Lokale selskaper bak mislykket «Helge Ingstad»-sikring

Ifølge Forsvaret ble den beste kompetansen i Norge hentet inn da bergingen av KNM «Helge Ingstad» ble satt i gang. Kritikere sier arbeidet fremstår uprofesjonelt. Nå står milliardfregatten under vann, og er i fare for å gli videre ut på dypet.

Da KNM «Helge Ingstad» ble grunnstøtt etter kollisjonen forrige uke, ble fregatten sikret med ti stålvaiere festet til land. Sikringsjobben var ferdig lørdag morgen. Slik lå skipet fram til mandag kveld, da vaierne foran på skipet begynte å ryke. Tirsdag morgen hadde alle festepunktene foran på fartøyet røket, og «Helge Ingstad» sank nesten helt under vann.

Den mislykkede sikringen av fregatten til en verdi av fire milliarder har fått hard kritikk i ettertid.

– Vi vet at vi ikke er et bergingsselskap. Derfor har vi brukt forsvarets ekspertise og koblet den på den beste ekspertisen som finnes i Norge, sa Sjøforsvarets sjef, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes under en pressekonferanse mandag.

På spørsmål om hvem sto bak sikringen svarte Håvard Mathisen, koordinator i Forsvarsmateriell, følgende:

– Personellet som har jobbet på sikringsarbeid på fartøyet har vært sivile firmaer med kompetanse innenfor det arbeidet, og firmaer som har gjort den typen arbeid tidligere.

VG kan i dag fortelle om flere av firmaene som deltok i sikringen.

Tidligere cruise-operatør

Båten som har drevet arbeid på stedet er MF «Flekkerøy», en konvertert bilferge, eid av M. Hjorteseth Shipping AS utenfor Bergen.

Selskapet drev tidligere med drift av charterbåter som gikk rundt i fjordene på Vestlandet, men de har etter hvert begynt å satse mer mot industrien. På selskapets nettside beskriver de sine tjenester slik:

«Hvis du trenger hjelp med noe som må utføres på sjøen, så kan vi sannsynligvis hjelpe deg! Hos M. Hjorteseth Shipping blir du møtt med innstillingen «det kan vi helt sikkert fikse!».»

Selskapet tar på seg oppdrag som transport, lossing, heving, utlegging av rør og kabler, brøyting av is og «mye mer». De reklamerer med at de har vært med i arbeidet etter ulike forliser, som Rocknes, Server og Fullcity, men etter det VG kjenner til har de ikke hatt ansvaret for selve sikringsarbeidet – før nå. Etter Rocknes-forliset skal de hovedsakelig ha ryddet opp oljesøl.

Da Mads Hjorteseth, eier i M. Hjorteseth Shipping AS, drev med såkalte blåturer i 2004 ble han tatt for å kjøre uten sertifikat, skrev Bergens Tidende den gang. Noen år tidligere var han i Sjøfartsdirektoratets søkelys for å ha kjørt en annen båt uten sertifikat.

– Ingenting galt

– Stemmer det at dere ikke har erfaring fra lignende sikringsarbeid?

– Vi har deltatt i arbeidet etter forlis, for eksempel Rocknes-forliset, sier Hjorteseth.

– Men der var det vel ikke dere som hadde ansvaret for sikringen?

– Vi har ikke ansvaret nå heller. Forsvaret har ansvaret, vi bare utfører jobben.

– Flere har vært kritiske til sikringen av KNM «Helge Ingstad», hva vil du si til det?

– Ingenting er gjort galt. Hverken når det gjelder utføringen, eller valg av sikringsutstyr. Her var det moder fjell som ga etter, sier Hjorteseth.

– Noen hevder at det ikke kan ha vært boret dypt nok eller med riktig vinkel når fjellet gir etter på denne måten, men du mener at fjellet i noen tilfeller er for porøst uansett metode?

– I dette tilfellet var det det, ja. Fjellet sprakk. Vi kan ikke være herre over det. Hverken Jesus eller jeg kan det, svarer Mads Hjorteseth.

Pro Stål er med

Det anerkjente nederlandske bergingsselskapet Ardent Group har tidligere uttalt at de ble spurt om et pristilbud rett etter ulykken, men valget for hele bergingsoperasjonen falt på norske BOA Management.

Det er imidlertid ikke disse som har gitt M. Hjorteseth Shipping oppdraget, ifølge innehaver Hjorteseth, men Pro Stål i Florø, som ifølge ham kom inn før BOA.

Pro Stål Service i Florø leverer maritime konsulenttjenester. Daglig leder i Pro Stål Stein-Arve Olsen er etter det VG erfarer prosjektansvarlig på båten Flekkerøy under sikringsoppdraget. Han bekrefter samarbeidet med Hjorteseth overfor VG, men vil ikke uttale seg nærmere og bryter samtalen etter kort tid.

Selskapet ble opprettet i 2016. Ifølge Fosna Folket er selskapet i skrivende stund i ferd med å fjerne et lasteskip på 50–60 meter som ligger grunnstøtt på Linesøya i Åfjord i Trøndelag.

IMC Diving i Bergen deltok også i sikringsoppdraget.

Daglig leder Jørn Oksnes bekrefter overfor VG at de har vært involvert i denne operasjonen på oppdrag fra Forsvaret, men vil ikke uttale seg utover det.

– Et merkelig valg

– For meg fremstår det merkelig at de ikke ga jobben til nederlenderne med en gang, sier Harald Andersen, som er tidligere lensmann i Laksevåg. Han er navigatørutdannet, mangeårig dykker og var operasjonsleder etter Rocknes-forliset i 2004.

– Vi brukte det nederlandske selskapet til bergingen av Rocknes og de gjorde en utmerket jobb, sier Andersen. Han understreker at Rocknes og Helge Ingstad ikke er direkte sammenlignbare, og heller ikke forholdene rundt.

– Men man gjør seg jo noen tanker rundt det som er blitt gjort nå. For oss viste det seg for eksempel å være vellykket å bruke flere slepebåter til å presse Rocknes opp i fjæresteinene, og at de holdt seg der til sikringen var ferdig, sier Andersen. Han mener det bør være fullt mulig å forankre et fartøy godt nok, selv om fjellet er av dårlig kvalitet.

– Det handler bare om matematikk. Hvor mange kilo er det snakk om, hvordan er fjellets beskaffenhet, og så videre. Hvis fjellet er av dårlig kvalitet, så kan det støpes fundamenter i fjellet slik at det holder. Det hele virker litt uprofesjonelt, sier han.

– Vil skjerme selskapene

VG har ikke fått svar på hvem som hadde øverste ansvar for den mislykkede sikringen. På spørsmål om BOA var involvert, svarte Forsvarsmateriells Håvard Mathisen at «de kommer i hovedgrad inn senere» på tirsdagens pressekonferanse.

Daglig leder i BOA, Helge Kvalvik, ønsker ikke å kommentere saken, og henviser i likhet med de tre lokale selskapene til Forsvaret.

VG har stilt en rekke spørsmål til både Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell. Kommunikasjonsrådgiver Torill Herland i Sjøforsvaret sier det ikke er hemmelig informasjon, men at Forsvarsmateriell må svare.

Forsvarsmateriell ønsker på sin side ikke å si noe mer.

– Vi har ingen ytterligere kommentarer til saken nå og ønsker å skjerme de selskapene som er involvert da operasjonen fortsatt pågår. Håper på forståelse for dette, skriver kommunikasjonsdirektør Hilde Tank-Nielsen i en SMS til VG.

Direktebestillinger under krise

VG har bedt om innsyn i kontrakter og tilbud fra private aktører i forbindelse med bergingen av fregatten. VG har ennå ikke fått innsyn i dokumentene. Olav Houm Otterdal i Forsvarets logistikkorganisasjon, Strategiske anskaffelser vedlikehold sjø, gir imidlertid flere opplysninger om prosessen i et foreløpig svar.

– Det jeg på nåværende tidspunkt kan si er at Forsvaret har benyttet eksisterende rammeavtaler der disse har dekket aktuelt omfang. I tillegg har det blitt gjort en del direktebestillinger som nå formaliseres. Direktebestillingene er gjort med hjemmel i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 5–3 (1) bokstav e., skriver Houm Otterdal i en e-post til VG.

Der heter det at «Oppdragsgiver kan benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring» dersom «nødssituasjon som oppstår som følge av krise» gjør gitte frister umulig å overholde.

Kan ha feilinformert

Mye av kritikken mot sikringsarbeidet gikk på monteringen av klypene som festet vaierne som sikret skipet. Av bilder tatt under arbeidet fremsto de montert feil vei. Dette ble omtalt som «barnelærdom».

Da hevdet Forsvarsmateriell at klypene var rettet på.

– Etter oppspenningen lå alle vaierklemmer rett vei med seks klemmer på hver vaier. Dette opplyser firmaet som leder arbeidet på stedet. I tillegg er det benyttet egne kontrollører for å verifisere monteringen, uttalte kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Sandberg til VG.

Bilder tatt etter dette tilsier imidlertid at vaierne var montert feil likevel.

Overfor BT kommenterte kommunikasjonsdirektør Tank-Nielsen saken slik:

– Når vi ser på bildet kan det indikere at det bør undersøkes nærmere, og det er det vi har tenkt å gjøre når forholdene tillater det.

Forsvarsmateriell har forøvrig ikke ønsket å gå inn på hvem de eksterne kontrollørene som gikk god for arbeidet var, hverken overfor BT eller VG.

Deres informasjon tilsier imidlertid ikke at de feilmonterte klemmene har bidratt til havariet.

Fredag opplyste Forsvaret i en pressemelding at det er betydelig fare for at «Helge Ingstad» glir ut på dypere vann. Personell kan derfor ikke jobbe i nærheten av de aktre festepunktene på land.