IKKE MER ENN TO: Kvinner på 30 år synes det er nok med to barn. Bildet er ikke tatt i forbindelse med saken. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Yngre kvinner vil ha færre barn

Yngre kvinner ønsker seg ikke mer enn to barn. De som ønsker seg barn nummer tre, jobber deltid.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Fødselstallene i Norge har falt jevnt siden 2009, og det har aldri vært målt så lav fruktbarhet per kvinne som nå. Det skyldes ikke at flere går barnløse gjennom livet, men at færre par med to barn velger å få flere, forklarer forsker Marte Strøm.

– Når kvinner øker inntekten, øker det også sannsynligheten for at de ønsker seg barn. Fulltidsarbeidende kvinner vil bli mødre, men de vil ikke ha så mange barn. Det holder med to, slår hun fast.

I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har hun og Sara Cools analysert hvilken betydning økonomien og arbeidssituasjonen har på beslutningen om når kvinner får barn og hvor mange barn de får. Forskningen er basert på spørreundersøkelse av 3080 personer og registerdata som forteller om inntekt og ansettelse.

les også

Erna ber nordmenn få flere barn

Ett av funnene er at yngre kvinner ønsker seg færre barn enn generasjonen før dem. Mens 30-åringene ønsker seg to barn i snitt, mener de 50 år gamle kvinnene at 2,37 barn er optimalt.

– Men vi vet ikke om 30-åringene vil endre oppfatning med tiden, påpeker Strøm.

– Her må det forskes mer.

Les også om den dramatiske økningen i andelen barnløse i Norge

Grunnen til at de ønsker seg færre barn, er ikke entydig.

Høy og lang utdanning kan være en av grunnene til de dalende fødselstallene.

– I pakt med at kvinner stadig tar mer utdannelse, kan vi se for oss at karriere blir viktigere for dem. Dermed kan vi forvente at den negative virkningen barn har på kvinners karriere, vil påvirke hvor mange barn de ønsker seg – i tillegg til når de ønsker å få dem. Selv for kvinner som skulle ønske like mange barn som før, vil biologiske begrensninger gjøre at noen av dem som venter med å få barn ikke ender opp med å få alle barna de ønsker seg, skriver de to i rapporten.

les også

Vi blir færre i arbeidsfør alder

Egen inntekt er likevel en forutsetning for at norske kvinner velger å få barn, viser rapporten. Dette er nytt i forhold til for et par generasjoner siden.

– Da var det en viktig forutsetning at mannen hadde inntekt, mens det var positivt om hun hadde lav eller ingen inntekt og dermed kunne ta seg av barna, forteller Strøm.

Deltid gir flere barn

Lavere fødselstall har også en sammenheng med at flere kvinner jobber fulltid.

De kvinnene som frem til nå får fler enn to barn, er kvinner som jobber deltid, forteller forskningen til Cools og Strøm.

– Deltid påvirker fertilitet positivt, slår Strøm fast.

Økt utdanning har gitt flere heltidsarbeidende. Det igjen kan ha hatt en negativ innvirkning på hvor mange barn unge kvinner ønsker seg, forteller rapporten.

les også

Norske kvinner: Derfor ventet vi med å få barn

Strøm tror likevel dette kan forandre seg i fremtiden.

– Deltid har vært viktig fram til nå. Det er likevel ikke sikkert at det blir slik fremover, fordi hver generasjonen forandrer mønsteret. Egen inntekt er viktigere for kvinners valg i forhold til barn, enn det var for generasjonen før henne. Foreløpig kan det se ut som nedgangen i deltidsarbeid kan ha trumfet de positive effektene av økt inntekt blant tobarnsmødre slik at de ikke ønsker seg barn nummer tre, men hvordan utviklingen blir fremover, vil avhenge av om betydningen av arbeidstid og inntekt fortsetter å endre seg.

– Hva bør vi gjøre om vi ønsker å bevare fertiliteten og samtidig ha kvinner i fulltidsjobb?

– Det er jo politiske parametre som ikke vi har undersøkt. Men politikk som gir mer tid til barn og samtidig ikke senker inntekten, kan være interessant å undersøke nærmere. For eksempel betydningen av fleksibilitet i arbeidstiden eller sekstimersdag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder