JOBBER TETT: LO-leder Hans Kristian Gabrielsen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund har meget tett kontakt før lønnsoppgjøret begynner, for å bedre mulighetene for å komme frem til pensjonsløsning i vårens lønnsoppgjør.
JOBBER TETT: LO-leder Hans Kristian Gabrielsen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund har meget tett kontakt før lønnsoppgjøret begynner, for å bedre mulighetene for å komme frem til pensjonsløsning i vårens lønnsoppgjør. Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix

Dette kan lønnsoppgjøret gi deg

INNENRIKS

Det ligger allerede mulige løsninger på bordet for å gi de såkalte sliterne i AFP-ordningen mer penger. Samtidig kan aldersgrensen for ordningen økes.

Publisert:

Det er to av de mest spennende nyhetene etter at VG har tatt pulsen på vårens lønnsoppgjør.

Årets hovedoppgjør har to store pensjonsrevisjoner på bordet – Avtalefestet pensjon (AFP) og Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). NHO mener AFP-ordningen blir for dyr i fremtiden, mens LO mener den er avgjørende for å ivareta sliterne i arbeidsmarkedet.

Vanskelig oppgjør

Det ligger dermed an til det vanskeligste oppgjøret på mange år. Men det ligger allerede kreative forslag på bordet, som kan gi økonomisk glede for pensjonister og samtidig være økonomisk bærekraftig.

VG har vært i kontakt med en rekke kilder i LO og NHO. De uttrykker oppgitthet, men samtidig stor vilje til å finne løsninger.

En drøy uke før LO skal vedta sine krav til lønnsoppgjøret 27. februar, er partene for lengst i gang, både i privat sektor og i det offentlige:

  • NHO og LO er i kontakt nesten hver dag for å finne løsninger for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. De fleste har lagt til grunn at årets hovedoppgjør ikke vil bli styrt av NHO og LO sentralt, men forbundsvis via industrikjempene deres, Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO). Det er omstridt og sterke krefter jobber for at LO og NHO skal lede et samordnet oppgjør. LO avgjør dette den 27. februar.
  • LO vil at AFP skal bli en individuell rettighet: Har du opptjent AFP i ti år og bedriften din går konkurs, så skal du kunne ta med deg AFP fra de årene, hvis du greier å få deg en eller annen ny jobbtilknytning.
  • LO krever også en løsning for de såkalte sliterne, som gir seg i arbeidslivet når de blir 62 år og som har kommet dårlig ut av levealderjusteringen. De kan få et ekstra påslag, hvis partene finner en løsning for å avgrense hvem de mest utsatte «sliterne» er.
  • De kan være de 1300 som ikke jobber eller har fått jobb fra fylte 62 år. Men NHO mener en del av dem er høytlønte og friske som skysses ut av arbeidslivet på grunn av alder, ikke fordi de er slitne.
  • NHO skal være villig til å vurdere en rettferdig ordning for «slitere» med lavest pensjonsgrunnlag.

I utgangspunktet nekter NHO å bli med på noe som helst som medfører økte kostnader, slik disse to sistnevnte endringene vil gi. Men de vil samtidig finne løsninger og kan være på gli i en slik retning:

VG har fått bekreftet både i LO og NHO at de vurderer om pengene til «sliterne» kan finne en løsning via sluttvederlagsordningen, et fond ansatte kan få penger fra, eksempelvis hvis bedriften din går konkurs. Det står 1,5 milliarder kroner på det fondet.

Men hvis NHO skal si ja til å gjøre AFP til en individuell ordning, så vil de kreve støtte til ordninger som gjør at prisen på AFP ikke vil fortsette å stige: NHO vil i fremtiden over på at AFP blir en fondsordning, hvor det settes av en prosentandel hvert år til hver enkelt ansatt.

Årsaken er at AFP i dag er underfinansiert med 13 milliarder kroner og at det underskuddet vil øke med 1,5-2 milliarder kroner hvert år.

Ny ordning

I dag betaler alle, også 20-åringene, inn til de som i dag går av med AFP-pensjon. En ny innskuddsbasert ordning betyr at de eksempelvis 2,5 prosentene som settes av over din konto, skal gå til deg i fremtiden - og ikke de som går av i år.

En kilde i NHO-systemet skisserer følgende løsning overfor VG:

– Hvis vi får LO med på å gjøre AFP innskuddsbasert eksempelvis fra 2030, så vil vi måtte bli enige om overgangsordninger, hvor for eksempel alle over 55 år i 2020 skal få ordinær AFP. Og så bygger vi overgangsordninger helt ned til de som eksempelvis er 45 år.

Både i LO og NHO pekes det overfor VG på at staten bør kunne være med på å ta regningen. Staten har hatt store økte skatteinntekter fordi AFP har gjort at folk står lenger i jobb. Resten av regningen må løses mellom partene.

– Hvis staten slipper kostnader fra 2030, fordi ordningen blir innskuddsbasert, så har de mye å tjene på å komme over på en slik ordning, sier kilden.

En annen kilde fremholder at det også vil bli en debatt om grensen for å ta ut AFP vil stige fra 62 år til 63 eller 64 år en gang perioden i 2030–2040.

– For hvert tiår stiger alderen i Norge med ett år, så det må tvinge seg frem. Dette vil være helt naturlig basert på den levealdersjusteringen som tross alt ble et resultat av pensjonsreformen. Når vi blir eldre, må naturligvis også AFP-aldersgrensen de neste tiårene økes, sier en NHO-kilde til VG.

Siste fase utsettes i ett år

Hvis AFP-flokene løses, er begge sider åpne for å utsette selve avtale-undertegnelsen til neste år.

– En mulighet er at vi blir enige om prinsippene i vår, jobber videre med detaljene utover i 2018, for så å signere en avtale i mellomoppgjøret neste år. Det passer også bra, fordi folketrygden skal gjennomgås frem til neste år, sier en sentral LO-kilde.

Hvis partene ikke blir enige, vil dagens AFP-ordning bli videreført. Partene i offentlig sektor er allerede i gang med sine pensjonsforhandlinger, og planen er å komme til en rammeenighet 2. mars.

Så må de vente til oppgjøret i privat sektor er i havn for eventuelt å tilpasse seg den løsningen, slik at ordningene i privat og offentlig sektor vil hvile på omtrent samme prinsipper.

– Dette er avgjørende viktig at fremtidens løsninger ikke bidrar til at store grupper arbeidstagere «låses inne» i offentlig sektor: Hvis AFP blir bedre i det offentlige, vil det kunne gjøre at ansatte i det offentlige i mindre grad vurderer jobb i det private, sier en NHO-tilknyttet kilde.

Dragkamp om beregning

I tillegg til AFP skal Norsk Industri og Fellesforbundet også finne en løsning for obligatorisk tjenestepensjon (OTP). LO og Fellesforbundet ønsker å tariffeste denne, men det sier NHO kontant nei til.

Mye tyder på at de kan klare å bli enige om en avtale, som kan bli omtrent slik:

Alle får en egen pensjonskonto, slik regjeringen har gått inn for. Dragkampen vil være om pensjonen skal regnes fra første krone og om unge, lærlinger og folk i brøkstillinger også skal få delta.

LO vil stå hardt på et slikt krav, men arbeidsgiverne sier i dag blankt nei til at det skal gjelde fra første krone. I NHO blir det også fremholdt at de aldri være med på tariffesting. I dag begynner pensjonsopptjeningen fra 1G: 93 634 kroner.

Tro på løsning om lønn

Lønnsoppgjøret dreier seg også om lønn. Kravene her anses for å være mindre problematiske, fordi det ikke kreves så veldig mye i tillegg for at du skal få en liten kjøpekraftforbedring. Med en prisvekst som trolig vil ligge litt under to prosent og forventet lønnsvekst hos våre handelspartnere på 2,7 prosent, så vil et oppgjør på 2,4–2,6 prosent, både gi landets ansatte reallønnsvekst og norsk økonomi litt mer positiv utvikling sammenlignet med landene vi konkurrerer mot.

I tillegg er innleie, reise, kost og losji den fremste konflikttrusselen i industrioppgjøret, fordi det foregår en knallhard prinsipiell kamp om utenlandske selskaper skal få etablere egne selskaper rett på utsiden av gjerdet til norske bedrifter de får oppdrag hos: Da slipper de store kostnader til reise, kost og losji.

Det er en meget forhatt ordning, som skaper stor harme i Fellesforbundet.

Advarer offentlig sektor

I NHO ber de organisasjonene i det offentlige tenke seg om.

– De sier de ikke vil ha noen kopi av AFP i privat sektor, fordi den er for dårlig. Sannheten er at den er så god at den vil falle sammen som et korthus i fremtiden. Derfor må vi handle i årets oppgjør. Partene i det offentlige må ta inn over seg at vi faktisk lever lenger og må akseptere levealdersjusteringen. Og så må de realitetsorientere seg og se at oljeinntektene vil falle og inntektene øke i fremtiden. Det går ikke opp, sier en sentral NHO-kilde.

VG har vært i kontakt med alle aktørene som nevnes i saken og forelagt dem denne saken. De er i prosess og ønsker ikke å gi kommentarer.

Her kan du lese mer om