SØKENDE: Både kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og utvalgsleder Camilla Stoltenberg er på let etter treffsikre tiltak for å redusere kjønnsforskjellene i den norske skolen. Torsdag møttes de i Kunnskapsdepartementet.
SØKENDE: Både kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og utvalgsleder Camilla Stoltenberg er på let etter treffsikre tiltak for å redusere kjønnsforskjellene i den norske skolen. Torsdag møttes de i Kunnskapsdepartementet. Foto: Helge Mikalsen, VG

Norsk skole på OECD-toppen i kjønnsforskjeller

INNENRIKS

Kjønnsforskjellene i mestring av skolen er større i Norge enn i de fleste andre land, viser en ny rapport fra OECD. Lite er gjort for å løfte guttene, konstaterer skolestatsråd Jan Tore Sanner (H) og utvalgsleder Camilla Stoltenberg.

Publisert: Oppdatert: 12.10.18 11:30

OECD-rapporten er laget på oppdrag for Stoltenberg-utvalget, som skal komme med forslag til tiltak for å utjevne forskjellene i skolen mellom jentene og guttene, som oftere henger etter.

I rapporten kommer det frem at bare seks land av 25 land i OECD-området har større kjønnsforskjeller i lesing – i jentenes favør – blant 4. og 5.-klassinger enn Norge.

Et annet viktig funn er at Norge er et av landene med størst ulikheter i fullføring av videregående utdanning – med hele 11 prosentpoengs kjønnsforskjell.

Norge har også størst gap mellom gutter og jenter i OECD når det gjelder ambisjoner om høyere utdanning.

I tillegg er Norge et av landene med størst kjønnsforskjell i andelen elever som presterer lavt på ungdomstrinnet, viser OECD-undersøkelsen der det er hentet ut tall fra de store TIMSS og PISA-undersøkelsenes databaser.

Etter ungdomsskolen er det for eksempel dobbelt så mange gutter som jenter med under 30 grunnskolepoeng.

Gutteløft

Nå har regjeringen og kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) satt seg som mål å løfte guttene som sliter.

– Forskjellene mellom kjønnene i skolene har vært der lenge. Men konsekvensene av å ikke lykkes i skolen er mye større nå enn tidligere. De fleste av tiltakene man har vurdert tidligere for å løfte elevene, har bidratt til å løfte jentene mest. Lite er prøvd for å løfte guttene spesielt, sier Sanner til VG.

– Sammenligner vi oss med andre land, så har Danmark mindre forskjeller. I Finland er det større kjønnsforskjeller i skolen, men både jentene og guttene der gjør det bedre enn i Danmark, konstaterer Sanner.

Han registrerer ut fra rapportene at guttene i norsk skole ofte møtes med for lave forventninger.

– Er det et mål for deg at Norge ikke skal «hevde seg» så høyt internasjonalt i store forskjeller mellom jenter og gutters skolemestring?

– Det er et mål for meg at vi skal løfte guttene. Det er et mål for meg at vi skal løfte alle som blir hengende etter. Samtidig skal vi heie på de jentene og guttene som gjør det bra. Men det er et problem at mange gutter ikke får den hjelpen de trenger og at mange gutter dropper ut av videregående skole. Derfor må vi ta tak i det, svarer Sanner.

Men hverken kunnskapsministeren eller Camilla Stoltenberg som leder utvalget som skal beskrive situasjonen og foreslå tiltak, vil bruke ordet gutteproblem.

Samfunnsproblem

– Mange gutter sliter i Norge. Det er- og det kan bli et samfunnsproblem, spesielt fordi arbeidslivet stiller økende krav til kompetanse, sier Jan Tore Sanner.

Han er spesielt opptatt av det store frafallet fra videregående, der gutter i yrkesfagene er de som oftest faller fra.

– Det er et problem at så mange gutter ikke fullfører og består videregående skole. Vi får nå et godt kunnskapsgrunnlag om dette, og så er jeg opptatt av at politikken skal være kunnskapsbasert. Vi har iverksatt mange tiltak, men jeg håper utvalget til Camilla vil gi oss et bedre grunnlag for å finne det som virker, sier skolestatsråden.

Også når det gjelder høyere utdanning, ligger norske gutter dårlig an. Andelen menn som starter på en høyere utdanning, er blant de laveste i OECD-landene.

Camilla Stoltenberg innrømmer at hun begynner nærmest på bar bakke når hennes utvalg skal forsøke å komme opp med lure løsninger på kjønnsskillet.

– Rapporten gir en god beskrivelse av hvordan kjønnsforskjellene i gutters disfavør har utviklet seg i OECD-området. Den viser at vi ikke kjenner årsakene og at vi ikke har tiltak som vi vet virker. Kunnskapsgrunnlaget er ikke godt nok, sier Stoltenberg.

Hun er med andre ord i gang med et nybrottsarbeid før utvalget hennes skal konkludere litt ut på nyåret i 2019.

Tøffe overganger

VG kjenner imidlertid til at både utvalget hennes – og oppdragsgiver Sanner vurderer overgangene mellom barnehage og skole – samt mellom grunnskole og videregående som viktige faser for å løfte guttene.

Kunnskapsministeren slapp i går nyheten om at regjeringen går inn for et ekstra 11. skoleår i regi av fylkeskommunene – for å bremse frafallet i videregående. Tilbudet er tenkt opprettet for elever som ikke er klare for å gå løs på videregående opplæring, i dag som oftest gutter.

– Vil ikke dette bli rene gutteklasser med svake elever – og stigmatiserende for dem som går dette 11. året?

– Nei, det som kan være stigmatiserende, er hvis du holdes igjen i ungdomsskolen – og hvis du går på nederlag på nederlag – og til slutt dropper ut. Jeg har et ansvar for at ungdommene får forutsetninger for å lykkes i det samfunnet de skal ut i. Svaret kan være bedre tilpasset undervisning i videregående, en kombinasjon av praksis og utdanning eller et ekstra år hvor eleven kan få tettet kunnskapshull, men også kunne starte med noen fag der, svarer Sanner.

NIFU påpeker i sin forskningsrapport at gutter i den andre enden – i starten av skoleløpet – sliter mer enn jentene med overgangen mellom barnehage og skole.

– Vi har sett at det er ulik praksis i kommunene i hvilken grad det lages en plan for overgangen mellom barnehage og skole. Dette handler om at de ansatte i skolen må vite mer om barna. Denne kunnskapen vil sette skolen bedre i stand til å ta imot eleven, kommenterer Sanner.

– Du er åpen for at flere barn lettere kan utsette skolestarten ett år – slik et stortingsflertall ønsker?

– Jeg utelukker ikke at vi kan se på vilkårene for utsatt skolestart. Men vi må vite hva vi gjør. Det viktigste er at skolen er moden for å ta imot elevene. Det kan tenkes at en gutt som er født sent på året og ikke er klar for skolen, kan begynne ett år senere. Men vi må ikke tro at hele svaret ligger der, nyanserer skolestatsråden.

Forsker på ulik modenhet mellom kjønnene

Camilla Stoltenberg, som leder kjønnsforskjell-utvalget, er opptatt av den ulike utviklingen i modenhet mellom jenter og gutter i oppveksten.

– Kan denne ulike modningen av jenter og gutter i puberteten spille en rolle for den viktige karaktersettingen i tiende klasse?

– Jentene er i snitt mer modne enn guttene gjennom hele grunnskoleløpet og kanskje også gjennom hele videregående. Men om dette er medvirkende for karaktersettingen, er en hypotese som vi ikke kan belegge godt nok forskningsmessig. Forskningsrådet har bevilget midler til et prosjekt der vi i Folkehelseinstituttet skal studere dette ved hjelp av den norske mor og barn-undersøkelsen. Jeg tror Norge blir det første land i verden som har gode nok data til en slik studie, sier Stoltenberg som for ordens skyld også er direktør på Folkehelseinstituttet.

– OECD skriver at Norge utmerker seg ved at guttene er mindre ambisiøse enn jentene når det gjelder å oppnå gode karakterer. Hvorfor er det slik?

– Mye tyder på at det er slik. Men hva som er årsaken til det, er vanskelig å si. Når jentene i større grad lykkes, så vil det være motiverende. Mens mange gutter vil oppleve at de ikke har lyktes, og da kan det hende de skrur ned ambisjonene, svarer Stoltenberg.

Hennes utvalg skal konkludere og gi regjeringen sin beskrivelse av situasjonen og forslag til tiltak etter planen innen 1. februar 2019.

Her kan du lese mer om