DREPT: Det var Bjørg Marie Skeisvoll Hereid som ble drept i Haugesund i forrige uke.

DREPT: Det var Bjørg Marie Skeisvoll Hereid som ble drept i Haugesund i forrige uke. Foto: Privat/politiet / NTB scanpix

Politistasjonssjef om gjengangerne etter drapet på Bjørg Marie (67): – Man blir jo motløs

48-åringen som er siktet for drapet i Haugesund, mener han er utilregnelig. Politistasjonssjefen ønsker nå en debatt om hvordan samfunnet skal håndtere kriminelle gjengangere med rus- og psykiatriproblemer.

– Man blir jo motløs, sier politistasjonssjef Edgar Mannes til VG om drapet på Bjørg Marie Skeisvoll Hereid (67).

Politiet i Haugesund har kjent til mannen som ble pågrepet for drapet på Vår Frelsers Gravlund i nesten hele hans liv. Han har også vært til behandling på psykiatriske institusjoner en rekke ganger.

Politiadvokat Thor Buberg opplyser til VG at mannen ikke erkjenner straffskyld for drap.

– Han har knyttet seg til handlingen, men han mener han er utilregnelig. Politiet har kontroll på en øks, men det er for tidlig å si 100 prosent at det er den gjenstanden som ble brukt, sier Buberg, som ikke vil kommentere om det var vitner til selve drapet.

– Utilstrekkelighet

Politistasjonssjef Mannes anslår at Haugaland-politiet håndterer inntil 10 personer i kategorien farlige gjengangere med rus- og psykiatriproblemer. De fleste tilhører samme miljø.

Tre av disse er til sammen anmeldt for 352 forhold. Forholdene spenner over mange kriminalitetstyper, men noen typiske er:

  • Vold og trusler
  • Vinningskriminalitet
  • Narkotika
  • Kjøring i ruset tilstand

PÅGREPET: Her blir 48-åringen, som er dømt 22 ganger tidligere, pågrepet av politiet. Nå er han siktet for drap. Han nekter straffskyld fordi han mener han er utilregnelig. Foto: Tipser

– Man kjenner på utilstrekkelighet og at man ikke når frem til tross for et enormt ressursbruk fra det offentlige gjennom mange år. Vi kommer i en del tilfeller til kort når det gjelder oppfølgning, sier Mannes.

Politistasjonssjefen kan ikke uttale seg om den pågående etterforskningen mot 48-åringen, men mener at drapssaken viser et behov for en debatt:

Hvordan kan man best mulig håndtere og hjelpe kriminelle gjengangere med rus- og psykiatriproblemer, samtidig som man trygger samfunnet mot personer som kan være farlige?

Mer tvang?

Mannes mener at lovverket kanskje må endres for å trygge samfunnet mot enkelte gjengangere, også de som ikke er ansett for å være utilregnelige og ha en alvorlig sinnslidelse.

Han tror at man i større grad kan ta i bruk de virkemidlene man allerede har for å følge opp gjengangerne, men han mener det er aktuelt å diskutere om disse menneskene i større grad bør kunne utsettes for tvang.

– Vi må diskutere om personer med gjentagende kriminell atferd, som har rus- og psykiatriproblemer, må utsettes for noe mer tvang. Det bør ligge sanksjoner bak å ikke ta imot behandling, sier Mannes.

les også

Haugesund: Anbefalte tvunget psykisk helsevern for drapssiktet i 2017

Han tenker ikke bare på innelåsing på institusjon, men særlig strengere oppfølging rundt at personene møter til behandling.

Mange av gjengangerne med rus- og psykiatriproblemer er storforbrukere av behandlingstilbud i psykiatrien. Politistasjonssjefen vedgår at mer tvang kan innebære flere politioppdrag. I 2015 registrerte Haugaland-politiet 596 forhold i kategorien «psykiatri». I 2018 var det økt til 751.

– Det er ikke alltid de vil ta imot tilbudet. Hvordan sikrer vi oss at de faktisk følger opp et behandlingstilbud så de får den hjelpen som trengs? Det er dette jeg ønsker en debatt om, sier Mannes.

SKJEDDE HER: Drapet fant sted på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund. Foto: Tipser

Kronisk psykose

Etter alt å dømme var Bjørg Marie Skeisvoll Hereid et helt tilfeldig offer. Den nå drapssiktede 48-åringen er dømt 22 ganger tidligere. Ifølge tidligere dommer har han vært rusmisbruker fra tidlig ungdomsår.

I 2017 ble han varetektsfengslet siktet for trusler og voldtekt. Under fengselsoppholdet ble han vurdert av psykiatere. I et rettsmøte forklarte han at han var på «en annen planet» i avhør.

Psykiaterne mente han kunne ha en kronisk psykose.

Straffesaken fra 2017 ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling og tvil om tilregnelighet, ifølge politiadvokat Buberg.

Forslår tvangsbosetting

Overlege Randi Rosenqvist, spesialist på fengselspsykiatri, er helt enig i at gjengangere med rus- og psykiatriproblemer, men som ikke har fått fastslått en alvorlig sinnslidelse, må kunne utsettes for mer tvang.

– Jeg har snakket i årevis om at vi må ha mulighet til å sette grenser for folk som ikke kan og makter å oppføre seg ansvarlig og selvstendig. Jeg tror ikke at det er slik at alle, bare de får de riktige tilbudene, vil kunne klare å oppføre seg. De kan være en fare for seg selv og andre. De makter ikke å imot behandling og de mangler evnen til å styre seg selv, sier Rosenqvist.

OVERLEGE: Randi Rosenqvist. Foto: Tore Kristiansen

Hun mener at det må kunne bli adgang til å dømme enkelte av disse gjengangerne til tvungen bosetting.

– Da må de bo i boliger hvor de ikke får lov til å gå ut om natten å ruse seg. Boliger som gir dem en adekvat livsstandard og livskvalitet og hvor man hindre den verste utageringen. I øyeblikket er det neste stedet som kan hindre utagering fengsel. Jeg synes det er et nederlag at det sivile samfunnet ikke klarer å sette grenser for folk som har så dårlig funksjonsevne, sier Rosenqvist.

Forslaget har hun allerede sendt til tvangslovutvalget, som skal foreta en gjennomgang av tvangsreglene i helsesektoren.

– Finnes ikke regelverk

Førsteamanuensis i juss ved UiT, Marius Storvik, som har skrevet doktoravhandling om tvang og psykiatri, synes Rosenqvists forslag kan være fornuftig.

– Det er ikke tvil om at dersom pasientene hadde fått en mer glidende overgang, ville det gitt dem en bedre helse. Men en ordning med tvungen bosetting krever et kontrollsystem for å ivareta vedkommendes rettssikkerhet, ettersom ordningen vil involvere overvåkning. Slike effektive kontrollsystemer mangler i dag, sier han.

I dag finnes det ikke tvangsregler for utskrevne psykiatriske pasienter. Dette gjør at kommunens oppfølgning etter endt behandling i sykehus er basert på frivillighet fra pasienten, ifølge Storvik.

– Dette selv om de fortsatt kan utgjøre en fare for seg selv og andre. Det eneste er at de kan bli pålagt å møte opp på institusjonen for å ta foreskrevne medisiner, sier Storvik.

– Når psykisk syke blir dømt til tvungen psykisk helsevern etter drap, og de etter en tid blir ansett som friske etter behandling, så kan de fortsatt anses for å være farlige. I dag er disse personene enten helt innesperret eller helt overlatt til seg selv ute i det fri. Ofte trenger de kontrolltiltak, men det finnes ikke et regelverk for hvordan den kommunale helsetjenesten skal håndtere dette, sier Storvik.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder