KRITISK: Jens Petter Gitlesen er leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Foto: Trond Solberg

Forbundsleder reagerer på at mange fastleger stiller en så alvorlig diagnose

Norske kommuner har rapportert inn diagnoseopplysninger for over 12.000 personer til Helsedirektoratet. I 48 prosent av tilfellene har kommunene fått opplysningene fra fastlege, viser undersøkelsen.

Etter den offentlige granskingen av Tolga-saken ble Helsedirektoratet bedt om å fremskaffe informasjon om hvordan kommunene utreder og diagnostiserer utviklingshemmede.

249 kommuner rapporterte inn diagnoseopplysninger om 12.433 personer, og nesten halvparten hadde fått diagnosen utenfor spesialisthelsetjenesten.

Helsedirektoratet med omfattende kartlegging: Foreslår store endringer etter Tolga-saken

Dette får forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede til å reagere.

– Det er alvorlig når rapporten viser til stor regional variasjon i utredningspraksis, kompetanse og kapasitet innen spesialisthelsetjenesten. Det er enda mer alvorlig når rapporten viser at kommunene i 48 prosent av tilfellene har fått diagnoseopplysningene fra fastlege, sier han.

Gitlesen sier at denne type diagnostikk er en høyst spesialisert oppgave som klart må tillegges habiliteringstjenesten.

– Problemet er at habiliteringstjenesten ofte er helseforetakenes stebarn, noe som viser seg i en stor regional variasjon i kapasitet og kompetanse.

Han mener det er positivt at myndighetene har gjennomgått praksisen knyttet til diagnostisering og rapportering av utviklingshemming, og at Helsedirektoratet ser behovet for å utarbeide klarere retningslinjer for diagnostisering.

– Det er alvorlig å feilaktig gi en person utviklingshemmingsdiagnosen. Foruten å kunne være stigmatiserende, så åpner diagnosen for tvangsbruk, fratakelse av selvbestemmelse, tvangsabort, sterilisering, fratakelse av foreldreansvar, fratakelse av førerkort og andre inngripende tiltak.

Gitlesen peker på at selv med de beste instrumenter og metoder, er det krevende å fastslå en riktig diagnose for dem som ligger i grenselandet, en gruppe som er svært stor. Dette fastslår også rapporten, sier han.

– I kjølvannet av Tolgasaken, viste VG til leger som mente seg utsatt for press for å stille utviklingshemmingsdiagnosen. Når 48 prosent har fått diagnosen av fastlege, så viser rapporten at dette problemet kan være langt mer utbredt enn de to tilfellene som VG presenterte.

Han var kommunelege i Tolga: Nå forteller han sin historie

Da statsminister Erna Solberg kom med en unnskyldning til brødrene Holøyen 11. oktober i fjor, slo hun fast at diagnosen psykisk utviklingshemming skal settes av spesialisthelsetjenesten.

– Det skal utredes av spesialisthelsetjenesten før man får en slik diagnose, det er den absolutte standarden som er. Og det er ikke noe man kan gi uten at man har faktisk gått grundig gjennomgang av det, slår statsministeren fast, sa Solberg.

Tolga-ordfører til brødrene: – Unnskyld!

Mens nesten halvparten av diagnosene i Helsedirektoratets undersøkelse er stilt av fastlege, oppga kommunene at 15 prosent av diagnosene er fra barnehabilitering og 15 prosent fra voksenhabilitering. 3 prosent er fra barne- og ungdomspsykiatrien, fem prosent fra psykisk helsevern og 14 prosent fra andre instanser.

I rapporten skriver Helsedirektoratet at det kan antas at dette i stor grad gjenspeiler en tidligere praksis hvor det var mange flere instanser som satte diagnosen, og at diagnosen stort sett settes i
spesialisthelsetjenesten i dag.

– Dette bekreftes av Helsetilsynets undersøkelse hvor de har funnet at 80 prosent av diagnosene i deres utvalg var satt av spesialisthelsetjenesten.

Helsetilsynet skriver i sin rapport at grunnen til at personer med utviklingshemming ikke har fått diagnose stilt i spesialisthelsetjenesten kan være uttrykk for dårlig tilgjengelighet til, eller dårlig kapasitet i, spesialisthelsetjenesten.

– Det kan også skyldes at personene ikke er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten. På den andre siden kan det også være uttrykk for god kompetanse i primærhelsetjenesten, eventuelt kombinert med at diagnosen har vært åpenbar, som ved Downs syndrom. Med en lege eller
psykolog med interesse og kompetanse om fagfeltet kan utredning og diagnostisering i kommunen være fullt forsvarlig.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder