TELEFON PÅ VEGGEN: Eskil Hamlot og Bietiel Afewerki  sjekker inn på mobilhotellet
TELEFON PÅ VEGGEN: Eskil Hamlot og Bietiel Afewerki sjekker inn på mobilhotellet Foto: Andersen, Cicilie S.

Forsker: – Mobilen bør ut av skolen

Publisert:
INNENRIKS

Smarttelefonen bør ut av ungdomsskolen, mener forsker Yvonne Fritze. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener det må være opp til hver skole å avgjøre. Alstad ungdomsskole i Bodø har valgt å være helt mobilfri.

Det finnes ingen nasjonale regler for hvorvidt det skal være lov eller ikke å ha med mobil i timen. Det er skoleeierne som bestemmer og eierne er den enkelte kommune, som igjen kan delegere ordensreglementet til den enkelte skole.

Dermed blir utslagene forskjellig. I Grimstad kommune er det mobilforbud på ungdomsskolene. Litt lenger sørover, i Kristiansand, er det opp til læreren å bestemme om de kan brukes ikke bare i friminuttet, men også i timen.

– Vi kunne hatt mobilen på vinteren. Så kunne vi lekt på sommeren, foreslår ungdomskoleelev Beate Børstad Jacobsen på Alstad ungdomsskole.

Ballen er på vei ned i fjæra, og ballplassen er fremdeles fylt av biler istedenfor spillende ungdom. Men jentene koser seg innenfor den lille sirkelen de har dannet, for sola har tatt grep om sommersesongen på Alstad ungdomsskole. De savner ikke mobilen. Uten mobilen blir det sosialt.

I fem år har ungdomskolen i Bodø hatt diskusjonene som går som en farsott over skole-Norge for tiden: Skal skolen vår være mobilfri?

– Noen blir sure over mobilfri skole. De bryter opp skapet der telefonene ligger, leverer dem ikke inn og er skeptiske. De fleste hadde latt den ligge sekken uten forbud, men barnepass-mentaliteten fører til negative holdninger, mener Maria Veiåker Hansen i 10. klasse.

Telefon i timen

87 prosent av 9-11-åringer har egen smarttelefon, og så godt som samtlige 15-16-åringer har sin egen, viser 2018-tall fra Medietilsynet.

På barneskolene er mobilen stort sett pakket ned i sekken. Det er på ungdomsskolene slagene står. Skal den være i sekken, i en kasse eller i et mobilskap gjennom hele dagen? Eller skal elevene få bruke dem i undervisningen, eller i friminuttet?

Utdanningsforbundet, som organiserer de fleste lærerne, har ingen innsigelser på måten det organiseres.

– Det trengs ingen nasjonale retningslinjer. Vi mener at det må være opp til lærerne og ledelsen på skolen å avgjøre om elevene får bruke mobil på skolen. Det er naturlig at det avgjøres i samråd med elevråd og foreldreutvalg, sier Steffen Handal, leder i Utdanningforbundet.

Dermed er det lov å jobbe med musikk på øret på noen skoler, eller til ta den frem om det skal være kahoot, mens den ved andre skoler er helt ute av undervisningen.

Mobilreglene må være nedfelt i skolens ordensreglement, som er ment å trygge både undervisningen og miljøet.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner ser ingen behov for nasjonale retningslinjer om bruk av smarttelefon i skoletiden.

– Vi hverken kan, eller skal, detaljstyre alt fra staten, sier han.

Han ser imidlertid utfordringene smarttelefonen kan by på.

– Mange elever forteller meg at det blir mer sosialt på skolen når ingen bruker mobil i skoletiden. Samtidig er det viktig at skolen forbereder elevene på å håndtere utfordringer nå og senere i livet, og her er digital dømmekraft avgjørende.

Ønsker forbud

Forsker ved Høgskolen i Innlandet, Yvonne Fritze, er ikke enig med ministeren.

I fjor kom hun og kollegene Geir Haugsbakk og Yngve Nordkvelle med rapporten «Digitale forstyrrelser i skolen -erfaringer med begrensninger av elevers mobilbruk.»

Undersøkelsene ved to skoler viste at skjerpede regler for mobilbruk reduserte omfanget av forstyrrelser. Samtidig fikk skolene satt sosial inkludering på dagsorden.

– En ting er en engelsk undersøkelse som viser at skoler som har innført strenge regler for mobilbruk, har fått bedre faglige resultater. En annen ting er at når elever gjemmer seg bak skjermene er det ikke lett for skolen å fange opp hvem som blir sosialt ekskludert og hvem som sliter sosialt. Først når telefonene er borte er det mulig å gjøre noe med det, forklarer Fritze, som er førsteamanuensis i pedagogikk.

Fritze tror ikke et nasjonalt forbud av mobil på skolene vil komme med det første, men peker på utviklingen i andre land, som Frankrike, der det er totalforbud av mobil.

– Jeg tror vi må ha mange små kamper. Først på den enkelte skole, så i den enkelte kommune – før det eventuelt vil komme nasjonale regler som begrenser bruken.

– Synes du bruken bør begrenses?

– Ja. I undervisning der den ikke skal brukes faglig, bør den være borte. I friminuttet bør den også være borte. Skoleelever tåler å være sammen med klassekamerater, og har godt av å vente med sosiale medier til de kommer fra skolen.

Skolen som har prøvd seg frem

På Alstad, ungdomsskolen i Bodø, har de prøvd ulike løsninger for å få kontroll på elevenes bruk.

– Vi var alle enige om viktigheten av digital bevissthet. I mange år har vi hatt mobilfrie perioder for å øke bevisstheten, men nå trenger vi mer enn det. Mobilen tar for mye av elevenes energi. Nå er Alstad ungdomsskole mobilfri, slår rektor Erling Eiterjord fast.

De siste fem årene har skolen hatt mobilfrie måneder, mobilfrie år og mobilfritt på enkelte trinn. Foreldrenes samarbeidsutvalg (FAU) har ønsket seg mobilfri skole lenge.

Da elevene som gikk ut i fjor, også gikk inn for mobilfri skole, ble det fart i sakene. Elevrådet ønsket at mobilen skulle pakkes bort. Ikke bare i undervisningen, men også i friminuttet.

– Vi gjorde det fordi folk satt på telefonen i alle pausene. Vi fikk rett og slett ikke noe ut av det som skulle være sosiale frirom, forteller elev Steffen Sjøhaug (17).

– Når det ble mobilfritt gledet jeg meg til pausene. Vi spilte fotball, minnes han.

– Og spilte kort. Det gikk i president, supplerer Ida Evjen.

Steffen og Ida er første års elever på videregående og ser klar forskjell på egne mobilvaner og praksisen hos elever fra skoler som er vant til å ha mobilen tilgjengelig i alle friminutt. Sistnevnte sliter med å løsrive seg.

– Det er klart mobilfri skole er omdiskutert, påpeker rektor Eiterjord.

– For oss ble det en forandring da alle elevene fikk Ipad av skolen. De fikk mulighet til å jobbe digitalt på skolen, uten å bruke mobilen. Du kan selvfølgelig ha sosiale medier og se Youtube på Ipaden også, men det blir likevel mer sosialt når fem-seks gutter sitter rundt en skjerm og ser sammen, enn når hver enkelt sitter for seg selv med nesa nedi mobilen.

Test deg selv: Er du mobilavhengig

Elevprotest

På Alstad ungdomsskole får ikke argumentene umiddelbar støtte blant 10.klassingene.

– Dette er skikkelig tull. Vi sitter og glor på Ipaden isteden, og telefonen gidder vi ikke levere inn, sier Rasmus Solvang Øverland.

I enden av bordet durer Youtube-videoene på Ipaden. Seks par gutteøyne følger bevegelsene på skjermen. En klapper seg på magen. Mobilen er gjemt i bukselinningen.

Mobilhotellet ble installert i klasserommene i høst. I enkelte klasser leverer nesten alle inn mobilene, mens det i andre er det langt under halvparten.

Elevstua i andre etasje har blitt laget for at elevene skal være sosiale og ha det hyggelig i lag. Det er salg av litt mat og drikke, bordtennis og fotballspill. Skolen har også kjøpt inn kort og brettspill. Det er viktig å fylle tomrommet som oppstår når «leketøyet» forsvinner. Jentene sitter på høye barkrakker og fletter håret på hverandre. Gutta er på Ipaden.

– Egentlig handler protesten mot mobilforbudet om å ikke bli bestemt over, påpeker Emilie Storvik i 10.klasse.

– At vi ikke kan få avgjøre hva vi skal bruke friminuttene vår til selv.

Hun og Maria Veiåker Hansen husker godt hvordan de gledet seg til å begynne på ungdomskolen for tre år siden. Det gav mer ansvar -og frihet. Der var det lov å bruke tyggis, det var lov å gå til butikken i pausen -og det var lov å bruke mobil.

De første årene praktiserte skolen mobilfri perioder for at elevene skulle bli kjent med hverandre og for å øke bevisstheten om bruk. Det kunne være en måned eller to før de igjen fikk bruke telefonen i løpet av skoledagen. Så ble det helt stopp.

Etter tre år med mye sosial aktivitet hevder 10.klassene at de kjenner hverandre godt nok og ikke må tvangssosialiseres lenger. Bruk av apper som førte til nettmobbing mener de også at de har vokst ifra.

– Vi hører hva dere sier, men både elevrådet, FAU og vi lærere gikk inn for mobilfri skole i fjor. Vi kan ikke gjøre om dette hvert eneste år, argumenterer rektor Eiterjord.

Motreaksjonen kommer

Førsteamuensis Fritze mener skolene har vært for teknologi-optimistiske. De har ikke forutsett utfordingene som kommer med skjermbruken.

– Men restriksjonene kommer nå. Over hele verden ser de at dette blir et problem, sier forskeren som nylig har besøkt Sør-Korea der nettavhengighet er et stort problem blant barn.

Elevrådsrepresentant Vilde Mikalsen begynte på Alstad ungdomsskole i høst. Hun husker de første ukene på den nye skolen – da 100 nye, spente, men også usikre, elever entret Alstad ungdomsskole. Det var mange som skulle ønske de hadde en mobil å skjule seg bak.

– Vi i åttende klasse føler et mobilpress fra alle kanter. Er telefonen bra nok? Har vi de rette appene? Får vi den responsen vi ønsker fra andre. Jeg personlig synes det er godt den er borte, sier hun.

Men det er ikke slik at et gode som telefonen kan fjernes, uten at andre tiltak settes inn. Rektor er smertelig klar over det. Derfor er det flere sosiale elev-arrangementer hver eneste høst. Elever som er litt ekstra sjenerte og bruker telefonen til å skjule seg bak, får ekstra oppfølging. Det har hatt sin positive virkning, mener lærerne. Det mener Vilde også. I vinter bestemte hun og venninnene at bursdagen de var invitert til skulle være mobilfri. Det ble så mye hyggeligere.

På vei til butikken drar Thea Mikalsen (13) opp telefonen. Hun leverte den ikke på mobilhotellet. Hun hadde den i lomma.

– I langpausen kan vi dra hjem. Da kan jeg ringe til mamma og pappa for å få penger til å gå i butikken. Så kan jeg sjekke telefonen. Snap, Insta, Facebook, og svare om jeg får snap.

– Hva sier du når lærerne ber deg levere telefonen?

– Nei, sier jeg. Så lager de ikke så mye bråk om det. Jeg får sitte bak boka med telefonen.

Hva tenker du de andre elevene føler når de har levert inn?

– Jeg vet ikke. De sier ihvertfall ingenting.

VGs nye mobilundersøkelse: Halvparten av oss føler seg mobilavhengig

Her kan du lese mer om