PÅ TOKT: Sammen vil nestleder i Ap, Hadia Tajik (til høyre) og helsepolitisk talsperson, Ingvild Kjerkol, ta ett oppgjør med de sosiale forskjellene i Norge. Her er de på Arendalsuka.

PÅ TOKT: Sammen vil nestleder i Ap, Hadia Tajik (til høyre) og helsepolitisk talsperson, Ingvild Kjerkol, ta ett oppgjør med de sosiale forskjellene i Norge. Her er de på Arendalsuka. Foto: Tomm Wilgaard Christiansen

Ap skylder på Høie for økt todeling av helsevesenet i Norge

Helseforskjellene i Norge øker og bedre tilgang til privat behandling fører til et voksende klasseskille, mener Arbeiderpartiet. Skylden legger de på helseminister Bent Høie (H).

– Vi må ha politikere som tar aktive valg for å hindre en todeling av helsevesenet, ikke politikere som legger til rette for det, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.

Hun viser til flere saker VG har hatt den siste tiden, som dokumenterer at tilgangen på ny behandling varierer. I slutten av juli gjorde VG en kartlegging, som viser at det er store regionale forskjeller i tilgangen på ny medisin.

– Vi trenger tilgjengelige fastleger og moderne medisiner, uavhengig av hvem du er og hvilke bakgrunn du har, sier Tajik.

Les også: Her er robotene som skal passe på deg i fremtiden

Todeling kan få store konsekvenser for Norge

Tajik og helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, ser med bekymring på det de mener er økende sosiale forskjeller i Norge. Det bekrefter også Folkehelserapporten fra 2018. Mens helseforskjellene er blitt mindre i mange europeiske land, peker pilene i Norge motsatt vei.

Problemene med todelt helsevesen kan få store konsekvenser for flere sektorer, tror Tajik. Blant annet står en stor andel av befolkningen uten jobb, mange på grunn av helseutfordringer.

– Skal vi klare å få disse ut i jobb, må vi ha bedre samhandling mellom helse og kompetansebygging. Får vi en større todeling av helsevesenet, vil disse menneskene bli stående uten arbeid, sier Tajik.

– Mener du at Høie har et ansvar for det voksende skillet vi ser nå?

– Absolutt, sier Tajik.

– Hvis strategien er at flere private skal få flere pasienter, slik som Bent Høie legger til rette for, vil forskjellene forsterkes, legger Kjerkol til.

les også

Likeverdig kreftbehandling?

– Unntaksordningen må endres

En av tingene som bidrar til en todeling, er den såkalte unntaksordningen, mener Kjerkol. Unntaksbestemmelsen ble innført i 2014 og gir leger mulighet til å søke om å få behandle pasienter med medikamenter som ligger i kø for vurdering hos Beslutningsforum.

Men ordningen praktiseres ulikt rundt i landet. Siden 2016 har 74 pasienter fått unntaksmedisin i Helse Sør-Øst, mot fem pasienter i Helse Nord. I Helse Midt-Norge har 17 pasienter fått unntaksbehandling og i Helse Vest er tallet ni.

– Unntaksordningen må endres. Slik systemet er i dag, virker det som om pasienter måles opp mot hverandre, og ikke individuelt. Ordningen må gi lik tilgang i hele landet, sier Kjerkol.

VG har dokumentert at forskjellsbehandlingen har vart over flere år. Du kan lese sakene her og her.

Bakgrunn: Postnummeret ditt kan avgjøre om du får tilgang på ny medisin

Større sosiale forskjeller

– Kronisk underfinansiering skyver innovasjon og kompetanse ut til private aktører. Hvis vi ikke har råd til å investere i forsknings- og teknologifronten i vår offentlige helsetjeneste, vil det etter hvert gjøre at den sakker akterut, sier Kjerkol.

Ap legger frem flere forslag til løsning:

  • Mer penger til helseteknologiordninger. 150 millioner for raskere å ta i bruk ny teknologi i sykehusene (og 100 millioner mer i kommunene) i 2018.
  • Styrke innsamling og bruk av helseinformasjon/helsedata for å bedre tilbud og behandling.
  • Tettere samarbeid med industrien for å få flere kliniske studier til Norge. Et nytt system for å studere bruken av legemidler frem til Beslutningsforum, som avgjør hvilke medisiner som skal brukes på norske sykehus, bestemmer om legemiddelet skal godkjennes. Et slags spleiselag. Staten stiller med utstyr og fagfolk, og industrien stiller med medisinene som er til vurdering.
  • Mer penger: 1,4 milliarder mer til spesialisthelsetjenesten i 2018.

VIL HANDLE: Ingvild Kjerkol (Ap) er tydelig på at hun vil endre helsepolitikken i Norge hvis Arbeiderpartiet kommer til makten. Foto: Tomm Wilgaard Christiansen

les også

Store forskjeller i tilgangen på ny medisin - Terje (66) fikk nei på søknad om unntak

Helse-Høie: «Absurd»

Helseminister Bent Høie (H) kjenner seg ikke igjen i kritikken og mener det er er «absurd» at han får skylden for et økende klasseskille:

– Denne utviklingen har foregått i mange år - fra før jeg ble helseminister. Forskjellen er at jeg tar tak i problemene og gjør noe med dem.

Det som skaper størst sosiale forskjeller på fattige og rike, unge og gamle, i dagens helse-Norge er tobakk, sier Høie.

– Jeg har fra dag en tatt tak i problemet, på tross av mye motgang. Samtidig er jeg klar over at pasienter møtes ulikt i helsevesenet, blant annet innen kreftbehandling. Derfor har vi innført pakkeforløpet, som sikrer at pasienter møtes likt - uansett bosted.

les også

Vigdis (57) ble reddet av unntaksmedisin

Helseministeren har tidligere varslet at det kan komme endringer i unntaksordningen denne høsten. Han har gitt lederne for Beslutningsforum i oppdrag å utrede ordningen, blant annet med tanke på utviklingen innen kreftbehandling og persontilpasset medisin. Helse- og omsorgsdepartementet skal ha et møte med lederne i slutten av august.

Jeg har lenge vært bekymret for hvor godt kjent unntaksordningen er, og hvordan den praktiseres rundt i landet, sier Høie.

– VG har tidligere skrevet om store regionale forskjeller, og skriver om det igjen nå. Kan du som helseminister se på at disse forskjellene vedvarer?

– Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det ikke har skjedd forbedringer siden jeg ga oppdraget. Når man har en unntaksordning, som er en sikkerhetsventil, så er det alltid en risiko for at man skal kunne oppleve behandlingen som ulik. Hvis det var veldig klare saker, med et tydelig nasjonalt regelverk, ville det ikke vært en unntaksordning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder