Julie M. Brodtkorb: – Bedre å varsle barnevernet én gang for mye, enn at et barn skal lide

Som mor i beredskapshjem har statsministerens
stabssjef sett på nært hold hva det kan gjøre med et barn å leve med voksne som ikke gir trygghet.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Ikke nøl med å varsle barnevernet hvis du tror et barn har det vondt, oppfordrer Brodtkorb.

– Det er mye verre hvis det er noe der, uten at noen reagerer, enn at det skulle komme en bekymringsmelding til barnevernet uten at det egentlig er noe å bekymre seg for, sier hun.

I lørdagens VG Helg og VG+ skriver stabssjefen ved Statsministerens kontor en kronikk om barn i beredskaps- og fosterhjem, basert på egen erfaring.

Brodtkorbs familie hadde et barn boende hos seg i en periode mens barnevernet vurderte om det skulle flyttes fra familien sin permanent.

Les Brodtkorbs kronikk: Stabssjef i et ventehjem

Flyttes ikke automatisk

Til tross for massiv kritikk av norsk barnevern, både internasjonalt og i Norge, har Julie M. Brodtkorb stor respekt for menneskene som jobber der.

Hun er ikke redd for at barnevernet skal gjøre overtramp mot familier når de mottar bekymringsmeldinger.

– Det mange av barna forteller, er at altfor få bryr seg. At altfor få voksne ønsker å se det de faktisk ser. Samtidig har mange av barna det til felles at de har hatt denne ene læreren, denne ene naboen eller denne ene treneren som orket å bry seg, og som meldte ting videre selv om det kunne ha en kostnad på kort sikt, sier hun.

Brodtkorp understreker at en bekymringsmelding til barnevernet ikke automatisk fører til at barn blir flyttet fra sin biologiske familie. Barnevernet prøver alle andre mulige hjelpetiltak først. Saken skal igjennom mange instanser før det går så langt.

– Det eneste som skjer er at barnevernet sjekker forholdene. Og det er bedre at de sjekker en gang for mye enn en gang for lite, sier hun.

Les også: Barnevern hylles for initiativ mot foreldrefyll i Syden

Selv om Brodtkorb mener at Regjeringen har gjort mye for de mest sårbare blant oss, har hun ikke problemer med å se at mye ennå mangler. I kronikken belyser hun noen av manglene i systemet.

«Det er imidlertid ingen regjering som kan levere på det som dog kanskje er det viktigste; handlekraftige nabogubber- og kjerringer som ikke snur seg vekk. Det må vi alle levere på. Det er en plikt» skriver hun i VG Helg og på VG+.

VG mener: Bedre fosterhjem styrker barnevernet

BRY DEG! - Det er ikke er ting eller reiser barn ønsker seg og trenger. Det er trygghet, at noen er passer på dem og at de får være en del av et fellesskap, sier Julie Brodtkorp. Foto: Tore Kristiansen VG

Behov for flere hjem

Jule M. Brodtkorb hadde aldri vurdert å bli fostermor eller beredskapsmor selv, før barnevernet ringte.

På spørsmål om hvorfor akkurat hun fikk en slik henvendelse, svarer hun generelt:

– Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo midlertidig eller varig, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Vi var et midlertidig hjem, og barnevernet var opptatt av at barnet skulle oppleve at det hadde sin vante hverdag i denne perioden.

Flere kjente fosterforeldre: Fabian Stang og Catharina Munthe

Behovet for beredskapshjem og fosterhjem er nærmest umettelig, ifølge Brodtkorb.

Dette bekrefer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.

– Behovet for fosterhjem øker hvert år, og jeg vil oppfordre alle til å vurdere om nettopp de er en familie som kunne passe som fosterhjem, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

I dag venter omtrent 350 barn på et nytt hjem. Det er spesielt eldre barn og ungdom, søsken og barn med etnisk minoritetsbakgrunn som venter på en ny start i et nytt hjem.

Trygghet viktigst

Det å åpne hjemmet for et barn som hadde hatt en tøff livssituasjon, har gitt Julie M. Brodkorb viktige erfaringer hun ikke ville vært foruten.

Det har fått henne til å bli mer bevisst på hva som er viktig i livet. Som da familien kom hjem fra ferie, og hun spurte barnet hva som hadde vært det fineste.

– Jeg trodde kanskje det var vannskliene. Men etter å ha tenkt seg om, sa barnet «husker du den gangen vi gikk sammen på gata og ikke hadde noe å gjøre, og alle var veldig glade, og så spilte vi kort på den restauranten ...» Da får du en sterk påminnelse om at det ikke er ting, reiser eller annet barn ønsker seg og trenger. Det er trygghet, at noen er passer på dem og at de får være en del av et fellesskap. Badeland er ikke så viktig.

Brodtkorb forteller at hele familien ble mer bevisst på hvor viktig et felles måltid hvor alle kan snakke om sin dag er. Og det å ha noen som sørger for at du har med matpakke, ber deg gjøre lekser og som heier på deg når du hopper tau eller sparker ball, slike ting som de fleste tar som en selvfølge i sitt hverdagsliv.

– Denne erfaringen tror jeg har beriket familien med en god porsjon ydmykhet for hvor forskjellig utgangspunkt vi mennesker har i livet. Barna har fått en erfaring som jeg håper bidrar til deres engasjement for mennesker rundt dem.

Oppgaven som beredskapsmor var krevende men aller mest berikende. Jeg er svært takknemlig for alt barnet lærte oss, sier Julie M. Brodtkorb.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder