BOMBET: Aleppo i mars 2014 etter at syriske regimestyrker hadde sluppet tønnebomber. Foto: REUTERS/Hosam Katan

Norsk familie fikk dødsbudskap av PST om Syria-farer

I en uvanlig rettskjennelse har en norsk konvertitt fra Østfold som reiste til Syria blitt erklært død.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Den norske konvertitten fra Østfold var 24 år gammel da han og en kamerat reiste til Syria i mai 2013.

I kjennelsen som ble avsagt i en tingrett på Østlandet i mars i år, fremgår det at han «har oppholdt seg i områder hvor det pågår krig og PST har opplyst at han er død. De ble kjent med hans død 10. september 2017.»

I kjennelsen står det også at han reiste for «å hjelpe kvinner og barn».

Fra 24-åringen dro i mai 2013 og frem til 26. mars 2016 var det kontakt med hans familie hjemme i Norge. Etter dette hørte de aldri mer fra ham.

Fikk dødsbudskap av PST

I slutten av september 2017 fikk familien besøk av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De kunne fortelle familien at 24-åringen med sikkerhet er drept i Syria.

VG vet at det er høyst uvanlig at PST formidler dødsbudskap om personer som har reist fra Norge til Syria, ettersom meldinger om dødsfall blant norske Syria-farere normalt er heftet med stor usikkerhet. Ifølge VGs opplysninger skal dette være den eneste gangen PST har gjort dette.

Men PST kunne ikke fortelle familien i Østfold noe mer om hva som hadde skjedd, eller hvor det hadde skjedd. Kun at de selv hadde fått beskjed to-tre uker i forveien, 10. september.

Familiens sterke ønske var å få hentet ham hjem til Norge.

les også

Gutten som utløste Syria-krigen vil kjempe til han dør

Rettsprosess

De tok derfor kontakt med sin advokat Bernt Heiberg for å få hjelp til å skaffe mer informasjon om 24-åringens dødsfall.

Det førte til et brev fra PST i november i fjor hvor det kom frem at PST sier at «de ikke besitter ytterligere opplysninger om omstendighetene».

Deretter innledet familien og advokat Heiberg en rettsprosess for å se om det var mulig å få sikkerhetstjenesten til å fremlegge informasjon gjennom en såkalt dødsformodning.

Det vil si at en norsk statsborger erklæres død i norsk rett selv om det ikke foreligger en død kropp.

Triste

VG har vært i kontakt med familien til avdøde.

– Vi er svært triste for det som har skjedd med vår sønn. Mest av alt skulle vi ønske at han var her hos oss. Det har vært en svært tung tid siden vi fikk dødsbudskapet av PST, sier familien til VG.

Familien er takknemlige for å ha fått informasjon om at sønnen er død. Samtidig mener de det burde være mulig for PST å gi mer informasjon om hvorfor de er sikre på at sønnen er omkommet i Syria.

Å få mer informasjon var også bakgrunnen for at familien valgte å gå til retten for å erklære ham død også i juridisk forstand, i håp om at PST i sitt svar til tingretten kom til å fortelle mer om hvilken dokumentasjon de hadde for dette.

– Manglende åpenhet

– På den ene siden sier de at de vet at vår sønn er død. På den andre siden sier de at de ikke har informasjon om hva som skjedde med ham. Vi opplever at det ikke henger sammen og ber PST gi oss mer informasjon om hva som har skjedd, sier familien.

Familiens advokat Bernt Heiberg mener det er svært uvanlig at PST på den ene siden er så klare på at en nordmann er død i Syria, men uten å kunne gi ytterligere opplysninger om hvor de har denne informasjonen fra.

– PSTs manglende åpenhet overfor familien er etter mitt syn uholdbar, særlig siden politiet er klare overfor familien på at det ikke er noen holdepunkter for at avdøde skal ha begått noe straffbart, sier han.

KOMMUNIKASJONSSJEF: Trond Hugubakken i PST. Foto: Nils Bjåland

PST: Andre lands etterretningstjenester

– Vi gjør individuelle vurderinger. Dette konkrete tilfellet var det mulig å dele informasjon med hans familie om at han var død. Vi besitter ikke ytterligere opplysninger rundt hva som har skjedd med ham, sier kommunikasjonsskef Trond Hugubakken i PST.

Hugubakken presiserer at det er svært sjeldent de har mulighet til å formidle et dødsbudskap fra Syria.

– PST mottar informasjon fra en rekke ulike kilder. Det er ofte vanskelig å gå inn på hva slags kilder dette er. Noen ganger dreier det seg for eksempel om informasjon fra andre lands etteretningstjenester, som vi er avskåret fra å kommentere nærmere eller gi ut, sier Hugubakken.

– Hvorfor ikke?

– Vi kjenner ikke de kildebeskyttelsesbehovene de som har innhentet informasjonen har, derfor kan vi ikke uten videre formidle den videre. Det kan også dreie seg om informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder