Foran suppehyllen blir Ingse Engelsen over­rasket da hun får vite hvor mye noen få matprodusenter dominerer i butikkene.

De dominerer mathyllene – du betaler prisen

– Det er sjokkerende. Jeg visste ikke at enkelte produsenter har 80–90 prosent av markedet for produkter jeg ofte kjøper. Man skulle tro at konkurransen var større, sier Ingse Engelsen med handlekurv hengende på armen i en dagligvarebutikk i Oslo.

VGs oversikt, som ligger i bunn av saken, viser varer du kjøper jevnlig, hvor én produsent har mer enn 50 prosent av omsetningen.

Mange av varene du handler i dagligvarebutikkene, er levert av produsenter som dominerer markedet.

– Det bidrar til høye priser, sier dagligvareekspert Odd Gisholt.

Han får svar på tiltale.

– Gisholt er på ville veier, sier konserndirektør Håkon Mageli i Orkla.

Les hva giganter som Orkla, Tine og Nortura svarer på kritikken lenger nede i saken.

Vi går forbi hyllen der posesuppene står.

Orklas Toro er nesten enerådende på tørre middagssupper.

Vi kjøper slike supper for 322 millioner kroner - og Orkla har 97 prosent av markedet.

Lyspærene litt lenger bort er det Osram som leverer: De selger 91 prosent av lyspærene i dagligvarebutikkene. I frysedisken er 60 prosent av pizzaene fra Orkla, som også er ledende innen middagsretter (74 prosent). Lenger inn i butikken dominerer samme aktør innenfor oppvask- og tøyvaskemidler (71 og 68 prosent). Og nærmest kassen ligger fristende marsipan, der Orkla har 97 prosent av markedet.

Vi spiser ost for hele seks milliarder kroner i året. Her har Tine har 58 prosent av markedet, mens de rår over 80 prosent av 1,8 milliardersmarkedet på rømme og fløte.

Nortura har 69 prosent av pølsemarkedet på to milliarder kroner - og 52 prosent av markedet for ferskt kjøttpålegg, som vi bruker 1,5 milliarder kroner på i året.

En kategori heter langtidsholdbare kaker, som vi bruker 900 millioner kroner på i året.

Her er ukjente Baxt AS markedsleder, med produkter som Pågen gifflar og Vestlandslefsa har de 82 prosent av markedet.

VG kan i dag vise ferske 2022-tall som analyseselskapet Nielsen har hentet inn, som viser at noen få leverandører har markedsandeler mellom 50 og 97 prosent for mange av dagligvarene du kjøper inn:

Orkla, Tine, og Nortura er blant de ledende aktørene.

VGs liste, ligger nederst i artikkelen.
Her kan du også sjekke VG og E24s handlekurv fra 1. februar.

– Presser prisen

Dagligvareekspert Odd Gisholt sier så store markedsandeler bidrar til høye priser.

– Aktører som har så sterke merkevarer, vil holde prisen så høy de kan.

Men han sier at den dominerende markedsposisjonen til aktører som Orkla, Ringnes, Tine og Nortura kan ha blitt så stor at posisjonene deres kan bli truet.

– Når markedsposisjonen er så sterk, er trenden at dagligvarekjedene utfordrer dem, fordi de ikke lenger finner seg i at så ledende aktører får diktere prisene.

Gisholt sier at når du har minst 60–70 prosent av markedet, så kan du i realiteten diktere prisene, fordi du har et produkt som er så markedsledende og populært at butikkene må ha det på ledende plass i hyllene.

– Ja, men jeg sier at Orkla må passe seg. Jeg tror også de etter hvert må lage egne merkevarer for Coop og Rema, som får navnet til butikk-kjedene. I Tyskland, England og Frankrike har Aldi, Lidl og Carrefour tvunget store merkevare-produsenter til å produsere for seg.

Står du på badet og skal fjerne skjegget, er det stor sannsynlighet for at du bruker utstyr levert av en dominerende aktør.

Norske menn – og mange kvinner - betaler fortsatt dyrt for barbere seg.

I dette markedet er Procter & Gamble enerådende med Gillette som flaggskip. Markedsandel: 97 prosent av et marked på 209 millioner.

I fjor handlet vi tyggis for 635 millioner kroner.

Mars Norge har 94 prosent av tyggegummimarkedet.

Egne merkevarer

Egne merkevarer er en benevnelse du like godt kan lære deg med en gang:

Egne merkevarer (EMV) som Gisholt refererer til, er produkter som markedsføres som dagligvarekjedens egne produkter, selv om de ofte er produsert av andre.

Eksempler på egne merkevarer er Coops Änglamark-produkter, Norgesgruppens First Price og Rema 1000s R-merkede produkter.

Det er spesielt Coop og Rema 1000 som satser hardt på egne merkevarer. Går du rundt i en Rema-butikk, er 23,1 prosent egne merkevarer. Coops andel er 22,2, mens Norgesgruppens EMV-andel er 13,5.

Lenger nede i saken slår Nortura alarm om at EMV har tatt over mange produkter.

Det er politisk motstand mot EMV, fordi det betyr at de allerede mektige dagligvareselskapene i tillegg tar kontroll over leverandørleddet: De både produserer og selger.

Fordelen er ifølge Gisholt at EMV presser prisene.

VG har denne uken vært innom flere butikker, hvor det bekreftes.

• I en Rema-butikk sjekket vi sprøstekt løk, hvor Remaprisen var 8,90 og Orklas 14,90.
• Remas surkål kostet 10,90 og Orklas Nora-surkål 15,90.
• Brun lapskaus fra Coop var også halv pris mot Gildes: 26,70 mot 42,90 kroner.
• I en Coop Extra-butikk kostet en tacosaus fra Coop 7,50 og den fra Santa Maria 14,10.

– Bruken av EMV vil øke kraftig, sier dagligvare-eksperten og forteller om et nylig butikkbesøk.

– Jeg kjøpte cashewnøtter hos Rema 1000. Det var Rema 1000-cashewnøtter, men da jeg sjekket produsenten, viste det seg å være Sørlandschips. Når en så markant produsent produsere egne merkevarer for Rema, så viser det hvilken vei dette går, sier Gisholt.

Bondeforsvar

Tine og Nortura er gigantene innen landbruksprodukter.

Tine er eid av nesten 9000 bønder som er organisert som et landbrukssamvirke. Det er også Nortura, som har 19.000 bønder som eiere.

– De er skjermet av et importvern, som gjør at utmerkede produkter fra Arla i Sverige og Tulips i Danmark blir stanset på grunn av skyhøy toll. Tine og Nortura er eid av bøndene og får operere total beskyttet, med små marginer, sier Gisholt.

– Tollvernet gjorde ikke Erna Solberg-regjeringen stort med, og det vil ikke skje med bondevennlige Senterpartiet i regjering?

– Jo, på dagsordenen kan vi få det. Konkurransetilsynet har kalt partene inn på teppet og tollvernet bør på bordet.

Ommsetningen er på et skyhøyt nivå når vi ser på ost, melk, rømme og fløte, hvor Tine er rådende.

De har 71 prosent av melkemarkedet på fem milliarder kroner, selv om Q-meieriene kjemper hardt.

Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Bedriftsøkonomisk Institutt i Bergen peker også på importvernet som avgjørende for å få ned prisene i Norge.

– For tiden er det dagligvarekjedene som får mest tyn i media, men poenget med importvern, er å fjerne utenlandske konkurrenter for å beskytte norske bønder og tilhørende næringsmiddelindustri. Kilden til problemet er importvernet, som har skapt så sterk konsentrasjon i leverandørleddet, som VG i dag dokumenterer.

– Det er stor politisk enighet om at vi skal ha bønder og at tollvernet er nødvendig for å sikre norsk landbruksproduksjon?

– Ja, det er visst det, men innenfor tollvernet vi har i dag, er det veldig vanskelig å få til noe annet enn symbol-konkurranse.

Elefant i rommet

Gaasland viser til at Q-melk får subsidier for å være en konkurrent til Tine.

– De som finansierer den subsidien, er forbrukerne. Hva er vitsen når barnefamilier som bruker mye melk, er de som må betale for at Tine skal ha en konkurrent.

Han legger til:

– Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) driver bare symbolpolitikk. Ingenting av det han holder på med vil ha noen stor innvirkning på dagligvareprisene. Elefanten i rommet er importvernet, som virkelig kan gi lavere priser, hvis de justeres noe ned, sier Gaasland.

Konserndirektør Håkon Mageli i Orkla sier at selskapets markedsandeler er opparbeidet gjennom mange år «med produktutvikling og inngående kjennskap til hva slags produkter norske forbrukere ønsker seg».

– Dagligvarekjedene har valgt å gi våre merkevarer hylleplass, men vi blir stadig utfordret av globale, nasjonale og regionale leverandører, i tillegg til kjedenes egne merker (EMV), sier han.

– På ville veier

Mageli sier at tallene i denne artikkelen gir et galt bilde av maktbalansen i det norske dagligvaremarkedet.

– Mer enn 1000 leverandører kjemper om å komme inn og beholde sine plass i butikkhyllene som kontrolleres av tre dagligvarekjeder.

Mageli fremholder at de møter internasjonal konkurranse innenfor de fleste produktgrupper de er i.

– Orkla-varer utgjør rundt 10 prosent av en norsk handlekurv. Dagligvarekjedenes egne merker står for mer enn det dobbelte.

Han sier at selv om de er store på tørre supper, så konkurrerer suppene med andre produkter.

– For eksempel med kjølte ferdigsupper og hjemmelagde supper, i tillegg til andre middagsretter.

– Odd Gisholt er på ville veier når han hevder at vi i realiteten kan diktere prisene overfor dagligvarekjedene. Innenfor de fleste produktområder er det knallhard kamp om å komme inn og bli værende i butikkhyllene. Orkla konkurrerer med globale selskaper som Nestlé, Heinz, Dr. Oetker, Mars og Mondelez , som alle har god tilgang til det norske markedet. I tillegg møter vi en rekke norske konkurrenter og EMV, sier Orkla-direktøren.

Bleier er en volumvare, der ukjente Essity er markedsledende.

Med Libero som flaggskip, har de 65 prosent av markedet. Norske foreldre kjøper bleier for nesten 400 millioner kroner i året.

Orkla-Mageli sier det er en sannhet med modifikasjoner at EMV presser prisene ned.

– Dagligvarekjedene fastsetter utsalgsprisene i butikk både for våre merkevarer og for sine egne merker. Det foretas ofte en omfattende kryssubsidiering. Med det menes at dagligvarekjedene setter en høy butikkpris på våre merkevarer, mens de ofte setter en veldig lav pris på EMV. Taperne her blir forbrukerne som må betale en for høy butikkpris for våre merkevarer, som ofte er best på kvalitet, smak og konsistens.

Kommunikasjonsdirektør Ingrid Wilberg Arnesen i Tine sier at de har lykkes med innovasjon «og lager kjente, kjære merkevarer folk vil ha».

– Det er både vi, og de nesten 9000 melkebøndene som eier oss, veldig stolte av. Så er det ikke slik at Kari og Ola ikke kan velge noe annet. I butikkenes ostedisker har Tine i snitt 40 prosent av plassen. Resten har Synnøve Finden, sammen med dyktige lokalprodusenter og ikke minst importert ost.

Hun viser også til at Q-meieriene har nær halvparten av markedsandelene i de mest lønnsomme og sentrale områdene av Norge.

– Stadig flere velger norske produkter i butikkhyllene. Norske bønder leverer på internasjonalt toppnivå med dyrehelse i verdenstoppen og rekordlavt bruk av antibiotika til dyrene.

Hun forsvarer importvernet og blir understøttet av at fagekspertisen ikke er samstemte.

– Med krig i Europa og klimaendringer har folk flest virkelig fått øynene opp for matberedskap. FNs anbefaling om at hvert land må produsere mest mulig mat til egen befolkning er blitt viktigere enn noen gang. Importvernet gjør det mulig for oss å ha matproduksjon i hele vårt langstrakte land.

Hun viser også at det er viktig å ta hensyn til at landbruket er den største landbaserte industrien i Norge.

– Som sikrer at flere enn 100.000 mennesker har en arbeidsplass å gå til.

– Milevis unna

I oversikten over varer VG i dag presenterer, har Norturas pølser og kjøttpålegg høye markedsandeler, med Gilde som ledende varemerke.

Det bekrefter Nortura, men de forteller at situasjonen er en helt annen for andre sentrale produkter.

– Det er rett at Gilde har en sterk posisjon i pølse- og påleggskategorien, men samlet har Gilde har en markedsandel på rundt 25 prosent i kjøttmarkedet, sier konserndirektør for kommunikasjon i Nortura, Kjell S. Rakkenes.

Han sier at dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) er i ferd med å revolusjonere maktbildet, hvor dagligvarekjedene både produserer og selger.

– EMV-andelen i butikkene i våre kategorier er milevis unna det som skrives i artikkelen. I egg- og kjøttkategorien har butikkenes merkevarer følgende andeler: Rema 1000 60,1 prosent, Coop 47,5 og Norgesgruppen 34,6.

Han sier at for en del produkter har EMV fullstendig tatt over. Rakkenes viser til markedsandelen til butikkeide merkevarer (EMV):

– Åtte av ti kjøttdeig-pakker er nå egne merkevarer. Andelen til vår Gilde-kjøttdeig er 16,9 prosent. Halvparten av alle egg og fersk kylling som selges er nå egne merkevarer.

Han legger til:

– For øvrig setter Nortura ingen butikkpriser, det er det kjedene selv som gjør.

– Forundrer meg

Næringsminister Vestre sier at han ikke driver med symbolpolitikk.

– Det forundrer meg at en førsteamanuensis forskutterer virkningene av tiltakene vi vil iverksette før vi har god nok kunnskap. Vi registrerer at andre eksperter har ytret seg positivt til tiltakene, sier Vestre.

Vestre sier det dreier seg om svært komplekse utfordringer.

– Det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse utfordringene slik Gaasland gir uttrykk for, og vi kan ikke komme med tiltak uten at vi vet konsekvensene av dem.

Pressekontakt Kristine Aasheim i Q-meieriene bekrefter at de mottar subsidier.

– Det er riktig av få vi konkurransefremmende tilskudd, men vi betaler netto mer avgifter enn vi får i tilskudd fra denne ordningen.

Her ser du hele listen over produsentene som har mer enn 50 prosent markedsandel: