SKUFFET: Tøyen-mor Faridah S. Nabaggala er skuffet over at barn og unge ikke blir involvert i diskusjonene om områdeløft og ønsker mer fokus på jobbmuligheter.
SKUFFET: Tøyen-mor Faridah S. Nabaggala er skuffet over at barn og unge ikke blir involvert i diskusjonene om områdeløft og ønsker mer fokus på jobbmuligheter. Foto: Lone Lohne

Faridah fra Tøyen: – Folk var redde for å komme hit

INNENRIKS

Faridah S. Nabaggala mener mye har endret seg på Tøyen i Oslo, men at det ikke jobbes nok for å få unge i arbeid.

Publisert:

– Folk var redde for å komme hit, sier Faridah S. Nabaggala om Tøyen.

Hun bor nå i bydel Stovner, men har bodd på Tøyen i 18 år, vært aktiv som FAU-leder ved Tøyen skole og dessuten en av pådriverne bak Områdeløft Tøyen – populært kalt Tøyenløftet.

Områdeløftet ble bredt debattert etter NRK Brennpunkt-dokumentaren «Norske tilstander» i november i fjor.

NRK kunne melde at barnefattigdommen og ungdomskriminaliteten økte i området, selv etter at 141 millioner kroner skal ha blitt brukt på å løfte befolkningen.

– Nå er jeg stolt av Tøyen og hva vi har fått til. Men det har vært mas i mange år, sier Nabaggala, som er daglig leder i inkluderingsorganisasjonen Abloom.

– Hører ingenting om arbeid

Integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har innsett at regjeringen har brukt milliarder på områdeløft uten å vite hvilke tiltak som virker. Regjeringen har derfor varslet at den vil utrede levekårs- og integreringsutfordringene i hele landet.

– Det høres bra ut, men jeg hører ingenting som handler om arbeid, sier Nabaggala.

– Ungdommene våre blir møtt med fordommer og diskriminering hos bedrifter i nærmiljøet fordi de «henger» rundt. Men hvis de blir gitt en sjanse til å jobbe, kanskje de slipper å henge.

Blir rekruttert til gjenger

VG har i en rekke artikler omtalt hvordan den kriminelle gjengen Young Bloods har fått vokse frem på Holmlia sør i Oslo gjennom en tiårsperiode, uten at politiet har klart å stoppe dem.

Nå er seks medlemmer av Young Bloods tiltalt for grov narkokriminalitet.

Nabaggala har sett flere som havner utenfor på Tøyen og som blir enkle å rekruttere for gjengene.

– Mange havner i kriminelle miljøer fordi de ikke har jobb. Flere vil bli lærlinger, men får ikke muligheten. Hvis lokale bedrifter hadde blitt pålagt å tilby tre timer lønnet arbeid i uken til disse ungdommene, og fått skattefradrag for dette, kunne det vært en løsning, foreslår hun.

Vil vurdere endringer

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) er enig med Nabaggala i at utdannelse og læreplass er avgjørende.

– Vi vil vurdere forbedringer i de ordningene vi har, slik at ungdom som har særlig behov for det, kan få bedre hjelp til å skaffe en lærlingplass eller en jobb, sier Sanner.

– Det må vi lære av

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mener regjeringen har noe å lære av erfaringene fra Tøyenløftet.

– Det er ikke greit at en for stor andel av dette brukes på byråkrati og administrering. Det er sånne ting vi må lære av. Tiltak skal brukes på tiltak, ikke på saksbehandlere. Det må vi lære av, det må vi bli bedre på, sier hun og legger til:

– Jeg synes likevel det er forenklet å si at etter områdesatsingen, har kriminaliteten økt. Ja vel, men hva hadde vært situasjonen hvis man tok ut de tiltakene?

– Blir ikke spurt

Nabaggala, som selv har tre barn, mener barn og unge ikke blir involvert i diskusjonene om områdeløft.

– Hvis de vil gjøre en ordentlig kartlegging, må de snakke med aktørene som kjenner grasrota, de som kjenner miljøet og utfordringene. Det hjelper ikke å snakke med statlig ansatte som sitter inne på kontorene sine, sier hun.

– Hvilke tiltak har fungert på Tøyen?

– De tiltakene som ungdom selv er med på å drive frem. Og det må være kontinuerlige tiltak, de må ikke ta slutt.

– Hva har ikke fungert?

– Mange ungdommer har selv søkt seg til Tøyen Unlimited og Tøyen sportsklubb, men det er de som ikke selv søker seg dit man bør være bekymret for. Majoriteten er utenfor, og det er disse vi må fange opp, sier hun.

Økt sysselsetting ikke en del av løftet

Tøyenløftet har vart siden 2013 og avsluttes etter planen i år. Nå videreføres arbeidet gjennom en planlagt satsing på Indre Oslo øst fra 2019–2026, som omfatter både Tøyen og Grønland.

Dette fordi det ifølge regjeringen fortsatt er store utfordringer knyttet til blant annet barnefattigdom, arbeidsledighet, kriminalitet og dårlige boforhold.

– Det er behov for å fortsette med områdeløft for å utvikle, prøve ut og vurdere effekten av de nye løsningene på den sammensatte fattigdomsproblematikken som finnes på Tøyen, bekrefter Kjersti Grut, programleder for områdeløftene Tøyen og Grønland.

Ifølge Grut har ikke det opprinnelige Tøyenløftet hatt et eget mål om økt sysselsetting.

– Områdeløft skal høsten 2018 oppsøke det lokale organisasjons- og næringslivet på Tøyen og Grønland for undersøke mulige partnerskap for å få ungdom tidlig inn i arbeid, sier hun.

Må skjerpe seg på sysselsetting

Tøyen er ikke det eneste stedet lokalbefolkningen etterlyser jobbmuligheter.

Sluttevalueringen etter ti år med områdeløft i Groruddalen viste blant annet at «satsingen i liten grad lykkes når det gjelder samarbeidet med lokalt næringsliv og sysselsetting».

– Derfor prøver vi å satse på det nå, sier Synnøve Riise Bøgeberg, leder av Groruddalssatsingen.

Hun nevner tiltaket «Hurtigspor» som positivt. Det er et samarbeid mellom Nav og arbeidsplasser som Ikea og ISS (kantine). Målet er å få flyktninger og nyankomne innvandrere raskere ut i jobb og prosjektet har fått midler fra Groruddalssatsingen.

Her kan du lese mer om