FATTIGDOMSPROBLEM: I en fersk undersøkelse forteller flere unge om hvordan det har vært å vokse opp i midlertidig eller vedvarende fattigdom. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Unge holder fattigdommen skjult: – Hvis jeg sier jeg går på ballett, tror de ikke jeg er fattig

Unge som har vokst opp i fattigdom forteller om stigma, ensomhet og mobbing på grunn av foreldrenes manglende inntekt. De forteller også om kreative metoder for å skjule det som foregår hjemme.

«Mamma og pappa trodde at man kunne flytte fra gjelda si. Vi har bodd både i Oslo, flere byer i Østfold og i Nord-Norge. Jeg fikk problemer med å stole på folk. Jeg husker at når jeg flyttet til et nytt sted i 6. klasse tok det over 1,5 år før jeg fikk meg noen venner, jeg var bare alene», sier 17 år gamle «Petter» fra Skien.

«Alle visste at vi som bodde i de blokkene der var fattige, det var det navere, trygda folk og narkomane bodde», sier «Ismail» (19) fra Oslo øst.

«Jeg gikk jo alltid i altfor store arvede klær, så jeg var jo et enkelt, mobbeoffer», sier «Knut» fra Våler. I dag er han 29 år gammel.

Alle tre har ulike historier, men de har én ting til felles: De har tilbrakt hele eller deler av oppveksten i fattigdom.

les også

SV-leder om AAP-kutt: -KrF et gissel for usosial høyrepolitikk

– Tror vi er gangstere

Etter bestilling fra Kirkens Bymisjon har Respons Analyse intervjuet til sammen 17 informanter i alderen 16–29 år, som har tilbrakt sine første leveår i midlertidig eller vedvarende lavinntekt.

Flere av dem forteller om fordommer og stigma de har opplevd som følge av at foreldrene deres hadde dårlig råd.

«Kristin» (21) fra Sogndal minnes at hun ikke ble invitert i bursdager fordi de andre foreldrene synes hun ga så lite.

«Jeg gikk jo i hullete sko og klær, men lærerne sa ingenting og spurte meg ikke hvorfor. De andre holdt seg unna meg, jeg ble sett på som rar», sier «Anette» (19) fra Namsos. Eksempelet ble først omtalt av NRK.

Hun minnes også at moren sendte henne på skolen med en sammenrullet matpapir, som skulle se ut som en matpakke.

TOM MATPAKKE: Flere unge i Norge legger seg sultne om kvelden, ifølge Kirkens bymisjons rapport. Foto: NTB scanpix

«Nå tenker jeg at det helt crazy, skjønner ikke hvordan vi overlevde» sier 19-åringen.

«Albion» (23) fra Oslo øst følte seg ofte uglesett på grunn av klærne han gikk i.

«Vi likte å gå i treningsklær vettu, sånne avslappa klær, men når vi gikk sammen i en gjeng med hetta over hodet tror folk vi er gangstere med en gang. Du føler deg normal innafor ditt eget område, men utenfor resten av verden».

Økende problem

En dyster statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) danner bakteppet for rapporten.

Ifølge deres tall vokser 100.000 barn og unge opp i familier med vedvarende lav inntekt i Norge. Tallet har steget jevnt og trutt, og er tredoblet siden 2001.

Kirkens Bymisjon mener regjeringen ikke tar problemet tilstrekkelig på alvor.

– Kurven på antall barn som lever i fattigdom øker til tross for hundrevis av millioner som er satt av til tiltak. Da må vi drøfte kritisk om vi gjør det som har best virkning for å redusere fattigdom i Norge, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal.

Hun mener regjeringen forenkler arbeidet mot fattigdom til å handle om fritidsaktiviteter, og er også kritisk til varslede kutt i støtte til briller, tannregulering og i AAP-ordningen.

– Det er lett å bevilge penger til det som er synlig, men vi kan ikke gi barna en fotball i hånda og tro at fattigdommen er løst, sier hun.

BARNEMINISTER: Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Foto: Frode Hansen, VG

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) var til stede da Kirkens Bymisjon lanserte rapporten. Han sier den gjorde sterkt inntrykk, men er uenig med Hvambsal i at regjeringen ikke tar problemet på alvor.

– Mange av anbefalingene ungdommene kommer med deler jeg engasjementet for. Vi er i gang med tiltak på flere av områdene, sier han i en e-post til VG.

Han mener fritidskortet er et viktig tiltak, og nevner også milliardsatsingen på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt styrket opplæring i personlig økonomi.

Regjeringen skal dessuten legge fram en samarbeidsstrategi som skal fremme deltagelse og styrke mulighetene til barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt.

– Vi vil ta med oss erfaringene fra ungdommene i denne rapporten inn i arbeidet med regjeringens nye strategi for barn i lavinntektsfamilier, sier Ropstad.

Skam

Det er ikke bare myndighetene som kan hjelpe unge i fattigdom.

Mange av informantene forteller at enkeltpersoner som har strukket ut en hånd, for eksempel læreren som hadde med en ekstra sovepose til eleven som ikke hadde råd til egen, har hatt stor betydning for de gode opplevelsene de har hatt.

Dette krever imidlertid at fattigdommen blir sett, og at man kan snakke om den. Flere av informantene forteller at de skammer seg og har holdt fattigdommen skjult, fremfor å be om hjelp.

«Hvis jeg sier at jeg går på ballett, tror de ikke at jeg er fattig», minnes «Kristin» (22) fra Stavanger at hun tenkte.

«Innvandrere er ofte koblet opp til dårlig økonomi, men hva kan jeg skylde på? Det er mer tabubelagt når man er født nordmann og ikke har bakgrunn som flyktning», sier «Anita» (27).

Flere saksbehandlere i forskjellige kommuner er også intervjuet. De forteller at det er vanskelig å nå fram med hjelp, nettopp på grunn av tabuet rundt fattigdom.

«Det er et langt større stigma enn jeg trodde. Det er mange som ikke har lyst på hjelp, og som er redde for at det skal bli synligere at de trenger hjelp,» beskriver en familiekoordinator.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder