Kjøper nytt kjønnsorgan

Plastikkirurgien har nådd underlivet. Kvinner med komplekser for hvordan de ser ut «der nede», legger seg under kniven for å øke selvfølelsen og få et bedre sexliv.

ARTIKKELEN ER OVER 16 ÅR GAMMEL

Det finnes snart ingen grenser for hva kirurgene kan fikse på, og nå går plastikkirurgien også løs på våre edlere deler. Norske menn må fortsatt reise til Sverige eller Danmark for å få tykkere eller lengre penis, men kvinner som har komplekser og plages av underlivet sitt, kan få hjelp i Norge.

På fire år har antallet intimkirurgiske operasjoner økt til det dobbelte i Sverige, og også i Norge er økningen klar. Et inngrep koster fra 10000 kroner og oppover.

Enkelt inngrep

- Dette har ingenting med luksuskirurgi å gjøre. En kjønnsleppereduksjon er et enkelt inngrep, men jeg tror ingen lar seg operere i underlivet hvis de ikke er sterkt plaget, sier spesialist i generell kirurgi og plastisk kirurgi Halfdan V. Simensen ved Axess Sykehus og Spesialistklinikk i Oslo.

- Så det er ikke snakk om å «designe» et nytt og vakrere kjønnsorgan?

- Nei, absolutt ikke. Det er blitt mye mer åpenhet rundt sex, og noen titter sikkert i pornoblader og får et visst inntrykk av hvordan «idealkvinnen» ser ut nedentil. Men kirurgens mål er å hjelpe kvinnen med å bedre sin selvfølelse omkring seksuallivet. Dessuten reduserer vi eventuelle fysiske plager, understreker Simensen.

Indre kjønnslepper som henger som et «skjørt» nedenfor de ytre kjønnsleppene, kan både forårsake fysiske og psykiske plager hos kvinnen.

Oslo-kvinnen «Anne» (39) følte seg så hemmet at hun valgte å legge seg på operasjonsbordet:

- Det var ubehagelig å ha på seg trange olabukser og vondt å sykle og trene spinning. Helt fra jeg var tenåring, hadde jeg store komplekser på grunn av underlivet mitt, og etter at jeg fødte barn, ble de indre kjønnsleppene enda mer synlige, forteller hun.

Hun syntes det var helt «pyton» å gå på stranden i bikinibukse, og sto med beina i kors i fellesdusjen for å skjule «skavankene». Å kle av seg foran en mann føltes ekkelt.

- Jeg tenkte bare at det eneste han så på, var «det» der nede, sier «Anne» til VG.

I fjor høst tok hun mot til seg og oppsøkte Axess Sykehus og Spesialistklinikk. Operasjonen tok en knapp time - og ga henne selvtilliten tilbake.

- Jeg gjorde ikke dette for å bli «pen» nedentil, men for å kvitte meg med et kjempeproblem som jeg holdt skjult for omgivelsene. Bare eksmannen min og min nærmeste venninne visste om det, sier «Anne».

50 i året

Just Omtvedt, spesialist i plastisk kirurgi ved Askim-klinikken, foretar nærmere 50 kjønnsleppereduksjoner i året. I 2000 var tallet 30. Kvinnene som oppsøker klinikken hans, sliter med store komplekser og hemmes i sexlivet.

- Det stikker dypere enn det rent estetiske. Ingen tar slike operasjoner for å pynte på seg «der nede».

Mange nekter å dusje og bade offentlig - og de unngår å ha sex på grunn av utseendet på sitt eget kjønnsorgan, sier Omtvedt, som også kan tilby fettsuging og løft av venusberg og innstramming av skjedde.

I 1995 kom loven mot kjønnslemlestelse, som krever at det må foreligge medisinske årsaker for å kunne operere i kjønnsorganet.

Kun medisinske

Divisjonsdirektør Bjørn Guldvog i Sosial- og helsedirektoratet sier til VG at de ikke har spesiell oppmerksomhet knyttet til intimkirurgien som utføres på privatklinikkene.

- Men hvis intimkirurgien øker i omfang, vil vi se nærmere på dette. Slike inngrep gjøres både av rent medisinske årsaker og av andre årsaker. Inngrep som gjøres av andre årsaker enn primært medisinske, er ingen prioritert oppgave. Generelt er det viktig at vi som samfunn aksepterer det mangfoldet som finnes, at menneskekroppen er skapt forskjellig, sier Guldvog.

Han understreker at direktoratet forutsetter at helsepersonellet forholder seg til norsk lov og gjennomfører behandlingstiltakene på en forsvarlig måte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder