TENKER STORT: Kjetil Lund (Ap) er næringsbyråd i Oslo kommune. Han blir ny toppsjef i NVE fra 1. april, men vil jobbe intenst med å omstrukturere kommunens foretak i sine siste tre måneder som byråd. I bakgrunnen: Tomten som skal bli byggeklar for nye Ruseløkka skole.
TENKER STORT: Kjetil Lund (Ap) er næringsbyråd i Oslo kommune. Han blir ny toppsjef i NVE fra 1. april, men vil jobbe intenst med å omstrukturere kommunens foretak i sine siste tre måneder som byråd. I bakgrunnen: Tomten som skal bli byggeklar for nye Ruseløkka skole. Foto: Frank Ertesvåg, VG

Oslo-byrådet: Kan lage bygg-gigant med 2,9 mill. kvadratmeter

INNENRIKS

Byråd Kjetil Lund (Ap) tar initiativ til at Oslo kommunes fire byggforetak kan slås sammen til en byggkjempe med areal tilsvarende over 400 fotballbaner.

Publisert: Oppdatert: 17.12.18 18:02

– Denne prosessen starter vi opp nå. Så blir den vel landet sommeren 2019 eller i budsjettet for 2020. Men det er forankret i byrådet det arbeidet som nå igangsettes, forsikrer Lund, som har tre måneder igjen som byråd før han starter som ny toppsjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 1. april.

Formålet er mulighetene for stordriftsfordeler, effektivisering og høyere miljøstandarder i kommunens enorme nåværende og fremtidige byggevirksomhet.

Oslo kommune er en av Norges største byggherrer og forvaltere av bygg-eiendom. Kommunen forvalter 2,9 millioner kvadratmeter eiendom, tilsvarende 414 fotballbaner.

– De kommunale byggforetakene våre står foran investeringer på rundt 36 milliarder kroner de neste fire årene. Det betyr at samlet eiendomsmasse og investeringer fremover ligger på et større nivå enn Statsbygg, sammenligner Lund.

Fire foretak

Idag er virksomheten organisert i fire forskjellige foretak. Men næringsbyråden mener det er et stort potensial for å få mye mer ut av den ved å slå foretakene sammen til ett eller flere foretak.

– Det handler om flere ting – på økonomi- og anskaffelsessiden – mer tyngde som innkjøper og anskaffer. Det handler om effektivisering og samordning av vedlikeholdet. Det handler om å samle kompetanse og å skape sterke fagmiljøer. Samler du foretakene, vil det være lettere å bygge kompetansemiljøer innomhus, begrunner Kjetil Lund.

Han minner også om at byggmiljøene spiller en viktig rolle i arbeidet med å kutte utslipp. En byggkjempe i Europas klimahovedstad 1919 skal sette standard internasjonalt, venter Lund.

– Husk at de byggene vi setter opp i dag, skal stå også om flere tiår. Da må utslippene av klimagasser være omtrent null, sier Ap-byråden.

Kan bli «Oslo-bygg»

– En modell er ett stort «Oslo-bygg». Men du kan også se for deg andre modeller. Hadde vi vært helt sikre på den beste løsningen, hadde vi ikke trengt å bruke tid på å utrede dette.

– Blir ikke dette veldig stort og vanskelig å styre?

– Jo, det kan være at det blir for stort. Samtidig er det fordeler med størrelse, for eksempel samordning, effektivisering og en helt annen tyngde i markedet både innen anskaffelse og på miljøsiden. Men dette skal vi nå utrede, svarer Lund.

Nå skal det iverksettes en faglig vurdering om hvilke modeller som er gode. Så skal byrådet vurdere og ta stilling, trolig før valget neste høst.

Fremme i skoene

– Ligger det en erkjennelse her av at de eksisterende foretakene har blitt for mye virksomheter som har nok med seg selv?

– Nei, det gjør det ikke. Foretakene våre gjør en god jobb på byggsiden og på klimasiden. De er langt fremme i skoene. Men når det er fire foretak med så mye overlappende kompetanse og arbeidsoppgaver, så er det grunn til å tro at det er en del å hente på mer samordning.

– Krever det ikke en del spesialkompetanse for eksempel til å bygge skoler – som det er greit å samle i ett foretak – som i dagens Undervisningsbygg?

– Det krever mye spesialkompetanse å bygge ulike bygg, kanskje særlig innen idrettsbygg og for eksempel nytt Deichmanske bibliotek. Men det er også mye som er felles, og det er krav om at byggeplassen skal være utslippsfri, det er også store krav til energieffektivitet. Så vi tror det er mye å hente på samordning.

Stordriftsfordeler

Lund mener stordriftsfordeler er et nøkkelord både innen anskaffelse, innkjøp, bruk av kompetanse og vedlikehold.

– Dere vil bli best på dette området. Hvordan kan man måle det?

– Det finnes ikke noe eksakt mål som viser dette. Men jeg er ikke kjent med andre som har så strenge krav på for eksempel utslippsfrie byggeplasser. Det er jo ikke noe europamesterskap i dette. Men vi ønsker å gå foran og sette nye og høyere standarder for bransjen.

Lund er spesielt opptatt av miljøarbeidet, og vil spille på lag med næringslivet og markedskreftene.

– Vi legger til rette for de bedriftene som tenker grønt og miljøvennlig. På den måten bidrar vi også til at andre kommuner og aktører kan følge våre bransjestandarder og kutte utslipp.

– Staten har samlet det meste av sine beslektede funksjoner i Statsbygg. Det er et eksempel på et stort foretak som vi kikker på. Hvis vi slår sammen våre fire foretak, så blir det en enda større enhet enn Statsbygg.

Negative mediesaker

VG har de siste ukene skrevet om et Undervisningsbyggs fiasko-prosjekt, et toppstyringssystem til flere titall millioner kroner. I tillegg har Omsorgsbygg, og Boligbygg vært preget av skandalesaker.

– Spiller disse sakene noen rolle for at dere nå vurderer sammenslåing?

– Nei, faktisk ikke. Det spiller ingen rolle for dette. Dette handler om klima og få mer ut av pengene til beste for folk i Oslo. Reform og restrukturering skjer uavhengig av disse sakene, svarer Kjetil Lund.

– Jeg vil understreke at vi ikke har konkludert ennå, jeg er en sterk tilhenger av å utrede først og trekke konklusjonene etterpå. Det er også tenkelig med andre modeller, for eksempel en reduksjon fra fire til to eller tre foretak. Men dette må vi nå veie opp – og konkludere, avslutter næringsbyråden.

Her kan du lese mer om