Her er Statoils gigantplaner

Publisert: Oppdatert: 26.11.17 12:15
INNENRIKS

OVER NORDSJØEN (VG) Statoil-sjef Eldar Sætre er i ferd med å forandre Statoil og bygge opp vindkraft som et nytt bein å stå på.

Vi sitter i en Widerøe Dash 8 turboprop, på vei over Nordsjøen. Hvitt og stridt hav, så langt øyet gidder å rekke. Sætre har tatt med VG for å fortelle om sitt fremtidige Statoil.

Han er blitt varm i trøya nå: Etter tre år i sjefsstolen, og nylig fornyet tillit fra styret, er han i ferd med å ta grep som vil endre den statlige giganten og gjøre den mindre oljeavhengig.

Vi er med ham til England, hvor han åpner selskapets hittil største vindmøllepark: Dudgeon, 67 vindmøller, som skal gi 402 megawatt strøm til 410 000 britiske husstander.

Kan gi strøm til hele Norge

Men det prosjektet er bare som en mølle i havet, sammenliknet med det han nå vil starte opp: Sætre forteller at de har bestemt seg for å begynne det praktiske arbeidet med en vindpark, som nesten er ti ganger så stor:

– Vi har bestemt at vi vil begynne planarbeidet med Doggerbank: Vi ønsker å bygge verdens største havmølle-park der, med kanskje tre hundre vindmøller, som skal gi 3 600 megawatt strøm til rundt 3,6 millioner husholdninger.

– Det er strøm til mer enn alle norske husholdninger, som det er rundt 2,4 millioner av?

– Ja, men dette er strøm som britiske husholdninger forhåpentligvis skal få nyte godt av. Vi har tre av fire lisenser på Doggerbank og har nå bestemt oss for å starte prosessen for å se om vi kan realisere prosjektet.

Han sier det er et stykke frem, Statoil har fått godkjent prosjektet for å delta i en budrunde, men må også vinne denne i konkurranse mot andre prosjekter.

– Verden største vindpark

– Vi har bygd opp så god kompetanse gjennom de vindparkene vi har bygget hittil, at vi har stor tro på at vi kan lykkes. Vi vil bygge verdens største vindpark. Samlet vil det utgjøre fem prosent av britenes elbehov.

Doggerbank, er ikke det et fiskefelt vi ble lei av å få værmelding fra på NRK radio i gamle dager?

– Jo, det var det første som slo meg også da jeg hørte at Doggerbank var et aktuelt havvindområde for britene. Jeg er stolt av at vi nå bidrar til at 40 prosent av britenes energi kommer fra gass. Og det var en milepæl da de her om dagen, for første gang siden den industrielle revolusjon, produserte energi uten at noe kom fra kull. Nå skal vår vindkraft forsterke den utviklingen.

– Ting vi kan

Han sier havparken de planlegger, skal dekke et område på størrelse med Vestfold og Akershus, tilsammen.

– Skomaker bli ved din lest, heter det: Dere kan bli møtt med at man ofte ikke lykkes å begynne et nytt eventyr og at dere bør holde dere til olje og gass?

– Vi har allerede nok erfaring til å si at vår kompetanse innen olje og gass til havs, er så lik den kompetansen som trengs for vindmøller. Vi snakker om så store møller at de faktisk kan sammenliknes med en plattform: Vi tar med oss vår materialteknologi, logistikk, kjettingfester, drift og vedlikehold: Ting vi kan, som i sum gir oss store fordeler innen havvind-industrien.

De fleste havvindparkene ligger nær land og er forankret i bunnen. Statoils Hywind-vindpark utenfor Skottland er verdens første flytende på større dyp.

– Best i verden

Sætre får både pund og euroer i øynene når han forteller om potensialet og ambisjonene.

– Grensen for bunnfaste installasjoner går på rundt 60 meter. Det gir anslagsvis 80 prosent markedspotensial for flytende møller.

– Du ser for deg at mølleparkene fjernes fra kysten og legges lenger til havs?

– Ja, da fjerner du mulige konflikter med interesser på land: De havner utenfor folks syn. Ingen andre i denne bransjen har bedre kompetanse på store dyp enn Statoil. Vi har ambisjon om å forbli best i verden på flytende møller og potensialet er enorm.

– Sammenliknet med olje og gass: Hvor store inntekter kan havvind gi dere?

– Vi har som ambisjon å investere 100 milliarder kroner i lønnsomme fornybare prosjekter til 2030. Trolig mest vind, men vi ser også på sol. Risikoen innen havvind er mindre enn for olje og gass og kostnadene er presset kraftig. Vi jobber utifra at vi innen fornybar energi skal ha en reell avkastning på 9-11 prosent.

– En tier pr. 100 kroner omsatt?

– Ja, det er en god avkastning utifra risikoprofilen, sier han.

Avkastningen for olje og gass varierer, men er mye høyere, på grunn av risikoen som svingningene i oljeprisen utgjør. Statoil opererer med 25 prosent avkastning på de olje- og gass-prosjektene de nå bygger og skal starte før 2022, basert på en oljepris på 70 dollar fatet.

Han har sine tre første toppsjefsår i stor grad gått under radaren til folk flest. Han har styrt Statoil-skuten uten å gjøre så mye ut av seg.

Men selskapets vindsatsning er under hans ledelse i ferd med å gjøre oljegiganten grønstripete.

– Statoil og havvind er god match og vil i fremtiden gi oss en grunnmur uavhengig av olje og gass, som på norsk sokkel begynner å bli moden, sier han.

– Du planlegger for olje- og gassalderens slutt?

– Nei, verden vil trenge olje og gass i mange tiår, men det er smart å ha flere bein å stå på.

– Gjør det ikke for å redde klimaet

Han varsler i dag at de vil la olje og gass ligge og at de ikke vil prioritere leting i de nordligste delene av Barentshavet.

Men først vil han forsikre seg om at det er pengene som rår.

– Det er fint at vindmøller er bra for klimaet, men vi går ikke inn i fornybar energi for å redde klimaet - men for å tjene penger. Den vurderingen legger vi også til grunn for vår leting i Barentshavet: Vi vil ikke lete i deler av de nordlige områdene, fordi risiko og kostnader ved eventuell utvinning, blir for stor.

– Det er ikke riktig

– Dere har i de to første av tre planlagte boreprogrammer i Barentshavet, knapt har funnet olje og gass: 10 av femten planlagte boringene er gjennomført?

– Det er ikke riktig; vi har gjort funn som samlet sett vil gjøre våre investeringer lønnsomme. Men det er en skuffelse at vi ikke har gjort større funn. Men etter 37 år i bransjen, så vet jeg at leting dreier seg om tålmodighet og utholdenhet. I Nordsjøen ble det boret 33 brønner før de fant olje.

–Hvis dere ikke finner store funn i Barentshavet i den tredje og siste planlagte fasen neste år; vil det øke presset på at dere må få slippe til utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

– Ja, i den forstand at Norges olje- og gassvirksomhet vil gå ned etter 2022, fordi vi ikke har noen store, nye prosjekter etter den tid. Jeg mener det er på tide at politikerne fatte en beslutning om konsekvensutredning utenfor Lofoten og ikke lenger skyve en endelig beslutning foran seg. Det har vi ikke tid til, hvis vi skal kunne videreføre norsk olje- og gassvirksomhet etter 2022:

– Selv med et vedtak om å konsekvensutrede områder utenfor Lofoten, vil det ta mange år før eventuell utvinning kan skje.

Les: Vil verne Lofoten

– Kull mye verre

– Er det områder du mener bør ligge, også på norsk sokkel?

– Ja, det vil det kunne være. Men norsk sokkel bidrar med mye gass og lettere olje som kan produseres med lave utslipp. Mye tung olje og oljesand bør ikke bli tatt opp og produsert. Forøvrig så er kull mye verre, det er den som virkelig vil gi klimaeffekt å utfase.

Les: Dette må Norge kutte

– Ikke hvis dere får gjennomslag for fange og lagre CO2: Da kan man gjøre det også med kull?

– 45 prosent av utslippene som kommer fra energisektoren, kommer fra kull og skal målene fra Paris-avtalen nås, må kull byttes ut.

– Og skal vi nå de samme målene, så må vi også fange CO2 fra industriproduksjonen og lagre CO2. Statoil har engasjert seg fordi vi kan bidra til lagring av CO2. Vi kan også lagre for andre land. Norge kan bli verdensledende innen fangst og lagring av CO2, men da må vi komme i gang.

– Da hjelper det ikke at regjeringen har redusert bevilgningene til videre studier av fullskala demonstrasjons­anlegg for CO2-håndtering fra 360 millioner kroner i år til 20 millioner kroner neste år?

– Unik mulighet

Han leter et sekund eller to etter sine ord, nå og ender forsiktig formanende:

– Norge har en unik mulighet til å dytte verden videre i denne saken og politikerne bør benytte anledningen. Jeg er optimist og tror politikerne i Norge vil samles om å videreføre det prosjektet.

– Dagens nordmenn har hatt griseflaks: De vokser opp i ett av verdens mest demokratiske og fredfulle land, i en tid da oljeinntektene er på sine høyeste. Hvordan ser verden ut for dagens tiåring når han eller hun er 60 år?

Les: Jobbene som forsvinner

– Jeg vokste som ung opp med hullkort og IBM–skrivemaskin var det beste du kunne få: Verden forandres fort og det er umulig å spå så langt frem. Men det er viktig at oljeformuen også kommer nye generasjoner til del. Til de unge vil jeg anbefale å satse på realfag og digital kompetanse. Det kan lønne seg.

Denne artikkelen handler om