MÅTTE BETALE: Påtroppende kommunalsjef Frode Fossbakken sier det var sure penger da Øyer kommune måtte betale 25 prosent av inntektsøkningen til konsulentselskapet.
MÅTTE BETALE: Påtroppende kommunalsjef Frode Fossbakken sier det var sure penger da Øyer kommune måtte betale 25 prosent av inntektsøkningen til konsulentselskapet. Foto: Jørgen Braastad, VG

Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede

INNENRIKS

ØYER/BJØRKELANGEN (VG) Et titalls norske kommuner har kjøpt hjelp til å registrere flere psykisk utviklingshemmede. Det har skapt milliongevinst for konsulentfirmaet Sødermann.

Publisert: Oppdatert: 06.11.18 20:43

– Vi har rett og slett gjort en dårlig deal. Det slo ganske stygt ut for oss, sier Frode Fossbakken.

Han er påtroppende kommunalsjef i Øyer kommune og skulle egentlig ikke begynt i jobben før på nyåret. Men de siste ukene har han måttet svare for hvorfor Oppland-kommunen i 2015 og 2016 inngikk en avtale med konsulentfirmaet Sødermann AS.

Året etter økte Øyer antall registrerte psykisk utviklingshemmede fra 16 til 25 personer.

Det sikret kommunen over fem millioner ekstra i statlige overføringer. Men 25 prosent av resultatet Sødermann bidro til å skape, på 3,1 millioner, måtte kommunen betale ut til konsulentfirmaet.

– I ettertid ser vi at dette er noe vi burde klart selv. Men nå var avtalen sånn at Sødermann kunne ta æren for mye av økningen og vi endte opp med en høy regning, sier Fossbakken.

– Dette er penger som egentlig skulle gått til psykisk utviklingshemmede?

– Ja, det kjenner vi på. Dette skulle gått til våre brukere og tjenester, ikke et konsulentfirma.

VG har tidligere avslørt hvordan Sødermann AS lokker kommuner med høyere statlige tilskudd hvis de øker antall psykisk utviklingshemmede i kommunen. Mot at Sødermann AS får en del av merinntektene.

Fem millioner til Sødermann

VG har undersøkt avtaler og prismodeller i om lag 30 kommuner der Sødermann har bistått med registrering av psykisk utviklingshemmede siden 2014. VG har også kartlagt ti år med registrering av psykisk utviklingshemmede i samtlige norske kommuner.

De seks kommunene VG har valgt å se nærmere på har hatt en markant økning av psykisk utviklingshemmede etter at avtalen ble inngått – og betalte til sammen fem millioner kroner til konsulentselskapet. I tillegg kommer moms og reiseutgifter.

Disse kommunene er:

Samtlige av disse kommunene har inngått en såkalt «no cure, no pay»-modell, som betyr at Sødermann kun tar betalt dersom de finner flere brukere som kan registreres. Til gjengjeld tar Sødermann en andel på 25 prosent (15 prosent i Brønnøy) av inntektene kommunene får fra staten.

Sødermann har tidligere annonsert at de avvikler den omstridte prismodellen.

– Den resultatbaserte prismodellen ble i sin tid innført fordi den var etterspurt av kommunene. Alle disse kommunene fikk tilbud om en fastpris, men takket nei til den, sier grunnlegger Petter Sødermann til VG.

Austevoll kommune har nektet å betale deler av beløpet. De er nå i en rettstvist med selskapet.

Av kommunene Sødermann har bistått med registrering av psykisk utviklingshemmede er det også flere kommuner som har opplevd nedgang i antall registrerte personer eller ingen endring.

Bakgrunnen for saken: Tre brødre på Tolga

Dekket underskudd

Øyer er en av kommunene som valgte å inngå en avtale om provisjonsbetaling med Sødermann AS.

– Vi fikk tilbud om en fastpris på rundt 250.000 kroner, men magefølelsen sa vel at det ikke var så galt fatt, at man hadde kontroll på det meste. Vi skulle selvsagt ikke gått inn i en sånn avtale, men det ble gjort i beste mening, sier Frode Fossbakken.

For Øyer kommune betydde den økte registreringen av ni psykisk utviklingshemmede 5,4 millioner kroner ekstra i statlige overføringer i 2016.

– Hva har dere brukt de ekstra millionene på?

– Det har gått inn i den store rammen som skal dekke lønnsutgifter og skape et godt tilbud for psykisk utviklingshemmede og andre helse- og omsorgstilbud. Dette er ikke øremerkede penger, men det har nok handlet mer om å dekke et underskudd mer enn å utvide tilbudet. Å komme på riktig nivå sammenlignet med andre kommuner, sier Fossbakken.

– Ugreit og uetisk

VG har skrevet om fastlege Rita Hansen Møller i Sør-Fron kommune, som sier hun følte seg presset av Sødermann til å sette diagnoser.

Den påtroppende kommunalsjefen i Øyer understreker at det ikke ble stilt noen nye diagnoser i forbindelse med økningen i 2016.

– Sødermann hjalp oss å gjøre en ryddejobb. Jeg vil si det var en ryddig ryddejobb. Det har ikke vært snakk om å stille nye diagnoser, men å få oversikt over alle vi allerede ga tjenester til, sier Frode Fossbakken.

Lederen i fylkeslaget for Norsk Forbund for Utviklingshemmede sier han ser med bekymring på at flere kommuner i Oppland har inngått avtaler som først gir konsulentselskap betaling dersom de klarer å øke antall psykisk utviklingshemmede.

– Jeg opplever det både ugreit og uetisk at kommuner og konsulentbyrå inngår denne typen kompaniskap. Det oppstår tvil om motivasjonen og jeg frykter at både leger og pasienter kan oppleve et press om å få stilt diagnoser, sier Staale Stampeløkken til VG.

Petter Sødermann sier til VG at han forstår Stampeløkkens uro.

– Vi kan bare håpe på å bli trodd når vi sier at vår virksomhet har utgangspunkt i at vi er engasjerte helsearbeidere som ønsker å bidra til at borgere med psykisk utviklingshemming skal ha best mulig livskvalitet uavhengig av hvilken kommune de bor i.

13 «nye» utviklingshemmede

Kommunalminister Monica Mæland har tidligere sagt hun er rystet over konsulentselskapets forretningsgrunnlag, og at registrering av personer med psykisk utviklingshemming er noe kommunene skal klare på egen hånd, uten konsulenthjelp.

Men ikke alle er enige i at regelverket er så enkelt. I Brønnøy kommune førte Sødermanns bistand til at kommunen fikk åtte millioner kroner mer i statlige tilskudd – for 13 flere registrerte brukere. 1,2 millioner av pengene gikk til Sødermann AS, som skulle ha 15 prosent av skapt resultat.

Pleie- og omsorgssjef Tonje Johansen sier til VG at hjelpen fra konsulentselskapet har vært nødvendig, ettersom personen med ansvar for registreringen sluttet i kommunen i 2014.

– Vi hadde en formening om at vi hadde god oversikt, men det viste seg at vi ikke hadde den fulle oversikten. Det er et vanskelig og til dels uoversiktlig regelverk, og endring i kriteriene fra år til år, sier hun og beskriver samarbeidet med Sødermann som profesjonelt utført.

Sa opp avtalen

I Aurskog-Høland har kommuneledelsen vært i hardt vær de siste ukene etter at lokalavisen Indre Akershus Blad avslørte at kommunen hadde betalt halvannen million for konsulenttjenester fra Sødermann. 655.000 kroner av dette gjaldt registrering av psykisk utviklingshemmede.

– Det er ikke ønskelig å ha generert så mye penger til et konsulentselskap. Jeg skulle ønske vi hadde funnet disse personene på egen hånd, sier ordfører Roger Evjen i Akershus-kommunen.

Året etter at avtalen med Sødermann ble inngått, registrerte kommunen ni flere personer med psykisk utviklingshemming. Dette sikret kommunen 5,9 millioner kroner mer i frie midler – penger kommunen kan bruke på hva de vil.

Ordføreren presiserer at alle de ni nyregistrerte hadde en diagnose fastsatt av lege eller psykolog, slik regelverket krever.

Tove-Britt Henriksen, leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmedes (NFU) fylkeslag i Akershus reagerer sterkt på provisjonsmodellen til Sødermann AS.

– Det er uhørt, og hører ingen steder hjemme. Det er i gåsetegn menneskehandel. De utnytter at folk har en diagnose. Det er helt utenkelig at sånne ting kan skje, sier hun.

Prosjektet skulle etter planen vare til 1. april 2019. Avtalen er nå sagt opp av kommunen.

For opptatt av å sikre inntekter

VG har tidligere skrevet at Oslo kommune oppfattet selskapets tilbud som «useriøst» og Rakkestad mente selskapet «opererte i en gråsone».

– Vi har beklaget at vi ikke har tenkt godt nok gjennom måten vi har kommunisert på og det beklager jeg gjerne igjen. Kommunikasjonen vår har sikkert vært for preget av fokuset på å sikre kommunene inntekter, sier Petter Sødermann til VG.

Han sier videre at det er leit at kommunalsjefen i Øyer kommune sitter igjen med en dårlig følelse.

– At Øyer ser at de i ettertid skulle ha klart å gjøre jobben selv er bra. Da har vi overført læring til kommunen i prosessen og det er alltid en målsetting for oss i dette arbeidet, sier han.

Til Aurskog-Hølands kritikk sier Sødermann at han tror det var en god investering for kommunen i det lange løp, og at honoraret til konsulentselskapet var en engangssum. Han kjenner seg imidlertid ikke igjen i kritikken fra NFU, om «menneskehandel».

– Den karakteristikken tar jeg fullstendig avstand fra, sier han.

Her kan du lese mer om