OMSTRIDT: AstraZeneca-vaksinen ble tatt ut av vaksinasjonsprogrammet i Norge etter at flere døde av en sjelden bivirkning.

Ukjent toppmøte om AstraZeneca: Norge ble kalt inn på teppet

Norge stilte seg på bakbena mot EU om AstraZeneca-vaksinen i fjor vår. Så ble de kalt inn på teppet.

Av 

Christian Thorkildsen

Publisert:

11. mars satte Norge AstraZeneca-vaksinen på pause. I dagene etterpå tikket det inn flere tilfeller med den livstruende kombinasjonen lave blodplater og uvanlige blodpropper.

At Norge snakket høyt om dette, var det ikke alle som likte, forteller nå overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk til VG.

– Internasjonalt møtte vi jo mye motstand. Vi ble kalt inn på teppet til EMA, altså det europeiske legemiddelkontoret.

Oppvaskmøtene dreide seg om at Norge var tidlig ute med å fortelle om pasientene som var innlagt etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen.

– De syntes vi gikk for tidlig ut med for dårlig grunnlag, og var redde for omdømmet til vaksineringen, sier han.

Hør VGs nye podkast om de dramatiske ukene da friske mennesker plutselig ble dødssyke:

AstraZeneca var vaksinen som skulle få store deler av verden ut av pandemien, blant annet fordi den er mye enklere å frakte og oppbevare enn Pfizer og Moderna.

TYDELIG: Sigurd Hortemo er overlege ved Legemiddelverket, som godkjenner hvilke vaksiner som kan brukes i Norge.

Her hjemme hadde 130.000 nordmenn, først og fremst helsepersonell, fått vaksinen innen myndighetene fikk stanset den. De fikk krystallklar beskjed om å oppsøke legevakt umiddelbart hvis de begynte å føle seg dårlige i dagene etter vaksinen.

De neste dagene fikk Rikshospitalet inn flere livstruende tilfeller, noe som satte i gang en kamp mot klokken for å finne svar og dermed riktig behandling.

18. mars gikk overlege Pål Andre Holme ut og sa at det var vaksinen som førte til disse sjeldne blodproppene hos ellers helt friske mennesker.

Litt rusten på det som skjedde? Se videoen fra pressekonferansen med Holme her:

– Anspent møte

Samme dag satt EUs legemiddelverk EMA og diskuterte Astrazeneca-vaksinen i timevis. Til slutt ble det konkludert med at de ikke ville ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige bivirkninger. Det var Norge uenig i, og tok derfor dissens, som eneste av 32 stemmer.

Og det er denne handlingen som førte til at Norge ble kalt inn på teppet noen dager etterpå.

Norge tar sjelden dissens i disse sakene. Og hvis det skjer, gjør de det sammen med andre land.

– Jeg vil tro det er første gang vi gjør dette som eneste land, sier Legemiddelverkets David B. Olsen til VG.

NORGES MANN: David B. Olsen ble kalt inn på møtet etter å ha tatt dissens fordi han mente de uvanlige blodproppene måtte inn på bivirkningslisten.

Olsen forteller om et høflig, men nokså anspent møte:

– Vi ble invitert til en diskusjon i EMA-systemet fordi de ville høre, for å si det på en pen måte, hvorfor vi tok dissens. Det var et interessant møte, sier han.

– Det er hyggelige folk som sitter der og man har et pent tonefall overfor hverandre. Men de mente nok at det var risiko for at vi kunne påvirke vaksinen i negativ forstand.

Helt konkret tror han det dreide seg om at for mye oppmerksomhet rundt saken kunne påvirke den europeiske vaksinasjonskampanjen negativt.

VG har forelagt kommentarene fra Hortemo og Olsen til EMA og spurt om de burde fulgt Norges råd tidligere. I en generell kommentar, svarer pressekontoret på e-post til VG:

«Arbeidet til PRAC (EMAs bivirkningskomitee, red.anm.), fortsatte i ukene etterpå, der vi samlet inn informasjon. PRAC anbefalte å legge til TTS (et annet navn på VITT-sykdommen, red.anm.) som en veldig sjelden bivirkning den 7. april 2021.»

FORMELT: EMAs Peter Arlett (f.v.), Emer Cooke, Sabine Straus og Marie-Agnes Heine under møtet der bivirkningene ble diskutert 18. mars.

– Vi var sikre i vår sak

Olsens inntrykk er at EU heller hadde sett at Norge fulgte det store flertallet og stilt seg bak deres konklusjon.

– De var nok irriterte over at vi tok en dissens i en sak som det var så stor medieoppmerksomhet rundt.

I saker av mindre betydning, stiller man seg ofte bak flertallet uansett. Men i denne saken mente vi at folkehelsen var viktigere enn en enighet, forteller han.

– Vi var sikre i vår sak, ellers hadde vi ikke satt dissens. Vi var fullstendig overbevist om at vi hadde rett.

I dagene og ukene etterpå kom det inn en rekke VITT-tilfeller i flere europeiske land. En rekke europeiske land stanset vaksinen. Storbritannia, fødelandet til AstraZeneca-vaksinen, valgte ikke å gjøre det.

Fem nordmenn døde av den alvorlige bivirkningen, som senere har blitt kalt VITT (vaksineindusert trombotisk trombocytopeni). Det betyr at 1 av 26.000 døde etter å ha fått AstraZeneca.

– Følte du selv på et dilemma rundt å advare mot en vaksine som trengs i store deler av verden?

– Nei, for jeg var helt sikker på sammenhengen. Vi ville ha den på bivirkningslisten så land kunne ta en egen vurdering om nytte og risiko. Men det er klart, jeg tok en runde med hele huset (Legemiddelverket, red.anm.) for å vite at jeg hadde støtte.

– Og igjen, vi fikk jo rett.

Publisert:

Relaterte artikler

  1. Legemiddelverket: – Dette er D-dagen

    Nå vurderer EUs legemiddelverk AstraZeneca-vaksinens fremtid.

Mer om

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Coronaviruset

Legemiddelverket

Moderna

Rikshospitalet

Pfizer

EU

Flere artikler

  1. AstraZeneca snakker ut om vaksinedrama – beklager til ofrene

  2. Pluss content

    Legemiddelverket: Medisinene som oftest gir alvorlige bivirkninger

  3. Full splid om EU på MDGs landsmøte – by og land strides

  4. Brygger opp til ny EØS-strid i LO - og på Stortinget

  5. Samferdselsministeren om lade-betaling: Tror staten må gripe inn

Fra andre aviser

  1. Er du fullvaksinert, kan du reise fritt i Europa. Dette bør du vite om du skal reise med barn.

    Bergens Tidende
  2. Det misbrukes som rusmiddel. For Petter var det veien ut av depresjonen.

    Bergens Tidende
  3. IEA venter ny rekord i installasjonen av fornybar energi i 2022

    Aftenposten
  4. EU-politikere etter E24-avsløring: Vil svarteliste Dubai

    Aftenposten
  5. EU politicians want to blacklist Dubai

    Aftenposten
  6. Nordstad Moen sliter etter covid-smitte i februar – dropper VM i juli

    Aftenposten

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no