HATEFULLE YTRINGER: Denne uken behandles to saker om hatefulle ytringer i sosiale medier i Høyesterett. Her er advokat Laila Kjærvik (t.v.), som representerer den tiltalte kvinnen i 70-årene og statsadvokat Kristine Herrebrøden (t.h.). Foto: Hallgeir Vågenes

Facebook-hets i Høyesterett: – Ser i ettertid at hun kunne brukt andre ord

HØYESTERETT (VG) Kvinnen i 70-årene kalte Sumaya Jirde Ali for en «korrupt kakerlakk» og ba henne «reise tilbake til Somalia».

Høyesterett skal i to saker denne uken for første gang vurdere om ytringer fremsatt på sosiale medier rammes av straffelovens paragraf om hatefulle ytringer.

Det var høsten 2017 at en 71 år gammel bergenskvinne la ut følgende ytring på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug»:

«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».

Bakgrunn: Facebook-hets mot Sumaya Jirde Ali opp for Høyesterett

Kommentaren ble skrevet under et innlegg fra en annen facebook-profil som omhandlet samfunnsdebattant og forfatter Sumaya Jirde Ali.

Jirde Ali har nå trukket seg tilbake fra offentligheten etter gjentatte ganger å ha blitt utsatt for grov hets blant annet i sosiale medier.

VG har tirsdag ikke lykkes med å komme i kontakt med Jirde Ali, og hun var heller ikke til stede under behandlingen av saken i Høyesterett.

TRUKKET SEG TILBAKE: Samfunnsdebattant og forfatter Sumaya Jirde Ali. Foto: Helge Mikalsen

– Politisk diskusjon

Kvinnen i 70-årene har ikke erkjent straffskyld i saken, men ble dømt i både tingretten og lagmannsretten for å offentlig ha fremsatt en diskriminerende eller hatefull ytring.

I Høyesterett forklarte kvinnens advokat, Laila Kjærvik, at kvinnen postet kommentaren i sinne og affekt fordi hun i innlegget tolket det som at Jirde Ali hadde kalt Sylvi Listhaug (Frp) for nazist.

Hun argumenterte også med at ytringen ikke rammes av den aktuelle paragrafen, og at den heller ikke har elementer av trusler.

– Hun er uenig i at det er en hatefull ytring hun har fremsatt. Hun anser det som en motytring til fornærmede i saken, og mener hun har lov til å ta til motmæle når en politiker blir angrepet.

– Hun mener det er en politisk diskusjon?

– Ja, det gjelder en debatt om innvandringspolitikk i forhold til Sylvi Listhaug er blitt kritisert for sin integreringspolitikk, sier Kjærvik til VG i en pause tirsdag.

VIKTIG AVGJØRELSE: Det er første gang Høyesterett skal vurdere om ytringer fremsatt i sosiale medier kan rammes av straffeloven. Her fra Høyesterett tirsdag morgen. Foto: Hallgeir Vågenes

les også

Er lei av hets – trekker seg fra arrangementer

– Ikke så godt gjennomtenkt

Kjærvik forklarte for Høyesterett at kvinnen mener uttalelsen var politisk motivert, og derfor etter tiltaltes mening beskyttet av ytringsfriheten.

– Hun beklager ytringen?

– Hun ser i ettertid at hun kunne brukt andre ord, men det er fremsatt i full fart og ikke så godt gjennomtenkt. Jeg vil påpeke at det er snakk om én ytring. Det er ikke snakk om mer enn én kommentar, som ble skrevet som et svar på et angrep mot Listhaug, sier kvinnens advokat til VG.

Les også: «Årets bodøværing» hetses grovt

Kjærvik mener det er viktig med en prinsipiell uttalelse fra Høyesterett om slike ytringer.

– Men jeg mener det må være rom for å gi en uheldig kommentar så lenge det ikke bærer preg av systematisk hets, og at man av og til kan uttrykke seg uten at det skal tillegges en slik mening.

– Er ikke folk flest klar over hvor det skillet går?

– Jeg tror det kan være litt vanskelig å forstå for mange. Spesielt også i form at av terskelen på internett er ganske mye lavere, og det er et nytt medium. Man må se i kontekst her for hvordan denne generasjonen bruker internett, sier Kjærvik.

les også

Solberg om behandlingen av Sumaya Jirde Ali: – Forkastelig

Prinsipiell uttalelse

Statsadvokat Kristine Herrebrøden sier påtalemyndigheten og riksadvokaten har vært særskilt opptatt av dette saksfeltet de siste årene:

– Vi ser derfor med glede frem mot at Høyesterett skal bidra til en rettsavklaring på dette feltet, både når det gjelder lovanvendelse; hva er straffbart og hva er ikke, også for straffeutmåling; hva er riktig straff for denne typen overtredelser, sier Herrebrøden til VG.

I dommen fra Gulating lagmannsrett fra juni i fjor står det følgende:

«Uttalelsen, slik den er lagt ut på Facebook, anser lagmannsretten isolert sett å ha et slikt meningsinnhold at den rent objektivt klart rammes som en kvalifisert krenkende ytring som er straffbar etter bestemmelsen. Den retter seg mot Sumaya Jirde Alis hudfarge og hennes etniske opprinnelse. Lest av en utenforstående leser på Facebook fremstår bruk av uttrykk som «fandens svarte avkom» sammen med «din korrupte kakkelakk» som både diskriminerende og hatefull i den sammenhengen ytringen er fremsatt».

les også

Kampen mot hatefulle ytringer må kjempes hver dag

Trakk seg fra offentligheten

Det var i 2018 at Jirde Ali valgte å trekke seg tilbake fra offentligheten.

– Det har strømmet inn med meldinger den siste perioden, og jeg er lei. Det tapper meg for energi – jeg har ikke noe overskudd til det nå, sa hun til VG i mars 2018.

I dommen fra lagmannsretten ble det understreket at retten ser på det som et demokratisk problem dersom hatefulle ytringer leder til at personer viker tilbake for å delta i det offentlige ordskiftet:

«Denne type ytring sammen med lignende ytringer Sumaya Jirde Ali har blitt, og blir utsatt for, har ført til at hennes «stemme» har stilnet av hensyn til hennes familie og egen helse», står det i dommen mot kvinnen i 70-årene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder