- IKKE REDD: Anders Behring Breivik forklarte seg om terrorhandlingene i detalj fredag. Foto: AFP/Daniel Sanum Lauten

Breivik: - Jeg var ikke redd da jeg så politiet

(VG Nett) Da politiet pågrep Breivik, begynte han å kverulere om han skulle ligge på magen eller knærne.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Uten å foretrekke en mine forklarer han seg detaljert i retten om de drapene den skjebnesvangre dagen i juli i fjor.

- Jeg var ikke redd da jeg så politiet. En av dem sa at jeg skulle legge meg ned, den andre sa knærne. Så jeg svarte dem litt arrogant at de måtte bestemme seg, sier Breivik rolig.

Beskrivelsen av pågripelsen kommer etter halvannen time følelsesløs beskrivelse av drapshandlingene på Utøya. Noen etterlatte forlater salen mens han forteller om det grusomme angrepet.

LIVE: Følg rettssaken ord for ord i VG Netts direktestudio

- Husker de ti første minuttene

Han sier at etter de første skuddene husker han ikke mer enn ti minutter av de grufulle handlingene.

Gjerningsmannen forteller at han fortsatte oppover mot kafebygget, etter at han hadde drept flere personer ved hovedhuset på øya. Blant dem Monica Bøsei og politimannen Trond Berntsen.

Inne i kafebygget dreper han flere ungdommer, og forteller detaljert hvordan han skyter noen av dem flere ganger.

Han forteller at noen av dem sto helt paralysert og at dette overrasket ham.

VGTV: - Breivik er en menneskelig avgrunn

- Det har aldri vært vist på TV eller film, forteller han.

- Ante ingenting

Når Breivik snur seg blir han oppmerksom på en person som kommer mot ham.

- Jeg snudde meg og forsto ikke hvorfor det var folk igjen der da. En av personene kom mot meg med hevede armer. Jeg tok vekk hendene hans med den ene armen, og så skyter jeg ham, sier Breivik.

Han går ut etter å ha skutt å drept mange mennesker inn i kafebygget.

- Dere skal dø

Etter dette byttet han til riflen. Han forteller at han skjøt mot andre siden av teltplassen hvor flere forsøkte å rømme unna, men siktet ikke ordentlig. Han forteller at flere likevel blir skadet.

VGTV: Sammenligner Breivik med Hitler

- Så tar jeg oppfølgingsskudd, sier Breivik.

Massedrapsmannen beretter om grusomme detaljer i drapshandlingene ettersom han skyter flere og flere mennesker.

Breivik sier at han egentlig hadde planlagt å skyte færrest mulig, men heller skremme ungdommene ut i vannet hvor han antok at de ville drukne. Han hadde også vurdert å skremme dem ytterligere med det han kaller psykologiske våpen. Han skisserer et hakekors på brystet og psykologiske rop, som han kaller det.

- Jeg ropte ved to anledninger: Dere skal dø i dag, marxister. Det ropte jeg to ganger på teltplassen. Og folk fikk helt panikk, sier han.

Ropte «løp, løp»

Ifølge Breivik var han i en sjokktilstand allerede fra minuttene på bryggen, og klarer så vidt å fungere.

- Jeg tror jeg går etter den gruppen som går på kjærlighetsstien. Jeg ser det en gruppe som har stoppet opp - de har gitt opp å løpe og har lagt seg ned, forteller Breivik, før han beskriver hvordan han skyter dem.

VGTV: - Jeg avslørte at Breivik mangler empati

Deretter forteller han at han går sørover, og nærmer seg skolestua.

På dette punktet forteller også terroristen at det ville vært lett å overmanne han, hvis han ble overrumplet. Han turte ikke å ta seg inn i selve skolestua, men skjøt et par skudd mot bygget. Han var sikker på at hvis han gikk inn dit, ville han bli slått ned med en stump gjenstand.

Han bestemte seg for å gå tilbake til hovedhuset.

Brukte røykgranater

- Når man bruker ETA-stack, er dehydrering en av bivirkningene, så jeg hadde en camelback med væske i kofferten ved huset. Der hadde jeg også ammunisjon, sier Breivik.

Han forteller at det på et tidspunkt gikk opp for ham at sjansen for å treffe Gro Harlem Brundtland på øya var svært liten.

Breivik snakker med rolig stemme etter pausen, som han tilbrakte i et venterom bak rettssalen.

- Jeg gikk tilbake til huset for å hente mer ammunisjon. Der hadde jeg også diesel i to dunker, som jeg hadde tenkt å bruke til å tenne på bygg på øya. I ettertid har jeg forstått at diesel ikke er antennelig, så det var en tabbe. I alle tilfeller hadde jeg mistet lighteren, så jeg fikk ikke brukt dieselen.

I stedet kaster han en røykgranat mot vinduet i hovedhuset, men klarer ikke å knuse ruten.

Tenkte Delta var på vei

Mens Breivik går videre med ny ammunisjon, tenker han at politiet er på vei, og at skarpskyttere kan komme hvert øyeblikk. Han forsøker å holde seg i røyken fra granatene, slik at de ikke skal se ham.

Han snakker fortsatt med jevn og tydelig stemme. Han er vendt mot benken der statsadvokatene sitter, men vender ofte blikket ned mot bordplaten når han tenker tilbake til hendelsene 22. juli.

- Jeg hører noe fra bryggeområdet, så jeg går ned dit. Da ser jeg at det er en del båttrafikk der. Det er to-tre båter, og da ser jeg at det er noen AUF-ere til venstre for meg. Jeg tror at jeg treffer to av dem.

Han skyter mot båtene for å skremme bort de som redder ungdommer fra vannet. Breivik omtaler dem ofte som AUF-ere, han sier sjelden «personer» eller «mennesker».

FORKLARTE SEG: Etter 22. juli var Breivik med på en rekonstruksjon på Utøya, hvor han forklarte hvordan han gjennomførte de grusomme handlingene. Foto: Gisle Oddstad, VG

- Så går jeg opp mot kafébygget igjen, men jeg ser ingen der. Jeg går inn i kiosken og ser at det ligger en mobil på gulvet. Jeg tenker at jeg sikkert har fullført oppdraget mitt. Jeg har skremt hundrevis av folk på vannet, sier Breivik.

Ringer politiet på nytt

Han bestemmer seg derfor for å forsøke å ringe politiet.

- Jeg prøvde å finne min egen mobil først, men jeg trodde jeg hadde glemt den i den bilen ved Regjeringkvartalet. Jeg plukker opp den som ligger på gulvet og ringer og sier at jeg er villig til å overgi meg, forteller han.

Breivik sliter med å komme gjennom til politiet, telefonen er opptatt. Til slutt får han snakket med operasjonssentralen, og sier at han ønsker å overgi seg til Delta.

Han tror at avtalen med politiet er at de skal ringe ham opp på nytt, men telefonen kommer aldri. Breivik vet ikke at politiet ikke ser nummeret hans, fordi han har ringt utenom sim-kortet.

- «Hva skal jeg gjøre nå» tenkte jeg. «Er dette et vellykket oppdrag eller ikke? Siden de ikke ringer meg opp igjen, så har de ikke tenkt å la meg kapitulere så da kan jeg fortsette til jeg blir drept.»

Breivik forteller rolig om hvordan han går mot den såkalte Bolsjevika. Der skyter han flere personer.

- Jeg husker ikke, men Politiet har sagt at jeg skjøt noen der. Men jeg har egentlig ingen minner fra Bolsjevika, sier Breivik.

Han tar flere pauser nå enn tidligere, men stemmen er fortsatt fast og jevn.

- Jeg tenkte at jeg ikke måtte gå på den østlige siden, for da ville jeg bli skutt i hodet av en snikskytter. Så jeg går tilbake igjen, da følger jeg den øverste skrenten av øya mot pumpehuset.

Lurer frem ungdommer

Der treffer han flere ungdommer. Breivik nøler litt, fordi han er usikker på om han blander to forskjellige episoder.

- «Har dere sett terroristen», sa jeg, for å forvirre dem så de ikke løp. «Dere må komme hit, det er en båt som skal evakuere dere», sa jeg.

Breivik beskriver hvordan han drepte ungdommene som kom frem, før han ser seg om etter gjemmesteder der noen ungdommer kan være. Han ser personer i vannet, som han skyter mot med riflen.

På veien ned mot stien ser han ungdommer han har drept tidligere, og tenker at det han har gjort er grusomt.

- Jeg gikk opp til stien igjen og så tenkte jeg, «greit det er ingen som har ringt meg, så jeg skal prøve å ringe politiet en gang til».

Det er fortsatt opptatt på telefonen, og det tar lang tid før Breivik kommer gjennom.

- Igjen spurte jeg: «Kan dere sette meg til operasjonsansvarlig for Delta for jeg ønsker å overgi meg. Det var mye frem og tilbake. Så sa jeg: Greit, bare få tak i riktig person, så ringer du meg tilbake når du har det.» Så la jeg på.

Så etter gjemmesteder

Breivik fortsatte mot vestspissen av øya. Han gikk hele tiden og så etter naturlige gjemmesteder. På veien skyter han mot flere mennesker, både på land og i vann.

- Jeg så en gul båt, den så ut som en racerbåt, kjørte fra sydspissen mot gruppen som svømte. Jeg tenkte «dette er en utrykningsbåt, så jeg skjøt to skudd mot båten for å skremme den vekk.

Da han kommer til Kjærlighetsstien, hører han et helikopter. Han er sikker på at det er politiet, og vurderer om han skal skyte mot det.

- Så tenkte jeg «greit, nå er jeg hundre prosent sikker på at politiet må være på øya, og nå er det like før jeg blir drept av skudd fra en eller annen vinkel. Ønsker jeg virkelig å overleve dette her? Jeg kommer til å bli den mest forhatte personen i Norge, og hver eneste dag resten av livet kommer til å være et mareritt», forteller Breivik.

Han går tilbake mot kafébygget for å hente rustningen sin, slik at det skal være sikrere å overgi seg til politiet.

- Like øst for skolestua, ser at det er en gruppe på seks personer. I det jeg ser dem, tenker jeg: greit. Først vurderer jeg om jeg skal angripe dem eller ikke, så kaster jeg fra meg riflen, sier Breivik.

- Nå får jeg et skudd i hodet

Han tapper med pennen på bordet mens han snakker, og virker svært konsentrert.

- I ettertid så har jeg hørt at det var bevæpnet politi, og da tenkte jeg at nå... Jeg tror ikke jeg tenkte så mye da jeg var der.

Politiet brøler til Breivik. En av dem ber han legge seg ned på magen, den andre sier at han skal ned på knærne.

- Jeg var ikke redd i det hele tatt men tenkte «Hva skal jeg gjøre?» Jeg svarte litt arrogant overfor dem: «Skal jeg legge meg ned på knærne eller skal jeg legge meg ned på bakken?» Så tenkte jeg «kverulerer jeg mer nå, får jeg et skudd i hodet.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder