TRIMMER SELV: Ap’s stortingsrepresentanter Elise Bjørnebekk-Waagen og Torstein Tvedt Solberg er selv ivrige trimmere i Stortingets velutstyrte trimrom. Nå tar de sats og kritiserer kunnskapsministeren for å motarbeide vedtaket om å innføre en daglig time med fysisk aktivitet i skolen. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Ap-duo: Sanner saboterer daglig trimtime på skolen

Ap mener regjeringen og skolestatsråd Jan Tore Sanner (H) driver med sabotasje ved å fraråde 60 minutter med daglig fysisk aktivitet i skolen. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal legge frem en sak om hvordan en slik trimtime skal innføres.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Dette er ren sabotasje. Regjeringen prøver å legge dette i en skuff. Det er spesielt rart når kunnskapsminister Jan Tore Sanner nylig sa til VG at han er positiv til mer lek i skolen, sier Torstein Tvedt Solberg og Elise Bjørnebekk-Waagen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

- Vi kommer til å kreve at departementet følger opp den saken som ligger der, og kommer tilbake med en sak til Stortinget, legger de til.

Kunnskapsdepartementet skriver i sin fraråding av stortingsvedtaket at en samlet kostnad med en tilleggstime hver dag fysisk aktivitet vil komme på 6,3 milliarder kroner årlig, selv uten de nye kravene til lærertetthet i skolen.

– På denne bakgrunnen vil departementet ikkje tilrå at det blir innført ei ny obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet. Departementet tilrår at det framover heller blir satsa på frivillige tiltak, erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarleg evaluering av det som skjer ute i skolen, heter det i vurderingen fra departementet som er gjengitt i forslaget til statsbudsjett.

les også

VG-undersøkelse: Aktiviteten synker når barna begynner på skolen

Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) var saksordfører for saken som ble fremmet i Stortingets helsekomité. Hun varsler at regjeringen ikke vil slippe unna med å avvise stortingsvedtaket.

– Parlamentarisk er det ikke innenfor spillereglene at ikke et stortingsvedtak følges opp. Vi ser at den fysiske aktiviteten er synkende. Vi får tall på at 15-åringer er mer stillesittende enn mennesker som er mellom 67 og 85 år. Vi har kanskje tenkt at ungdommene vil profittere mest på fysisk aktivitet daglig, men barna har minst like mye å tjene på dette, sier Bjørnebekk-Waagen til VG.

AKTIVITETSMÅLING: I en undersøkelse fra tidligere i år, festet VG aktivitetsmålere på barn i barnehagen som etter sommerferien begynte på skolen. Aktiviteten i barnas siste år i barnehagen var vesentlig høyere enn i første klasse. Foto: Tomm W. Christiansen, VG

Torstein Tvedt Solberg, som er medlem av utdanningskomitéen, følger opp:

– Det er en sterk skepsis i departementet mot å følge opp dette. Men vedtaket er jo at fagdepartementet setter seg ned og finner ut hvordan man kan innrette dette. Kommuner og skoler har jo klart dette, minner han om.

les også

Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) svarer på vegne av kunnskapsminister Jan Tore Sanner og Kunnskapsdepartementet. Hun fastholder at stortingsvedtaket ikke blir fulgt opp av regjeringen - slik Stortinget ønsker.

Hun svarer slik på VGs spørsmål om regjeringen saboterer Stortingets vedtak om en times fysisk aktvititet daglig:

– Vi er helt enige i at fysisk aktivitet er viktig for barn og unge, både fra et helseperspektiv og et utdanningsperspektiv. Vår vurdering er at Stortinget har vedtatt et tiltak som egentlig krever både tid og lærere, uten at det følger penger med til hverken tid eller lærere. Det er uklokt å pålegge skolen og den enkelte lærer å løse dette, uten å gi dem tiden og pengene de trenger for å gjøre det, svarer Sjøberg.

Regjeringen mener et statlig pålegg om å ta tid fra fagtimene eller organisert aktivitet i friminuttene til fysisk aktivitet, må følges opp av Stortinget med mer tid og penger.

– Ser departementet bort fra at fysisk aktivitet kan inkluderes i eksisterende fag og i friminuttene?

- Vi er enige i at mer fysisk aktivitet i skolen er bra, også utover dagens ordninger med kroppsøving og turdager. Men et krav om 60 minutter fysisk aktivitet hver enkelt dag, vil for eksempel stjele fleksibiliteten skolene i dag bruker til turdager og andre hendelser som er utenfor den ordinære timeplanen, svarer Sjøberg.

TRAPPETRIM: Helseminister Bent Høie (fra venstre), kunnskapsminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg (som også utgjør Høyres toppledelse) på vei opp til en presentasjon av hvordan de skal vinne valget for Høyre neste høst. Foto: Marie von Krogh, VG

– Vil departementet vurdere å komme tilbake til Stortinget med en sak som i større grad enn i statsbudsjett-forslaget oppfyller vedtakets oppdrag?

– Vi mener mer fysisk aktivitet i barns hverdag er viktig, og jobber med å få mer kunnskap om hvordan vi kan få til dette på en god måte. Denne kunnskapen vil vi bruke til å utvikle skolen videre. Vi mener imidlertid en statlig overstyring av hverdagen i skolen, og det å ta tid fra fagtimer, ikke er en god løsning, svarer statssekretær Rikke Høistad Sjøberg.

les også

Psykologspesialist: - Teoretisk skole passer dårlig for barn med ADHD

Departementet problematiserer også stortingsvedtaket om at fysisk aktivitet skal organiseres «innenfor dagens timetall».

«Det vil i realiteten innebere eit statleg påbod som set grenser for skolane og lærarane sine metodeval for å nå kompetansemåla i ein stor del av undervisninga», skriver departementet i statsbudsjettforslaget.

les også

Skolestatsråd Sanner (H): Må være rom for lek i skolen

Ole Petter Hjelle er er lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og Høyskolen Kristiania hvor han forsker på sammenhengen mellom fysisk aktivitet i skolen og barns fysiske og mentale helse.

Hjelle er opprørt over at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å legge til rette for en time med daglig fysisk aktivitet. Selv har han jobbet med HOPP-prosjektet i skoler i Horten, hvor fysisk aktivitet er inkludert i undervisningen.

les også

På denne skolen har elevene fysisk aktivitet én time hver dag

– Jeg opplever at dette er et svik ovenfor våre barn fra politikernes side. Det trengs ikke mer forskning for å fastslå at det er altfor mye fysisk inaktivitet i den norske skolen og at dette går utover barnas fysiske og mentale helse samt skoleprestasjoner. Det er bred enighet i fagmiljøene om at økt mengde fysisk aktivitet i skolen sannsynligvis er det viktigste, meste effektive og billigste folkehelseverktøyet vi har, sier Hjelle til VG.

Han mener økt fysisk aktivitet i skolen også er et viktig verktøy for å redusere og utjevne sosiale helseforskjeller i samfunnet.

– Gjennom skolen når vi alle, uavhengig av sosial klasse, poengterer Hjelle.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder