SIST GANG: Supermåneformørkelse sett fra Longyearbyen på Svalbard 31. januar 2018. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

32 år til neste gang: Mandag morgen blir det «supermåneformørkelse»

Om du ønsker en spektakulær start på uken kan det være lurt å stå opp tidlig mandag. I morgentimene vil en blodrød superfullmåne bli totalt formørket.

Supermåneformørkelsen vil være synlig i hele landet, inkludert Svalbard, om ikke været stikker kjepper i hjulene.

– Hvis du noen gang skal stå opp tidlig på en mandag, så er det denne. Man kommer ikke til å angre, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes, vitenformidler og sci-fi-forfatter, til VG.

les også

SpaceX sniketablerte seg i Norge: Hæge koordinerer megaprosjektet til Elon Musk

Pluss content

Ifølge astroparet vil formørkelsen starte klokken 03.36, og inkludert alle faser vil det pågå i rundt fem timer.

– Rundt klokken seks starter midtfasen, som er det aller beste, og varer til rundt klokken syv. Det er derfor gode muligheter for å få med seg dette om du titter ut når du står opp, forteller Sannes.

Ifølge paret vil «det som virkelig er verdt å se» vare i rundt tre timer.

– Så det er god tid til å se noe. I tillegg til totaliteten vil også de delvise fasene bli svært spektakulære.

les også

Se NASAs forbløffende bilder fra Jupiter: – De gjør seg jo som kunst

– Ekstremt nær oss

Til forskjell fra formørkelsen i 2018, er Månen denne gangen mye høyere på himmelen, og vil derfor være lettere å se over hele landet.

– Månen vil være ekstremt nær oss. Nesten så nære det er mulig, og det vil virke enda mer iøynefallende. Dette gir en dobbelt effekt, og resultatet er en supermåneformørkelse, forklarer Ødegaard.

Formørkelsen vil også by på et imponerende fargespill.

FLERE FASER: Bildet viser fasene ved en formørkelse av en blodmåne. Her avbildet i juli 2018. Foto: KAI PFAFFENBACH / X00446

– I tillegg til rødfargen den får, som gjør at den kalles blodmåne, vil fargene ha variasjon. Vi kan se alt fra oransje, rød og turkis, forteller han.

Det vil også være muligheter for å observere jordens form på avstand.

– Vi kan stå med bena på jorden og se buen av vår egen klode ved inngangen og utgangen til formørkelsen. Det er noe av det jeg synes er kulest. Jeg får helt gåsehud av å tenke på at vi kan stå på kloden vår og se den skyggen. Det er helt utrolig, sier Sannes.

Været kan ødelegge

Er man blant de drøye 2,5 millionene som bor i Norges mest folkerike landsdel, er det imidlertid trolig liten vits i å stå opp tidlig for å få med seg det sjeldne himmelfenomenet, skriver NTB.

– På Østlandet er det tett med skyer, og det er nok dessverre her det er minst sjanse for å få med seg måneformørkelsen, sier vakthavende meteorolog Anne Beate Skattør til NTB.

– Det ser egentlig helt dødt ut, legger hun til.

«BLODMÅNE»: Det er lyset fra jordens atmosfære som treffer månen under en formørkelse og gir den «blodrøde» fargen. Foto: KAI PFAFFENBACH / X00446

Er man himmelfenomen-entusiast og bor i Nordland og Trøndelag, er det på den annen side gode muligheter. Det er nemlig her det er størst sjanse for å få med seg jordens skyggelegging av månen. Man kan også ta sjansen dersom man bor på Vestlandet, helt nord i Troms og Finnmark, eller helt i sør i Agder-fylkene.

32 år til neste gang

Om været ødelegger, eller du skulle foretrekke å bli under dynen og sove gjennom formørkelsen, vil det dessverre være en stund til muligheten byr seg igjen.

– En slik formørkelse som det vi får se i morgen har kun inntruffet åtte ganger siden år 1900. Noe som gjør det relativt sjeldent, forteller Røed Ødegaard.

Ikke før i år 2051 – altså om 32 år, dukes det for en like spektakulær himmelforestilling.

SLIK SKJER DET: Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden. Foto: Wikipedia/Sannes & Ødegaard

– Det er absolutt mulighet for å se det selv om det ikke er perfekte forhold, men la skyene blåse bort! sier de to håpefullt.

Det vil imidlertid bli muligheter for å se totale måneformørkelser både i september 2025 og på nyttårsaften i 2028, men da vil ikke månen være like nærme, og fenomenet blir derfor ikke karakterisert som supermåneformørkelse.

INTERESSERT EKTEPAR: Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og sci-fi-forfatter og vitenformidler Anne Mette Sannes. Foto: Privat

Knallår for romfart

Ifølge de to entusiastene ligger 2019 an til å bli et «knallår» spesielt når det gjelder romfart.

Når det gjelder himmelfenomener vil det, i tillegg til mandagens supermåneformørkelse, også skje en delvis måneformørkelse til sommeren, og høsten vil også by på en sjelden merkurpassasje.

les også

«Snømann» sett i verdensrommet

– Allerede første nyttårsdag passerte romsonden New Horizons kupierbeltet Ultima Thule – det ytterste objektet som noen gang har blitt besøkt at et romfartøy, og 3. januar gjennomførte Kina historiens første landing på Månens bakside, forteller Røed Ødegaard.

– Utover året er det også ventet en rekke spennende oppskytninger og vitenskapelige ferder fra flere land, og det er også 50-årsjubileum for Månelandingen, legger Sannes til.

Slik så det ut da fenomenet inntraff i januar 2018:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder