SKAL PÅ SKOLEN: Fire førsteklassinger på vei til Hønefoss skole, som kan skimtes bak haugen. Foto: Tomm W. Christiansen, VG

Åtte av ti lærere i 1. klasse: Skoledagen for teoretisk for 5- og 6-åringer

Skoledagen for de minste elevene er for teoretisk. Det mener hele 84 prosent av lærerne i norske førsteklasser. VG kan i dag presentere den første målingen der førsteklasse-lærerne selv beskriver hvordan skolestart for seksåringer fungerer – 21 år etter seksårsreformen.

Ifølge undersøkelsen som er gjennomført av Respons Analyse blant 987 lærere, er det 42 prosent av lærerne som er «helt enig» i at førsteklassingenes skoledag er for teoretisk, mens 42 prosent erklærer seg «delvis enig».

Det er bare små forskjeller i dette synet mellom damelærerne, som er i sterkt overtall i grunnskolen, og de mannlige lærerne. Men mennene uttrykker seg enda litt mer tydelig om at skoledagen er for teoretisk, viser underlagstallene i undersøkelsen.

Videre er det en svak tendens til at yngre lærere er litt mer enige seg imellom enn eldre lærere om at førsteklasse er for teori-dominert. Men for begge disse tendensene er forskjellene små og knapt signifikante.

De to skoleforskerne Eva Michaelsen og Kirsten Palm ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslo Met, mener mye av skolens virksomhet ikke tar nok utgangspunkt i de minste elevene:

– Den skolen vi har nå, tar ikke nok hensyn til hvem seksåringen faktisk er, og til barnas behov for bevegelse og variasjon. Mange skoler har nå økter på 90 minutter i første klasse, der elevene sitter mye stille ved pulten, påpeker de.

– Det bør settes av mer tid til uteaktiviteter. Skolen bør også legge vekt på å skape et fysisk miljø inne i klasserommet som stimulerer til utforskende læring og gir gode muligheter for sosialt samspill, lek og trivsel for de yngste elevene, sier Kirsten Palm.

I et annet spørsmål i målingen, svarer halvparten av lærerne at elevene ikke får god nok tid til å leke i løpet av skoledagen.

Lærerne har også fått anledning til å formulere hva de synes er viktigst å forbedre for skolestarterne – med sine egne ord. Mer lek – går igjen i mange av de over 600 svarene.

STARTET SOM SEKSÅRINGER: Daværende utdanningsminister Reidar Sandal (Ap) setter capsen på hodet på en av de første elevene som begynte på skolen som seksåringer – foran Eidsvollbygningen 13. august 1997. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Flere peker på at kompetansemål og kartleggingsprøver driver frem for mye teori.

– De burde hatt mye mer lek og ikke så mange læringsmål. Det er enkelte av elevene som gjerne vil sitte og gjøre skolearbeid, men det er flest jenter som jeg opplever at har lyst til det.(...) Det aller beste hadde vært om de ikke hadde begynt så tidlig. De opplever press på å lære å lese og skrive og fullt faglig trykk helt fra første skoleuke og det mener jeg er galt, skriver en lærer.

I et annet svar der lærerne som underviser på første skoletrinn de siste årene, er svært enige med hverandre, oppgir 82 prosent at det som egentlig var meningen med innholdet i den nye førsteklassen etter seksårsreformen, ikke passer på dagens undervisning for seksåringene.

Målsettingen om at det nye småskoletrinnet skal være preget av tradisjonene fra både barnehagen og skolen, er ikke fulgt opp, ifølge lærerne i første klasse. Og det samme gjelder formuleringen i læreplanen for seksårsreformen om at det første året skal ha et klart førskolepreg.

Mer enn åtte av ti lærere mener ikke at virkeligheten stemmer med seksårsreformens formulering om at man skal legge vekt på læring gjennom lek og aldersblandede aktiviteter.

Dette er prinsippene skolene var pålagt å følge da de første fem- og seksåringene skulle begynne på skolen:

“Opplæringen på småskolesteget skal være preget av tradisjonene frå barnehagen og skolen, og gi ein god overgang frå barnehage til skule.”

“Det første året skal ha eit klart førskolepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblandede aktiviteter på hele småskolesteget.”

(Fra læreplanverket L97)

– Skolen må ikke legge opp til at barnas hovedaktivitet skal være å sitte stille på stolen, sier Kirsten Palm. Hun etterlyser klasserom som er innredet mer lek- og læringsvennlig enn i mange av dagens skoler.

Reidar Sandal, som var utdanningsminister for Ap, og fikk æren av å åpne den nye tiden med skolestart for seksåringer og tiårig grunnskole, minner om at det var viktig å beholde leken når skolestart for mseksåringene ble innført.

– Hva var hovedargumentene for å få barna tidligere inn i skolen?

– Å modernisere og forbedre grunnskolen og innholdet i den. Samtidig var det viktig å tilpasse den nye skolestarten og førsteklassen til barna sine forutsetninger.

– Hvor viktig var det å beholde leken?

– Barn er veldig forskjellige i fem-seksårsalderen. De har ulik modenhet for læring. Men på et tidspunkt måtte vi bare skjære igjennom og si at tidligere skolestart skulle gjennomføres. Men det var vesentlig å sørge for at barns lek og spontanitet ikke skulle forsvinne. Lekser skulle spille en mindre rolle enn i den tidligere førsteklassen for 7-åringer, svarer Sandal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder