Forlater klimaorganisasjon etter Debatten-utspill

Aktivist Joachim Skahjem (24) sa han tror vold kommer til å bli brukt i klimakampen. Nå forlater han organisasjonen Stopp Oljeletinga.

Publisert:

– Jeg forlater Stopp Oljeletinga fordi det ikke er hensiktsmessig å ha samarbeid mellom oss når vi har såpass ulike meninger og ideer om hva slags metoder som er nyttig i klimakampen, sier Skahjem til VG fredag.

– Vi hadde en samtale om det hvor det var fullstendig enighet om at dette var best for begge parter. Så det var «no hard feelings».

Kvelden i forveien åpnet Skahjem for voldsbruk i klimakampen på NRK-programmet «Debatten».

Skahjem understreket at han håpet at volden ville være rettet mot eiendom, ikke samfunnet generelt.

– Hvor går grensen for deg?

– På et etisk grunnlag går grensen der jeg kunne ikke gjennomført en handling der jeg oppriktig tror at et menneske kunne blitt skadet av denne handlingen, sier Skahjem til VG.

KASTET MALING: Joachim Skahjem og Anne Klenge fra Stopp Oljeletinga griset til Monolitten i Vigelandsanlegget 18. november.

Klimaaktivisten har deltatt i flere aksjoner sammen med gruppen Stopp Oljeletinga. Aksjonistene har tilgriset Monolitten i Frognerparken med maling og forsøkt å lime seg fast til det ikoniske maleriet «Skrik» på Nasjonalmuseet.

Men torsdag åpnet Skahjem for mer radikale midler:

– Det jeg definitivt ikke kan utelukke er at vold vil skje, og det tror jeg kommer til å skje, sa Skahjem torsdag.

– Skadeverk eller en bombe under en oljerigg? Hva snakker man om her? spurte programleder Fredrik Solvang.

– Man kan bli så kreativ man vil. Om man vil bruke Molotov cocktail eller fyrstikk er jeg ikke så opptatt av. Poenget er at Equinor holder på et massedrapsprosjekt som er støttet av staten, og da må det norske folk få lov til å kjempe mot det. Opprør er en del av demokratiet, sa Skahjem.

– Hvis PST hører på nå: jeg ville gjort det.

Terrorhandlinger «svært lite sannsynlig»

Og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hørte på.

– Det faller jo inn i vår vurdering at det er stort engasjement, sier seniorrådgiver Eirik Veum til VG fredag.

– Men fortsatt er vårt inntrykk at aktivister som er opptatt av klima og miljø forholder seg til ikkevoldelige metoder. Og hvis det går utenfor det, tror vi det vil være skadeverk og ordensforstyrrelser.

FJERNET MED MAKT: Her blir Joachim Skahjem båret vekk av politiet etter å ha kastet maling på skulpturer i Frognerparken,

Dette er i tråd med PSTs nasjonale trusselvurdering fra 2022.

I den står det at PST forventer at høyreekstremister og ekstreme islamister vil fortsette forsøke å utføre terrorhandlinger. Klimaaktivister derimot, vil sannsynligvis heller benytte seg av ulovlige virkemidler og ikkevoldelige aksjoner.

– Foreløpig er det ingen endring. Vi ser det som svært lite sannsynlig at klimaaktivister vil forsøke å utføre terrorhandlinger i Norge, sier Veum.

«Svært lite sannsynlig» betyr ifølge PSTs definisjon under 10 prosent sannsynlighet for at noe skjer.

Aksjonene på Munch-museet og i Frognerparken føyer seg inn i en rekke lignende aktivist-stunt i Europa den siste tiden.

I Storbritannia kastet aktivister tomatsuppe på et Vincent van Gogh-maleri, mens Claude Monets «Høystakk» ble tilsmurt med potetmos i Tyskland.

Samtidig har klimasaken et radikaliseringspotensial for enkeltpersoner, forklarer Veum. Også dette står i PSTs trusselvurdering: Klimasaken kan radikalisere fordi den oppleves som en eksistensiell trussel det haster å finne en løsning på.

– Hvordan overvåker PST klimaaktivister med voldspotensial?

– Vi ønsker ikke si noe om metodebruken til PST overfor ekstreme miljøer. Men dette er ikke et miljø som har en spesiell prioritet hos PST, sier Veum.

– Hvor mange klimaaktivister med voldspotensial har vi i Norge?

– Uten å tallfeste det, så er ikke dette noen gruppe av betydning. Jeg vet faktisk ikke om det er noen, sier Veum.

– Tror dere det kan endre seg?

– Når noe har potensial i seg, er det jo en risiko. Det er vanskelig å spå om enkeltpersoner eventuelt får ønske om å ta i bruk mer ekstreme metoder, sier Veum.

Det er imidlertid bred enighet om at miljøkampen skal være ikkevoldelig, understreker han.

– Det vi har sett, er at den aller meste av denne aktivismen har foregått gjennom helt lovlig, demokratisk virksomhet. Så har det kommet uttalelser med innhold enkelte reagerer på, men foreløpig vurderer vi det som svært lite sannsynlig at dette vitner om økt vilje og ønske til å gjennomføre voldelige aksjoner i Norge.

Stopp Oljeletinga-aksjonist Ronja Mylius, som også deltok på «Debatten», sa at gruppen setter en «klar grense» ved vold og har hatt flere samtaler med Skahjem om holdningene hans.

Bellona-leder Frederic Hauge og SV-leder Audun Lysbakken har også gått hardt ut mot uttalelsene.

Da Lysbakken talte til SVs landsstyre fredag sa han dette var et tema han helst ville slippe å snakke om, men at han mente det er ekstra viktig at partier som markerer seg på klimakampen, sier tydelig fra.

– Når noen står på TV og snakker om voldsbruk, er det å tråkke på den tradisjonen. Det er selvfølgelig forkastelig på alle måter, sa den snart avtroppende partilederen.

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at aksjonister forsøkte å lime seg fast til maleriet «Skrik» på Munch-museet. Det riktige er Nasjonalmuseet. Det ble rettet klokken 14.47 25.11.2022.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no