KRITISK: Riksrevisor Per-Kristian Foss mener justisdepartementet må ta hoveddelen av skylden for at man har mislyktes med vergemålsreformen. Foto: Jørgen Braastad

Riksrevisoren om vergemål: – Omtrent alt har gått galt

Riksrevisor Per-Kristian Foss slakter vergereformen og mener landets fylkesmenn har famlet i blinde. Han legger skylden på justisdepartementet.

Fredag for en uke siden varslet justisminister Tor Mikkel Wara at flere tusen vergemål må granskes for å finne ut hvor mange nordmenn som har fått et vergemål mot sin vilje.

Innrømmelsen kom etter at VG avslørte at 9000 nordmenn de siste fem årene har fått opprettet et vergemål basert på at de manglet samtykkekompetanse, evnen til å forstå hva et vergemål er.

Samtidig foreslo Justisdepartementet å endre loven for å gjøre det tydeligere at vergemål skal være frivillig.

– Det er en erkjennelse av svikt i departementets egen utredning. Det er ille at det skal ta fem år oppdage det, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

les også

Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål

Knusende rapport

Riksrevisoren er ikke nådig i sin kritikk av vergemålsreformen og loven som ble innført i 2013:

– Omtrent alt har gått galt med denne reformen. Fylkesmennene hadde ikke drevet med denne typen oppgaver før. Statens sivilrettsforvaltning fikk ansvar for tidlig. Og datasystemet fungerte ikke, sier Foss.

I januar publiserte Riksrevisjonen en knusende rapport (ekstern lenke) av hvordan vergemålsordningen fungerte og hva de fant hos landets Fylkesmenn som har ansvar for å opprette, behandle klager og føre tilsyn med vergemål.

VG skrev onsdag hvordan 14 av 16 fylkesmenn innrømmer at de kan ha opprettet vergemål mot personer vilje – i strid med hvordan justismyndighetene sier loven skal forstås.

– Famlet i blinde

Foss vil likevel ikke legge skylden hos fylkesmennene.

– Fylkesmennene har famlet litt i blinde. Da de ba om retningslinjer svarte departementet at det ikke var deres oppgave. Fylkesmennene har derfor ikke behandlet sakene på en enhetlig måte. De finner sin egen vei og gjør sitt beste, men det er ingen systematikk i saksbehandlingen, sier Per-Kristian Foss til VG.

– Hvor har det feilet?

– Det har feilet i departementet. Det var deres reform og Statens sivilrettsforvaltning er en del av departementet, sier han.

– Hva gikk galt?

– Denne reformen ble behandlet som en lov med forskrifter, skrevet av jurister. Det ble ikke tenkt på gjennomføringen. Arbeidet manglet linjer mellom det teoretiske og det praktiske. Det er departementets ansvar, sier Foss.

BEKYMRET: Riksrevisoren mener den nye vergemålsloven ble innført for tidlig – og at det har tatt for lang tid å finne ut at loven praktiseres feil. Foto: Frode Hansen

– Forsøkskaniner

Riksrevisjonen mener mye kunne sett bedre ut dersom den praktiske tilnærmingen hadde vært bedre før den nye loven ble innført i 2013. Dersom datasystemene var på plass, dersom saksbehandlere fikk opplæring – og fylkesmennene hadde fått praktisk opplæring.

I et intervju med VG i forrige uke sa justisminister Tor Mikkel Wara at departementet først måtte bli klar over at loven ble praktisert så ulikt, før den nå ble endret. Det er over fem år siden den nye vergemålsloven ble innført.

– Det må være skuffende å høre for Stortinget. Reformen var vedtatt i god tid før den trådte i kraft, sier Per-Kristian Foss.

Han viser til at lovarbeidene hadde foregått over mange år og departementet hadde god tid til å forberede seg.

– Det de egentlig sier, er at dette er et forsøksprosjekt. Jeg tror ikke de som er under vergemål, vil like å høre at de blir kalt forsøkskaniner.

les også

Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål

Hvorfor tok det fem år?

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) har blitt konfrontert med riksrevisorens kritikk. Han hevder at Fylkesmennene var rustet til å takle vergemålsreformen fra 2013.

– På mange måter var de godt rustet. De hadde god kompetanse og bred erfaring fra mange fagområder, og ikke minst var de tidligere klage- og tilsynsorgan på vergemålsfeltet, skriver Wara i et svar og viser til at det ble gitt opplæring, men at man fikk problemer med saksbehandlingssystemet.

– Hvorfor ble reformen innført før man hadde et skikkelig datasystem – og før SRF og fylkesmennene hadde forstått hvordan loven skulle tolkes?

– Vergemålsloven innebar en omfattende reform både når det gjelder regelverk og organisering. Når det gjøres så store strukturelle og lovmessige endringer, vil det alltid dukke opp spørsmål og behov for avklaringer etter hvert som man får erfaring med loven, skriver justisministeren.

FÅR KRITIKK: Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) mener departementet er på god vei til å svare ut kritikken fra riksrevisoren. Foto: Hanna Kristin Hjardar

– Å vente med ikrafttredelsen av den nye loven til alle tenkelige spørsmål var vurdert og løst, ville ha vært en dårlig løsning for de personene denne lovgivningen gjelder for.

– Hvorfor tok det over fem år før dere oppdaget at loven ble brukt feil?

– Det er det vi gjennomgår nå. Så får vi komme tilbake til hvor det eventuelt har vært svikt, nå gjennomgangene er foretatt og vi har fått tilbakemelding.

– Er du enig med riksrevisoren i at vergehavere har blitt forsøkskaniner?

– Jeg skjønner ikke hva riksrevisoren mener med dette. Det var snakk om å flytte oppgaver fra ulønnede overformynderier uten krav til fagkompetanse, til fylkesmennene med lang erfaring fra saksbehandling hvor rettssikkerhet er sentralt. Jeg mener at vergehaverne fikk økt rettssikkerhet etter overgangen, selv om det fremdeles åpenbart er utfordringer som må løses.

FAGORGAN: Statens sivilrettsforvaltning skal følge opp fylkesmennenes arbeid på vergemålsområdet. Fra venstre fagansvarlig Anne Live Jensvoll og avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad. Foto: Hanna Kristin Hjardar

SRF: Viktige oppgaver måtte skyves på

Statens sivilrett (SRF) innrømmer at de har slitt med oppstartsproblemer da vergemålsreformen ble innført i 2013. Særlig viser de til problemene med det nye datasystemet.

– Dette førte til at andre viktige oppgaver måtte skyves på og gis lavere prioritet, skriver avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad til VG.

I Riksrevisjonens rapport beskrev Statens sivilrett manglende styring og uklare beslutningslinjer. Mogenstad bekrefter at SRF opplevde dialogen med justisdepartementet som krevende i de første årene.

– I dag opplever SRF å ha et godt samarbeid med departementet og at styringsdialogen fungerer bra, skriver hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder