Bent Høie (H) vil ha nye regler for dyr behandling

Saken til kreftsyke Inger Stoltenberg (67), som ble nektet behandling etter å ha betalt immunterapi privat, bekymrer Bent Høie (H). Nå ber helseministeren ekspertene om råd.

Bent Høie varsler nå at han vil se på problemstillingen og har sendt et oppdrag til de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Senter for medisinsk etikk ved UiO, hvor han ber om råd.

I forrige uke skrev VG om Inger Stoltenberg (67), som har søkt om å få behandling med immunterapi gjennom unntaksordningen – men fikk nei. Hun har fått behandling privat og immunterapien har hatt god effekt. Så langt har hun betalt 920.000 kroner.

– Spørsmålet vi må finne svar på er hvordan det offentlige skal vurdere pasienter som har fått dokumentert effekt gjennom å kjøpe behandling privat, sier Høie.

Målet er å utforme en nasjonal standard for håndteringen av slike saker, forteller helseministeren.

Unntaksbestemmelsen ble innført i 2014 og gir leger mulighet til å søke om å få behandle pasienter med medikamenter som ikke er godkjent for deres diagnose, men hvor det er søkt om markedsføringstillatelse (se faktaboks). Legene kan for eksempel benytte seg av ordningen dersom en medisin ligger i kø for behandling i Beslutningsforum.

Høie: – Må ha en rask avklaring

Inger er en av flere enkeltstående historier VG har fortalt de tre siste årene. Noen av pasientene har fått nei på søknaden om unntak, mens andre har fått ja, avhengig av hvilket sykehus de har tilhørt.

– Denne saken reiser noen prinsipielle problemstillinger som vi må se nærmere på. Jeg har forståelse for pasienten sin situasjon, og jeg mener vi er nødt til å belyse hvor stor vekt dokumentasjon fra privat behandling skal ha å si i disse sakene, sier Høie.

Han har gitt mottagerne av oppdraget frist til 1. mai.

– Vi må få en rask avklaring. Prioriteringsmeldingen gir ikke et eksplisitt svar på problemstillingen – som blir mer gjeldende som følge av utviklingen mot mer persontilpasset medisin.

– Har du som mål å endre unntaksordningen?

– Når det er snakk om utprøvende behandling, er det helseforetakene som tar beslutningen. Hensikten er å gi offentligheten ett bedre grunnlag for å vurdere disse sakene.

– Krevende problemstilling

Stadig flere pasienter søker offentlige sykehus om å ta over behandling de har finansiert privat. Det er en helt ny og svært krevende problemstilling, sier professor, overlege og leder av Ekspertpanelet, Halfdan Sørbye.

Mange av disse søknadene faller utenfor unntaksordningen – fordi det ikke er søkt markedsføringstillatelse for behandlingen det søkes om. Slike saker omfattes av den såkalte «off-label»-ordningen.

Ordningen er ikke like kjent, og gjelder medisiner hvor det ikke er søkt om markedsføringstillatelser i Norge.

– Vi har til nå behandlet fem søknader fra pasienter hvor det søkes spesifikt om «off label» behandling. Noen av pasientene har betalt for behandling privat, har fått effekt av behandlingen, og vil ha en vurdering på om det offentlige skal overta behandlingen, sier Sørby.

Sørbye forteller at det er avdelingsleder i samråd med fagdirektør ved det enkelte sykehuset som avgjør «off label»-søknader i dag. Det åpner for enormt store forskjeller på landsbasis, mener han.

– Åpner for et todelt helsevesen

Ekspertpanelet har bedt om en avklaring fra helseforetakene om retningslinjer for når helseforetakene vil overta «off label»-behandling som har hatt effekt.

– «Off label»-behandling blir nok en økende problemstilling spesielt for sjeldne sykdommer og for immunterapi. Dette er ikke helt uproblematisk siden ikke alle har råd til privat behandling, samtidig er det viktig at de som har fått behandling privat og har klar nytte av en behandling, får denne videre, sier Sørbye.

Han får støtte fra professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk:

– Det er ikke klart hvordan denne ordningen skal praktiseres. Det er forvirrende selv for fagfolk, og pasientene blir ikke alltid informert om at ordningen finnes, fordi legene ikke vet om den. I dag fungerer «off label» som et slags vindu, hvor pasienter som faller utenfor unntaksordningen, kan få behandling, sier Solbakk.

Kreftforeningen: – Helt absurd

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, sier det er flere ting i Inger Stoltenbergs sak som frustrerer henne.

– Pasienten henvende seg til Ekspertpanelet for en anbefaling, og fikk råd om videre behandling. Disse rådene ble ikke fulgt, og det mener jeg er helt absurd, sier Ryel.

– Rådet ble etablert i 2018, og skulle fungere som en siste utvei for pasienter, når alt annet er prøvd. I de sakene hvor rådet konkluderer med at pasienten bør få behandling, synes jeg rådet skal følges. Slik det virker nå baseres avslagene ofte på sykehusøkonomi, og det blir å holde pasientene for narr.

Etter å ha lest flere av VGs saker om unntaksordningen stiller hun spørsmålet ved om ordningen er blitt så innsnevre at den ikke lenger gagner pasientene.

– Uansett hva pasienten gjør, virker det som om det butter imot. Det virker ikke som unntaksordning og ekspertpanel kommer pasienten til nytte.

Helseminister Bent Høie sier han ikke er kjent med at Ekspertpanelets råd ikke blir fulgt i de fleste saker:

– Ekspertpanelet er fremdeles såpass nytt, at det vil ta tid før vi får det fullstendige bilde. Dette er noe vi skal følge tett, sier Høie.