GRANSKER: Erling Grimstad har lang fartstid som etterforsker av økonomisk kriminalitet, samt sjefsstilling i Økokrim. Nå er han privat gransker.
GRANSKER: Erling Grimstad har lang fartstid som etterforsker av økonomisk kriminalitet, samt sjefsstilling i Økokrim. Nå er han privat gransker. Foto: Advokatfirmaet Erling Grimstad

Tidligere Økokrim-sjef om terapeuter: Åpenbar mistanke om økonomisk kriminalitet

INNENRIKS

Erling Grimstad, tidligere nestsjef i Økokrim, mener de økonomiske forholdene som kommer frem i VGs avsløringer om terapiduoen Espen Andresen og Laila Mjeldheim, bør utløse en reaksjon fra skattemyndighetene.

Publisert: Oppdatert: 20.04.18 16:33

VG avslørte lørdag hvordan terapeuten Espen Andresen i årevis har tatt betalt i kontanter av sine klienter. Hans nære samarbeidspartner Laila Mjeldheim i Det Norske Kartselskapet har krevd inn penger for ham.

To tidligere klienter av Andresen, som begge samtidig var Mjeldheims ansatte i kartselskapet, stod frem og fortalte om pengepresset i addictologimiljøet.

I påsken avslørte VG hvordan tidligere klienter har blitt kontaktet av straffedømte torpedoer.

Bakgrunn: Rike på andres avhengighet

– Mistanke

Erling Grimstad er tidligere førstestatsadvokat, assisterende sjef i Økokrim og politietterforsker. I dag arbeider han som gransker av økonomisk kriminalitet.

– Hele dette sakskomplekset gir en åpenbar mistanke om økonomisk kriminalitet. Jeg synes det er trist å lese om eksempler på hvordan sårbare mennesker ser ut til å ha blitt håndtert som arbeidstakere og kursdeltakere, sier Grimstad til VG.

STOR OVERSIKT: Les alt om avsløringen!

Han mener det er stor sannsynlighet for at Skatteetaten kommer til å gjennomføre bokettersyn eller annen kontroll av selskapene som eies av Mjeldheim og Andresen.

– Det er vanskelig å se for seg at skattemyndighetene vil sitte rolige når de leser oppslaget i VG, sier Grimstad.

Skatteetaten: Notert

– Vi noterer jo oss oppslaget i VG, så får vi se. Medieoppslag er også en type tips for oss. De kan være årsaken til at vi ser nærmere på firmaer, sier Øivind Strømme, direktør for regionavdelingen i Skatteetaten, til VG.

Han vil ikke kommentere addictologi-avsløringen spesifikt.

– Generelt er det slik at det ikke trenger å være snakk om så store summer, før vi velger å gå inn i en sak. Det hender vi går inn i enkeltselskaper om det er i samfunnets interesser at denne typen firmaer blir sjekket i kortene. Dette er oppgaver som skattekrimenhetene våre utfører, sier Strømme.

– Spiller menneskelige hensyn inn i deres vurderinger?

– Generelt er det klart at firmaer som behandler sårbare mennesker, skal være enda mer aktpågivende enn om man selger vanlige kurs.

Strømme advarer på generelt grunnlag mot bedrifter som ønsker kontantbetaling.

– Firmaer som operer mye i kontant er vanskeligere å kontrollere med tanke på om det er betalt skatt. Vi vet også at firmaer som driver mye med kontantbetaling, har en større tendens til å bedrive økonomisk kriminalitet. I dag har alle kort og bank. Det er enkelt å betale digitalt og sporbart, og det er helt unødvendig å operere med kontanter, sier Strømme.

Terapeuten: Ingenting å skjule

Espen Andresen sendte VG en kommentar til denne saken i går kveld.

– Jeg har ikke noe behov for å kommentere meninger om mitt selskap basert på spekulative avisoppslag. Det viktige for meg er at vi forholder oss nøye til norsk lov og god forretningsskikk. Min bedrift har absolutt ingenting å skjule og samarbeider gjerne med respektive myndigheter dersom de skulle ønske dette. Forøvrig registrerer jeg at VG mot bedre viten igjen retter grunnløse beskyldninger mot meg og mitt selskap gjennom å videreformidle røverhistorier fra upålitelige kilder, skriver han.

Laila Mjeldheim har ikke besvart VGs gjentatte henvendelser det siste døgnet om denne saken.

Terapeutenes svar om torpedoer: Avviser alle anklager

– Plikt til å rapportere

Grimstad viser til en rekke paragrafer i straffeloven som han mener kan være overtrådt, blant annet bestemmelser om bokføring. Dessuten mener han at det er mistanke om lovbrudd på skatte- og avgiftsloven og aksjeloven.

– Pliktene som revisor, regnskapsfører og bankene har etter hvitvaskingsloven, gjør det sannsynlig at disse har plikt til å rapportere flere av de omtalte forholdene til Økokrims hvitvaskingsenhet, sier granskeren.

Grimstad påpeker også at informasjonen som fremgår av VGs artikkel setter søkelyset på revisor og regnskapsførers egen rolle og ansvar. Det kan være noe Finanstilsynet kan komme til å vise interesse for, ifølge Grimstad.

– Regnskapsfører, revisorer og banker som gjennomfører transaksjoner for disse selskapene har alle selvstendig plikt til å foreta undersøkelser av mistenkelige transaksjoner og rapportere som nevnt dersom mistanken ikke kan avkreftes. Kontanthåndtering som beskrevet i artikkelen, øker åpenbart risikoen for hvitvasking, ifølge Grimstad.

Brudd på rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven kan få alvorlige konsekvenser, påpeker han.

Grimstad mener, ut i fra sin egen erfaring, at skattemyndighetene eller andre kontrollmyndigheter finner ut langt mer enn media om de virkelig setter inn ressurser.

– Mediene har begrensede virkemidler og får sjeldent tilgang til regnskapsbilag og annen informasjon som er nødvendig for å finne ut hva som har skjedd i en virksomhet, sier han.

Vil vurdere eventuelle anmeldelser

Rune Skjold, leder ved finansseksjonen i Oslo politidistrikt, har også lest om de økonomiske forholdene i Det Norske Kartselskapet og Addictologi Akademiet.

– Politiet mener det er bra at VG og andre medier setter fokus på aktører i næringslivet som mulig driver utenfor de rammer og retningslinjer som gjelder i samfunnet, sier Skjold.

Han sier at politiet er avhengig av at regnskapsførere, revisorer, kontrollmyndigheter og finansnæringen, følger med og gjør jobben sin.

– Deres jobb går like mye på å veilede sine kunder og kontrollere at de regler og retningslinjer som gjelder for god drift av selskapene blir fulgt. Dette innebærer også varsling ved mistanke om mulig hvitvasking, tapping av selskaper, bedragerier, utpressing eller skatteunndragelser, sier Skjold.

Han forklarer at at det vanligste utgangspunktet for en etterforskning av økonomisk kriminalitet i Oslo politidistrikt, er en gjennomarbeidet anmeldelse eller varsling fra revisor, finansnæringen ved hvitvaskingsmelding fra bankene, eller for eksempel samarbeid med Skatteetaten.

– Dersom noen varsler eller anmelder forhold, må politiet sammen med påtalemyndigheten og kontrolletatene gjøre en vurdering av om sakene har straffbare forhold som skal etterforskes, eller om forvaltningsmyndighetene, som for eksempel Skattetaten, skal fatte beslutning om egne sanksjoner, sier han.

Oslo-politiet: Riktig å henlegge

VG har tidligere omtalt at politiet har mottatt 15 anmeldelser av sentrale aktører i addictologimiljøet. 13 er henlagt, mens to ligger på vent. Anmeldelsene har blant annet dreid seg om trusler.

Avhoppere og deres advokater har rettet sterk kritikk mot Oslo-politiet. Det har også VGs sjefredaktør.

Beate Brinch Sand, politiinspektør og påtaleleder i Oslo politidistrikt, skrev til VG i en lengre uttalelse før helgen, at de ikke er enige i kritikken. Sand skriver at «majoriteten av sakene (...) er sett i sammenheng med hverandre før beslutning om henleggelse.»

Les hele uttalelsen til Oslo-politiet om addictologi-anmeldelsene her.

– Påtalemyndigheten har på nytt gjennomgått alle anmeldelsene som er omtalt i forbindelse med Addictologi Akademiet, Det norske kartverket og personer i tilknytning til disse miljøene og mener at de henleggelsene som er besluttet er riktige, skriver Sand.

Etter å ha lest gårsdagens dokumentar om den økonomiske håndteringen i Mjeldheim og Andresens selskaper skriver Brinch Sand lørdag kveld:

– For at politiet skal kunne ta stilling til det som fremkommer, må personer som sitter på relevante opplysninger komme til politiet med disse. Personer som har nye opplysninger som ikke tidligere er blitt gjort kjent for politiet, bør også komme til politiet med disse. Det er vanskelig for politiet å ta en vurdering kun basert på det som fremkommer gjennom media.

Vil svare på spørsmål

Mjeldheim har tidligere omtalt VGs spørsmål om økonomi som «interne, forretningsmessige anliggende».

– Som nåværende ansvarlig, vil jeg på vegne av selskapet svare på eventuelle spørsmål fra vår statsautoriserte revisor og/eller skattemyndighetene som rette vedkommende, har hun tidligere uttalt til VG.

Les deres fullstendige tilsvar om VGs tidligere avsløringer: Avviser alle anklager

Taushetsplikt

VG har vært i kontakt med Det Norske Kartselskapets revisor, Nils Frode Johansen, som sier han har taushetsplikt. VG har ikke oppnådd kontakt med Gry Wigre, daglig leder i Joinyou AS, som er kartselskapets regnskapsfører.

Agder Revisjon, som står formelt oppført som regnskaperfører for Andresens selskaper, ønsket heller ikke å kommentere saken. Andresens selskaper er ikke revisjonspliktige.

Her kan du lese mer om