Foto: Vincent Kessler / NTB scanpix

Norge dømt i to barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstolen

En polsk kvinne og en somalisk kvinne har begge vunnet frem i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

I to dommer som ble offentliggjort tirsdag formiddag, konkluderer en enstemmig domstol med at Norge har brutt menneskerettighetene. Sakene gjelder artikkel 8 om respekten for privat- og familieliv.

Siden desember 2015 har 35 norske barnevernssaker blitt tatt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Inkludert dagens to saker, er syv norske barnevernssaker avgjort hittil – kun to av dem har ført til frikjennelse for Norge.

Kvalitet

– Alle slike dommer betyr at vi må jobbe med kvalitet i beslutningene våre, sier statsminister Erna Solberg (H) tilNTB.

Hun sier det er viktig med enda høyere kompetanse for å sørge for at alle vedtak er juridisk riktige.

– Derfor er vi nødt til å jobbe med kvaliteten i barnevernet. Men alltid med hensyn til én ting, nemlig barns beste. Barn skal oppleve at en omsorgsovertakelse fra det offentlige skal være til noe bedre, sier Solberg.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skriver til NTB at saken skal gås gjennom nøye, i nært samarbeid med Regjeringsadvokaten.

– Barna og familiene som mottar hjelp fra barnevernet, er blant de mest sårbare i samfunnet. Derfor er det svært viktig at sakene blir forsvarlig behandlet og at barn og foreldre får god hjelp, mener Ropstad.

Ble nektet samvær

Dagens ene dom omhandler en polsk statsborger i 40-åra bosatt i Norge, ifølge Dagbladet. Den tre år gamle sønnen hennes ble plassert i fosterhjem på hemmelig adresse i 2012, og moren ble nektet samvær.

I den andre saken ble sønnen til en somalisk kvinne som kom til Norge som flyktning, tvangsadoptert etter først å ha vært i fosterhjem.

Her var det også en faktor at gutten ble plassert i en kristen familie, mens moren er muslim og ønsket at han skulle bli oppdratt i tråd med hennes religion. Kvinnen hadde bedt domstolen også vurdere om artikkel 9 om religionsfrihet var brutt, men saken er kun vurdert med tanke på retten til familie- og privatliv.

Tidligere dom

Retten viser til en dom mot Norge i høst og gjentar prinsippet om at myndighetene plikter å legge til rette for å gjenforene familier så raskt som mulig etter omsorgsovertakelse. Den sier også at der det er en interessekonflikt, skal myndighetene søke å finne balanse, men at barnets beste kan veie tyngre enn hensynet til foreldrene.

Selve omsorgsovertakelsen blir i liten grad berørt i de to sakene som nå er avgjort. I stedet kritiserer retten i Strasbourg de strenge begrensningene på samvær og mener avgjørelser som i praksis stanser alt fremtidig samvær – plassering på hemmelig adresse samt adopsjon – er tatt på for tynt grunnlag.

Delvis erstatning

Selv om Norge ble felt, har domstolen i en av sakene avvist krav om oppreisning. I den andre saken er kravet om oppreisning delvis tatt til følge, og staten må betale 25.000 euro.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder