Forbereder nytt prøve-regime i skolen

I flere måneder har Utdanningsdirektoratet jobbet med å utvikle et helt nytt prøveregime for elever fra andre- til tiende klasse. Blant annet planlegges en ny obligatorisk styringsprøve.

I ly av karantener, hjemmeskole, avlyste eksamener og utfordringer med corona-skolen har Utdanningsdirektoraret (Udir) i det stille utviklet nye test- og prøve-systemer for norske elever. Alt på oppdrag fra kunnskapsminister Guri Melby (V) og Kunnskapsdepartementet.

VG kan i dag fortelle at det planlegges egne sammenlignbare styringsprøver som samtlige elever i grunnskoleløpet skal testes og kartlegges med. Disse skal erstatte de nåværende og til dels omstridte nasjonale prøvene i skolen.

I tillegg anbefales det egne prøver for underveis-vurdering. Men disse kan bli frivillige.

I arbeidsdokumentene så antydes det at noen av de nye prøvene kan avlegges i takt med stoppunktene for kompetansemålene - fra slutten av andre årstrinn.

Utviklingen skjer som en del av den nye Fagfornyelsen i skolen. Den ble innført fra dette skoleåret av. Samtidig pågår debatten om det allerede er for mye prøver, testing og krav til dokumentasjon i norsk skole.

Mange kommuner og skoler har egne kartleggingsprøver og vurderingssystem i tillegg til det statlige prøve-regimet.

Kunnskapsdepartementet har i følge et dokument om prøve-planene som VG har fått tilgang til - besluttet at videreutviklingen av prøvefeltet skal skje etter en modell med to prøvetyper.

Styringsprøver

I dokumentet, som er forfattet av Utdanningsdirektoratet, heter det at prøvene inntil mer hensiktsmessige navn blir funnet, omtales som:

• Prøver som støtter skoler og skoleeiere (ofte kommuner) til styring og kvalitetsutvikling.
• Prøver som støtter elever og lærere med underveis-vurdering i klasserommet.

Men utviklingen av de nye prøvene er fortsatt tidlig i prosessen. Utdanningsdirektoratet skriver i dokumentet om prøveutviklingen at «for å treffe beslutninger som ivaretar brukernes behov for informasjon fra prøvene, må de
involveres i beslutningsprosesser og ta del i diskusjoner.»

Avdelingsdirektør Marthe Akselsen i Utdanningsdirektoratet bekrefter at planen er at de nye prøvene for styring og kvalitetsutvikling skal avløse de nasjonale prøvene.

– Ja, vi har nå heller tatt utgangspunkt i hvor vi står i norsk skole nå. Hva er behovene for prøver? Er behovet det samme nå som før, 15 år etter innføringen av de nasjonale prøvene og kort tid etter innføringen av Fagfornyelsen? Så fikk vi en prinsipp-bestiling fra KD i mars 2021 om å videreutvikle to nye prøvetyper som skal erstatte nasjonale prøver og dagens sentrale kartleggingsprøver, sier Akselsen til VG.

Hun sier også at direktoratet leter etter gode navn på de nye prøvene.

– Hvorfor ta bort navnet på nasjonale prøver?

– Det kan jo hende man lander på det navnet på nytt. Men de nye prøvene for styring og kvalitetsutvikling vil ikke være like de nasjonale prøvene slik disse er i dag, svarer Akselsen.

Noe av det historiske bakteppet er at da de nasjonale prøvene som nå er i bruk, ble vedtatt innført i 2003, så skapte det stor motstand både blant elever, lærere og politikere.

De nå regjerings-aktuelle partiene Ap, SV og Sp skrev en egen merknad der de var kritiske til offentliggjøringen av resultatene på prøvene.

I den første bolken med prøver i 2004, gikk mange elever til regelrett boikott av prøvene. Det ble også gjennomført sabotasje-aksjoner der folk med tilgang til prøvene i noen tilfeller sørget for at oppgavene ble lagt ut på internett av prøvemotstanderne i den anonyme gruppen Elevaksjonistene.

Marthe Akselsen er godt kjent med at prøver er omstridt både politisk og i skolen. Hun er likevel mest opptatt av å utvikle god kvalitet og en vurdering av på hvilke årstrinn- og hvor ofte de nye prøvene skal gjennomføres.

Prøver i andreklasse?

– Utgangspunktet er at prøvene gjennomføres parallelt med kompetansemålene som er plassert på slutten av andre-, fjerde-, syvende- og tiende trinn. Vi har ingen erfaring med denne typen prøver på andre årstrinn, så det må vurderes hvor hensiktsmessig det er. På tiende trinn er det jo eksamener, så en prøve der i tillegg kan bli krevende, sier Akselsen som understreker at mye ennå er uklart om det nye prøvesystemet.

Hvis hennes tempoplan går som hun ønsker, er det nye opplegget politisk besluttet i 2021, med detaljer på plass og innføring i 2024.

– Men jeg vet at prøver i norsk skole har høy politisk oppmerksomhet, så det er alt for tidlig å si sikkert når dette kan settes ut i livet, sier Akselsen som i Utdanningsdirektoratets anbefaling sier at de nye styringsprøvene som etter planen erstatter de nasjonale prøvene ikke behøves avvikles oftere enn annethvert år.

Kunnskapsminister Guri Melby er åpen for at nye prøver kan bli politisk omstridt også i 2021, for eksempel i valgkampen.

– Det er nok mer ro rundt nasjonale prøver nå enn det var. Men det er jo en viss fare for at et nytt politisk flertall kan gå inn for å fjerne nasjonale styringsprøver. Regjeringen og departementet må likevel tørre å stå i at det er behov for en fornying av et nytt prøvesystem etter Fagfornyelsen i skolen.

– Viktig å få besluttet et nytt prøveregime før valget og en eventuell ny regjering?

– Det er viktig å holde godt tempo i dette arbeidet uavhengig av at det er stortingsvalg i september. Det er også vesentlig at lærere, elever og andre får oppdaterte prøver som spisser formålet litt mer. Men jeg vil ikke uttale meg om innspillet fra Utdanningsdirektoratet før jeg har sett nærmere på dette, svarer Melby.