FØDT PÅ VEIEN: 400 kvinner opplever å føde på vei til sykehuset. Mette Fagervik vet ikke hvordan det er å føde på sykehus, hun har nemlig født begge sine to barn på  veien.
FØDT PÅ VEIEN: 400 kvinner opplever å føde på vei til sykehuset. Mette Fagervik vet ikke hvordan det er å føde på sykehus, hun har nemlig født begge sine to barn på veien. Foto: Privat

Går hardt ut mot fødselstilbudet: – Finnes ingen bevis på at sentraliseringen har gjort fødsler tryggere

INNENRIKS

Jordmødre mener føde- og barseltilbudet i Norge blir nedprioritert. De er svært bekymret for konsekvensene.

Publisert: Oppdatert: 27.02.18 11:18

Mette Fagervik (33) er en av 400 som opplever transportfødsel årlig. Hun har to barn og begge ble født på vei til sykehuset – en i helikopter og en i ambulanse.

– Det er ikke alle som er så heldige at de har uproblematiske fødsler. Hadde det vært noe, hadde det mest sannsynlig ikke gått så bra, sier hun til VG.

Familien bor i Ulvsvåg, som gjør at det er tre timer til nærmeste fødeavdeling i Bodø.

– Det er ikke så uvanlig her med transportfødsler. Jeg vet om mange, forteller hun.

Etter den første omgangen med transportfødsel hadde Fagervik planlagt å reise til Bodø i god tid før andre fødsel. Men det gikk ikke etter planen da Arne Magnus (2) ble født to uker før termin.

I hardt vintervær måtte de sette full fart mot nærmeste fødeavdeling over 20 mil unna. Det rakk de ikke, og Arne Magns ble født på E6 i Ballangen kommune.

– Hvis jeg skal ha en til hadde det vært fint å prøve å føde på et sykehus, sier hun.

400 transportfødsler i året

Sentraliseringen av sykehus har ført til at det er lengre avstander mellom fødeavdelingen. Får noen kan dette få fatale konsekvenser mener lederen i Jordmorforbundet.

– Norge har vært et foregangsland med lav spedbarns- og mødredødelighet de siste tiårene. Nå må vi ikke sette dette i spill med å bygge ned jordmortilbudet på sykehusene og kommunene.

Hun er svært bekymret for utviklingen.

– Tallene fra Medisinsk fødselsregister viser at i Norge føder rundt 400 kvinner årlig ufrivillig før de når fram til kvalifisert fødselshjelp. Det er nesten dobbelt så mange som i 1980.

– Sentraliseringen skulle gjøre fødsler enda tryggere. Det finnes ingen bevis for at det har skjedd.

Jordmormangel

Schjelderup forklarer at det er 60.000 gravide hvert år som må dele på 360 kommunejordmødre.

– Barseloppfølgingen presses nå i ekspressfart ut til kommunene, på tross av at de slett ikke har nok jordmødre ansatt til å møte behovet.

Øker risikoen

Hilde Engjom ved Universitet i Bergen har forsket på kvinners reiseavstand til fødeinstitusjon.

– Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn.

Hun påpeker at Norge i 2009 hadde færre fødeinstitusjoner med akuttfunksjon enn beregnet behov ut fra folketall, dersom man legger til grunn veiledning fra Verdens helseorganisasjon.

– Antall fødeinstitusjoner i Norge ble redusert fra 95 til 51 fra 1979 til 2009, i samme periode fant vi en doblet risiko for ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon.

Skeptisk

Liggedøgn etter fødsel har blitt redusert fra ra 3,7 døgn til 2,7 døgn i løpet av ti år ifølge tall fra Folkehelseinstituttet, skriver Dagsavisen.

Flere sykehus er i planlegging med å redusere dette ytterligere.

– Haukeland som har planer om å innføre seks timers liggetid, sier leder i barnelegeforeningen Ketil Størdal.

Han er svært skeptisk og forteller at det er viktig å holde øyne med både barn og mor de første døgnene etter fødsel.

– Førstegangsfødende er mer sårbare enn dem som har fått barn før, så de burde passes ekstra på. Med tanke på barna handler det spesielt om ernæring og at amming kommer i gang. I tillegg er det gulsott, infeksjoner og medfødte hjertefeil som kan ta noen dager før det kommer eller at man oppdager det.

Tar bekymringene på alvor

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, forteller at de tar bekymringene på alvor, men hun mener at det ikke er riktig at fødetilbudet i Norge reduseres.

– Det pågår ingen aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner under vår regjering. Vi har et godt fødetilbud, og brukerundersøkelser viser god tilfredshet med fødetilbudet. Nyfødt- og mødredødeligheten er svært lav i Norge, og har vært synkende, skriver Erlandsen i en e-post.

Hun er uenig i at transportfødsler er økende.

– Tall fra Medisinsk fødselsregister viser en tilsynelatende økning i antall transportfødsler, men det har sammenheng med at registeret har rettet opp tidligere feil i meldesystemet.

Statssekretæren er klar over at det er mangel på jordmødre.

– Det er helsestasjonene som har ansvaret for oppfølging i barselperioden, og også andre yrkesgrupper som helsesøstre, har en viktig rolle her. Vi er godt i gang med å bygge opp tilbudet i kommunene, og det har vært en betydelig økning i antall jordmorsårsverk de siste årene.

Hun påpeker at i budsjettet for 2017 og 2018 ble helsestasjonene styrket med over 1 milliard kroner, blant annet for å gi et bedre barseltilbud i kommunene.

Her kan du lese mer om