OPPRØRTE: Politidirektoratet vil stryke fødebyene fra passet til Anne-Stine Tveter Reidarsen (t.v.) og Inger Lineikro. Foto: PRIVAT
OPPRØRTE: Politidirektoratet vil stryke fødebyene fra passet til Anne-Stine Tveter Reidarsen (t.v.) og Inger Lineikro. Foto: PRIVAT

Nye passregler: Nekter å godkjenne Anne-Stines fødselsattest fordi hun er født i Kenya av misjonær-foreldre

INNENRIKS

Inger og Anne-Stine er født i land Folkeregisteret ikke stoler på. Derfor vil politiet stryke byene de er født fra deres neste pass.

Publisert: Oppdatert: 10.06.16 13:47

– Jeg har egentlig vært veldig heldig og har aldri opplevd noe diskriminering. Da er det litt rystende at det er politiet som for første gang gjør at jeg føler meg diskriminert, sier Inger Lineikro (21) til VG.

Hun ble født i byen Bahir Dar nordvest i Etiopia, og ble adoptert til Norge da hun var to og et halvt år. Selv om hun var ung da hun reiste derfra har hun vært tilbake i landet flere ganger etterpå – også i fødebyen.

Etter en regelendring den 2. juni vil hun og tusenvis av andre norske statsborgere født i ett av 31 land miste opprinnelsessted i passet sitt.

– Selv om jeg er norsk har jeg en etiopisk identitet som jeg aldri har lyst til å miste. Nå vil noen ta fra meg en del av den, sier Lineikro.

Etiopia står på listen der Folkeregisteret mener det er umulig å fastslå fødested nøyaktig. Politidirektoratet som har ansvar for pass har derfor bestemt å fjerne denne informasjonen.

ANUNDSEN GRIPER INN: Krever at Politidirektoratet rydder opp

Der det står «Fødested: Bahir Dar» i Ingers pass i dag skal det stå «Ukjent» neste gang hun fornyer passet sitt.

– Jeg bodder der til jeg var to og et halvt, og jeg har vært der igjen siden. Det er utrolig at det skal stå ukjent når jeg vet nøyaktig hvor det er. Jeg blir liksom fratatt min by i Etiopia, og det er ikke greit i det hele tatt, sier Lineikro.

Etter å ha møtt massiv motstand sendte direktoratet ut en pressemelding torsdag ettermiddag hvor de opplyste om at POD ville gjennomgå retningslinjene en gang til:

«Politidirektoratet har i ettertid sett at endringen kan ha enkelte uheldige konsekvenser, og direktoratet vil nå vurdere om problematikken rundt fødested kan løses på en bedre måte. Inntil dette eventuelt skjer, fortsetter dagens praksis. POD vil også tilby organisasjoner som ivaretar berørtes interesser et møte for å få deres innspill og synspunkter.»

Det er Lineikro glad for:

– Jeg synes det er ganske utrolig at denne regelendringen er blitt gjennomført på denne måten. De det angår, meg inkludert, har ikke fått komme med innvendinger.

Inntil pressemeldingen kom torsdag har POD langt på vei avvist kritikken.

– Jeg tror det største problemet i denne saken er det rent følelsesmessige, sier sjef ved juridisk seksjon i Politidirektoratet, Steinar Talgø, til NRK.

Hjem nummer to

Anne-Stine Tveter Reidarsen (49) reagerer på utspillet til Talgø. Hun er også født i et av de 31 landene, men under litt andre omstendigheter.

I passet hennes står det Kisumu, Kenya, der foreldrene hennes jobbet som misjonærer på slutten av 60-tallet. Fødselsattesten har hun fremdeles, selv om den ikke hadde kommet til nytte for å bevise hvor hun ble født. Heldigvis er det halvannet år til hun må bytte pass neste gang.

Høyre-politiker om nye passregler: – Føles naturligvis som et overgrep for mange

– Hvis det skal stå «ukjent» i passet mitt da blir det veldig merkelig for meg. Kisumu er mitt hjem nummer to, og jeg vet ganske godt hvor det er, sier hun til VG.

Hun er fremdeles tre-fire ganger i året i landet hun vokste opp i. Sykehuset hun ble født på har hun kjørt forbi en rekke ganger.

– Dette er ikke den støvete landsbygda der det kan være vanskelig å få alle papirer i orden. Vi snakker om en millionby, sier hun.

Reidarsen har bakgrunn som sykepleier, og jobber med veldedig arbeid i fødelandet sitt. Gjennom organisasjonen Prosjekt Gatebarn driver hun en sykestue i slummen.

– Det er veldig mange som kommer til å bli rammet av dette her. Barn som er adopterte, barn av mennesker som jobber med bistand, i FN, i diplomatiet, eller misjonærer.

Betyr mye

Hvilke konsekvenser det vil ha for reisende å ha «Ukjent» i passet sitt er foreløpig ikke klart, men overfor Dagsavisen bekrefter den Amerikanske ambassaden at den manglende informasjon i passet kan by på problemer om man søker visum til USA.

– Det er utrolig kjedelig om dette skal påvirke hvor man kan reise – særlig om man er avhengig av det. Én ting er USA, men om jeg møter feil funksjonær på flyplassen i Kenya kan det bli vanskelig å forklare hvorfor det står «ukjent» i passet mitt, sier Reidarsen.

Les også: Anundsen refser POD for rapport-somling

– Dessuten betyr det mye for meg. Kisumu er der jeg er født, og det er naturlig å ha det i passet mitt, legger hun til.

I pressemeldingen understreker Politidirektoratet at fødeland vil stå i passet, selv om fødested ikke er innført.

Fikk datter i utlandet

Kim J. Lande og hans kone bodde i litt under to år i Manila på Filippinene da han jobbet som landsjef for SN Power. Mens de bodde der fikk de en datter som nå er snart syv år gammel:

– Vi fikk utstedt fødselsattest med en gang og gikk umiddelbart med denne til den norske ambassaden for å få pass til vårt barn. Det gikk uproblematisk og vår datter har siden få uker etter fødselen hatt norsk pass med oppgitt fødested Metro Manila, Phl, sier han til VG.

Lande sier de ikke har problemer med å dokumentere at datteren er født på sykehuset i Manila:

– Det er uhørt at politidirektoratet skal erklære alle fødsler i alle disse landene som umulig å dokumentere. Så lenge norske myndigheter tidligere har blitt overbevist om fødested så kan man ikke nå med et pennestrøk plutselig erklære alle disse dokumentene og undersøkelsene for ugyldige, sier han til VG.

Han legger til at han mener at fødestedet er en del av datterens identitet:

– Vi synes det er morsomt at hun er født på Filippinene, og ser på det som en del av hennes historie og identitet. Selv om man kanskje får reise, mener jeg det er viktig at det blir stående. Hun burde ikke måtte forklare seg om dette i all tid fremover, sier Lande.

Han trekker frem flere andre store norske selskaper er representert i både Pakistan, India, Myanmar, Kenya og Nigeria.

– Hvis norske myndigheter mener alvor med å oppfordre nordmenn til å jobbe utenlands, så må de også kunne få barn under sine utenlandsopphold og få deres barns fødested dokumentert på skikkelig måte i sine pass, sier han.

Jusprofessor: – Må utredes

Professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo sier konsekvensene av endringen må utredes før man kan slå fast om det holder å oppgi bare fødeland i passet:

– Politidirektoratet vite med sikkerhet før praksisen endres om det er nok å oppgi fødeland. Hvis for eksempel den russiske eller amerikanske ambassaden ikke vil godkjenne et pass med bare fødeland, og fødested som «ukjent», er det jo ikke et gyldig pass. Dette må politidirektoratet utrede skikkelig og se på praksis i andre land, sier han til VG.

– Bør personene født i disse landene få oppgitt fødested om de fornyer passet i dag?

– Ja, de må ha rett til pass med de opplysningene som står i folkeregisteret, og iallfall inntil konsekvensene av en endring er avklart. Et pass man ikke kan reise med er ikke et pass slik passloven og grunnloven gir rett til, sier Andenæs.

Kjenner til praksis i Sverige

I en e-post til VG svarer seksjonssjef Steinar Talgø i Politidirektoratet at de kjenner til praksis i Sverige, hvor de ved ukjent fødested føres opp fødeland:

Dette innebærer at fødeland føres opp både under «Fødested» og «Fødeland». Vi kjenner ikke til om dette har skapt problemer.

–Hvorfor er det problematisk å dokumentere fødested for disse personene, men ikke fødeland?

– Opplysningene i passet skal speile opplysningene i Folkeregisteret. I hvilken utstrekning fødested står i Folkeregisteret for personer i «gruppe 2 land» er noe Folkeregistret tar stilling til. I den utstrekning Folkeregisteret har innført fødested for personer fra «gruppe 2 land», vil dette bli speilet i passet og fødested vil også fremgå i passet, svarer han.

Her kan du lese mer om