VIL HA SVAR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch opplyser at politiets bruk av påtaleunnlatelser nå blir tema på et møte med politiet i slutten av november.
VIL HA SVAR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch opplyser at politiets bruk av påtaleunnlatelser nå blir tema på et møte med politiet i slutten av november. Foto: Krister Sørbø, VG

Riksadvokaten ber politiet redegjøre for bruk av påtaleunnlatelser

INNENRIKS

Justisministeren reagerer på Oslo-politiets bruk av påtaleunnlatelser mot den kriminelle gjengen Young Bloods. Nå ber riksadvokat Tor-Aksel Busch om en redegjørelse fra politiet.

Publisert: Oppdatert: 09.11.18 17:13

Torsdag avslørte VG at politiet har gitt 159 påtaleunnlatelser til 34 personer som kan knyttes til det kriminelle gjengmiljøet på Holmlia i Oslo. Nå vil justisministeren ta saken opp i de faste dialogmøtene med Riksadvokaten.

– Hver påtaleunnlatelse har sin egen historie, og jeg ser at bruken har gått ned i Oslopolitiet etter tilsyn fra Statsadvokaten. Men det er naturlig for meg å snakke med Riksadvokaten om bruken av det, sier Tor Mikkel Wara (Frp) til VG.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch imøteser et slikt initiativ.

– Vi forstår justisministeren slik at han på bakgrunn av VGs oppslag ønsker å ta opp bruken av påtaleunnlatelse med riksadvokaten, på generelt nivå. Vi imøteser et slikt initiativ og understreker at vurderingen av det konkrete sakskomplekset utvilsomt hører under påtalemyndighetens ansvarsområde, skriver Busch i en e-post.

Han opplyser at det er allerede avtalt et møte ved Riksadvokatembetet i slutten av november. Møtetema er politiets innsats mot gjenger.

– Her vil det bli bedt om at politidistriktene redegjør for bruk av påtaleunnlatelser mot dette miljøet. Noen foreløpige vurderinger tilsier at mange av de reaksjonene VG omtaler ligger atskillig tilbake i tid, og det vil under møtet i første rekke være den eventuelt dagsaktuelle bruk av slike reaksjoner som vil være av interesse, skriver Busch.

Bakgrunn: Gjengen ingen klarte å stoppe

– Helt, helt feil signal

Justisministeren sier følgende om poltiets bruk av påtaleunnlatelser mot gjengmiljøet som har vokst frem i Bydel Søndre Nordstrand de siste ti årene:

– Jeg er helt sikker på at dette kan ha vært uheldig når det gjelder denne gjengen. Selv om det kan dreie seg om mindre alvorlige lovbrudd, så er det mange lovbrudd. Og når de begår gjentagende kriminalitet uten å få en tydelig reaksjon fra samfunnet, gir det et helt, helt feil signal.

Wara mener dessuten at det synd på disse ungdommene, som først kommer i fengsel etter nesten å ha drept noen.

– Vi er nødt til å gi dem kontante reaksjoner tidligere, selv om det er for mindre forhold.

– Har politiet eller påtalemyndigheten gjort en for dårlig jobb?

– Det vil jeg ikke mene noe om.

Justispolitikere har kalt politiets utstrakte bruk av påtaleunnlatelser for «helt hinsides».

Politijuristene: Altfor lett å være kriminell

Tillitsvalgt for politijuristene, Sverre Bromander, mener den store mengden påtaleunnlatelser skyldes store kapasitetsutfordringer innenfor strafferettspleien, med mangel på både påtalejurister og etterforskere.

– Det er ingen tvil om at påtaleunnlatelser er en av de minst kapasitetskrevende måtene å reagere mot kriminalitet på – ikke nødvendigvis den riktige og beste måten, sier Bromander.

– Jeg kjenner ikke historien bak hver og en disse påtaleunnlatelsene. Men bemanningsutfordringene vi har, gjør at vi altfor ofte må finne ut hvor gjerdet er lavest og hoppe over der, fortsetter han.

Bromander mener at manglende oppfølging av strafferettspleien over flere år må ta skylden.

– Den første justisministeren i denne regjeringen opplevde jeg at forsøkte å se hele straffesakskjeden, men etter det, har det vært altfor lett å være kriminell i dette landet.

Varsler nye «gjenglover»

Tor Mikkel Wara ønsker ikke å svare på denne kritikken, men varsler nye lovforslag med tanke på både ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. Dette skal komme på nyåret.

– I statsbudsjettet kom vi med en egen gjengpakke som handler om penger. Vi skal også komme med en gjengpakke nummer to, som ikke er om penger.

Wara nevner forbud mot å være med i gjeng, som de har innført i Danmark. I tillegg skal personer kunne idømmes oppholdsforbud og besøksforbud til områder hvor de har utført kriminalitet.

Det kan også bli aktuelt å inndra penger som kommer fra kriminell virksomhet.

– Vi snakker om en egen type lovgivning mot dem som allerede er hardbarka kriminelle, men også verktøy som kan brukes mot ungdom som er på vei dit, sier Wara.

– Ungdomsstraff virker ikke på alle. Så ærlige må vi være. Vi har fått en type ungdom som gir mer blaffen. Dette gjør at vi mangler noe mellom fengsel og disse myke, snille virkemidlene, fortsetter han.

– Denne gjengen skal tas!

Han varsler at kampen mot gjenger og gjengrekruttering er en av hans aller viktigste oppgaver som justisminister.

– Denne gjengen skal tas! Politiet skal ta Holmlia-gjengen. Det jeg er mer bekymret for, er at vi skal få mange flere gjenger som begynner å krige med hverandre, sier han.

– I Sverige hadde de 300 skyteepisoder i 2017. I Danmark skyter gjenger mot hverandre med maskinpistoler, fra motorsykkelsetet, fortsetter Wara:

– Gjengkrigene utvikler seg over hele Europa. Norge er et av få land som fortsatt har kontroll. Men det er ingen andre land som egentlig har lyktes. Derfor sier jeg at vi skal lykkes med det som ingen andre har lyktes med.

Her kan du lese mer om