ALVORLIG SITUASJON: Freddy André Øvstegård (SV) mener Unicefs rapport viser at noe må gjøres med bemanningssituasjonen i barnevernet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Reagerer på fristbrudd i barnevernet: – Dypt alvorlig

At nesten alle kommunene bryter fristen for behandling av bekymringsmeldinger i barnevernet er svært alvorlig og vitner om at regjeringen ikke har håndtert barnevern godt nok, mener SV og Ap.

Forrige uke omtalte VG den nyeste kommuneanalysen til Unicef Norge, som viser at kun seks av landets 434 kommuner behandler alle bekymringsmeldinger til barnevernet innen fristen på tre måneder.

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV), medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, sier til VG at situasjonen i barnevernet har vært varslet lenge.

– Det er dypt alvorlig, men jeg er ikke overrasket. Jeg har hørt så mange historier fra hele landet om bekymringsmeldinger som blir liggende i opptil to måneder, tiltak som ikke kommer på plass og hjelp som ikke er skreddersydd nok, forteller han.

– Ofte har ikke de ansatte tid til å gjøre jobben ordentlig eller til å følge de fristene som loven fastsetter. Det er alvorlig for de barna som ikke får den hjelpen de skal ha, og det er et resultat av for få personer på jobb, sier han.

Mangler 1225 stillinger

Ifølge Øvstegård mangler barnevernet over tusen ansatte.

– Vi har fått Barne- og Familiedepartementet til å regne på det for oss, under den forutsetningen at ingen ansatte skal jobbe med mer enn 15 barn. Dette er et normtall fastsatt av Fellesorganisasjonen og Fagforbundet, sier han.

– Tallet vi kom frem til er at det mangler 1225 ansatte i barnevernet.

Øvstegård forteller at SV blant annet har foreslått å bevilge 250 millioner kroner årlig i fire år, for å komme i mål med antall ansatte.

– Dette er øremerkede midler som staten fordeler i kommunene. Vi trenger det for å kunne gjøre det løftet. Den rødgrønne regjeringen startet med en opptrappingsplan for ansatte i barnevernet i 2012, men dette løftet har blitt avlyst av dagens regjering, og null nye stillinger har blitt opprettet i barnevernet i år, sier han.

Les også: 45 av 60 barnevernsinstitusjoner svikter

– Blinker røde varsellamper

Også Arbeiderpartiets talsperson i barnevernssaker, Kari Henriksen, mener tallene viser at barnevernet ikke har blitt prioritert godt nok av Solberg-regjeringen.

– Dette er nok en rapport som viser at det blinker røde varsellamper for regjeringens håndtering av barnevernet. Hver dag opplever barn å ikke få den hjelpen de skal ha. Det kan vi ikke være bekjent av, sier hun til VG.

– Arbeiderpartiet har foreslått en omfattende reform, der det blant annet foreslås øremerkede stillinger til barnevernet. Den stemte regjeringen ned. Barneombudet, ansatte og barna selv peker på at staten må gå inn og sørge for flere stillinger. Regjeringen lytter ikke og følger ikke opp dette.

Les også: Ny barnevernsrapport avdekker alvorlig svikt

– Ikke nok å snakke om antall hender

Leder for Stortingets familie- og kulturkomité, Kristin Ørmen Johnsen (H), mener imidlertid at det ikke er nok å snakke om nok hender i barnevernet.

– Rapporter forteller om behov for bedre organisering og samhandling i barnevernstjenesten, sier hun.

– Høyre har i sin regjeringsperiode styrket kommuneøkonomien. Det er rundt 1150 nye barnevernsarbeidere i kommunene siden 2013, og over 80 millioner kroner er satt av til kompetanseheving i utrednings- og tiltaksarbeid for ansatte i det kommunale barnevernet i 2019.

FORTELLER OM BEHOV: Leder for Stortingets familie- og kulturkomité, Kristin Ørmen Johnsen (H), mener rapporten forteller om behov for bedre organisering og samhandling – ikke bare mangel på antall hender. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Johnsen mener vurderinger av tilstrekkelig bemanning bør tas lokalt, der de best vet hvor skoen trykker. Derfor blir det lovfestet at kommunestyrene årlig skal vurdere kvalitet og bemanning, forteller hun.

– God kvalitet rettferdiggjør ikke sommel

Om Unicefs rapport mener Johnsen at det er viktig at fristene blir overholdt.

– Det er en grunn til at fristene er satt, og dersom det skal være mulighet for utvidet frist, som det jo nå er opptil seks måneder, så må iverksette tiltak i familien i løpet av denne tiden. Altså ekstra støtte og veileding i hjemmet. Barnets best må legges til grunn, sier Johnsen.

BARNETS BESTE FØRST: Frps familiepolitiske talskvinne Silje Hjemdal. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Frps familiepolitiske talskvinne Silje Hjemdal er enig.

– Ingen barn skal måtte vente lenge på oppfølging av bekymringsmelding. Tallene viser også at det er de små kommunene som er mest sårbare for svingninger i tilbudet. Derfor må vi alltid sette barnets rettigheter foran motstand mot bedre tjenester, sier hun til VG.

Barnevernsadvokaten Ulf E. Hansen mener at en kvalitativ god undersøkelse vil kunne forsvare fristbrudd.

–Jeg er helt enig med barnevernsadvokaten i at kvalitet er det viktigste. Men jeg er ikke enig i at hensynet til god kvalitet rettferdiggjør sommel, sier Hjemdal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder