STÅR FRAM: – Trollet må ut i dagslys. Det er først da det sprekker, sier Anders Urheim (48), som for første gang forteller åpent om sin egen overgrepshistorie.
STÅR FRAM: – Trollet må ut i dagslys. Det er først da det sprekker, sier Anders Urheim (48), som for første gang forteller åpent om sin egen overgrepshistorie. Foto: Terje Mortensen VG

Tysfjord-saken: Anders bar på sin hemmelighet i 25 år

Politiker utsatt for overgrep - også broren overgrepsoffer

INNENRIKS

Vil motivere andre til å søke hjelp

TROMSØ (VG) Ap-politiker og tidligere sametingsrepresentant Anders Urheim hyller de som har våget å fortelle sine historier om overgrepene de ble utsatt for. Sin egen hemmelighet bar han på i 25 år.

Publisert:

Forrige lørdag fortalte 11 kvinner og menn i VG Helg om seksuelle overgrep de skal ha blittutsatt for i Tysfjord kommune i Nordland i barne- og ungdomsårene. Og om en taushetskultur som hindrer slike historier i å komme til overflaten.

En av de 11 var Karl Edvard Urheim, Anders´ bror.

– Jeg klarte bare å lese halvparten av reportasjen. Det knøt seg i magen. Det var tungt, jeg gråt, det gjorde vondt, både i sjelen og i kroppen, forteller Anders Urheim til VG.

– Misbrukt av eldre mann

For også Anders Urheim har en vond historie han bærer på. Og som han bar inne i seg i 25 år: Han ble gjennom flere år utsatt for en rekke overgrep fra en eldre mann i bygda.

Ved å gjøre også sin egen fortelling kjent, ønsker han å dele byrden med de andre som nå har stått frem med sine historier fra Tysfjord, med de personlige belastningene det innebærer. Samtidig håper han at dette kan motivere andre, som fortsatt bærer på sine hemmeligheter, til å oppsøke en fortrolig samtalepartner eller profesjonell hjelp.

Marion Knutsen: – Ofrene er blitt påført skammen

– Jeg føler stor stolthet på vegne av de som nå tør å stå fram. Det er så viktig! De fortjener all den rosen og støtten de kan få, sier Urheim, som i dag bor i Tromsø.

48-åringen forteller at han ble utsatt for en gjentatte seksuelle overgrep av en eldre enslig mann i hjembygda fra han var 12 til han var 15 år. Mannen flyttet etter hvert utover fjorden til andre steder i kommunen. Urheim frykter at han ikke var hans eneste offer.

På to A4-sider har han skrevet ned det han husker. Glimt av situasjoner, assosiasjoner som fortsatt gjør ham fysisk uvel.

– Enorm lettelse

I nesten 25 år prøvde han å holde disse følelsene innestengt. Han kunne få uforståelige anfall av sinne og aggresjon, og hadde utfordringer med intimitet og nærhet i forhold. I perioder tydde han til alkohol for å døyve uroen og smerten.

– Kroppen og hjernen er som en datamaskin. Du tror du har slettet ting, men det ligger fortsatt lagret et eller annet sted på harddisken.

– Jeg gjorde merkelige og uforklarlige ting. Jeg lette og lette, men fant ingen svar på hvorfor. Jeg turte ikke engang å fortelle om det traumatiske til min daværende samboer.

Anne Kalstad Mikkelsen: «Mitt svar er skam»

39 år gammel våget han for første gang å fortelle om overgrepene. Det gjorde han til sin egen far.

– Det var grusomt. Samtidig var det en enorm lettelse. Det er fortsatt forbundet med masse skam. Det at jeg var utsatt for overgrep av en mann, opplevde jeg personlig som en dobbel skam. Det var først da jeg som voksen erkjente at jeg bare var et barn og at det ikke var min feil og mitt ansvar, at jeg turte å fortelle det til pappa, sier 48-åringen til VG.

Fortielseskultur

Han fikk stor støtte fra sin egen familie, og håper at de andre som nå står frem opplever det samme. Etter at sønnen Erlend døde i en tragisk ulykke i 2008, har han også hatt profesjonell hjelp for å bearbeide traumene.

– Det er viktig at den som tar imot disse historiene, er i stand til det. Det å stå fram og fortelle gjør vondt, men det har også en helbredende effekt, sier Urheim.

48-åringen mener Tysfjord-samfunnet har en stor utfordring med det han karakteriserer som en fortielseskultur, og han er overbevist om at det er store mørketall når det gjelder seksuelle overgrep.

Psykolog om Tysfjord-saken: Å fortelle kan bli sett på som et like stort svik som overgrep:

– Det samiske kollektivet kan være fantastisk og inkluderende, men vi ser nå noen av skyggesidene.Jeg vet om flere historier som ennå ikke er kjent. Disse er voksne nå og må selvsagt avgjøre selv hva de gjør.

Urheim frykter at enkelte bevisst utnytter det samiske kollektivet ved å bruke slekt og storfamilier for å dysse ned overgrep og andre straffbare forhold.

– Hvis det er slik at enkelte tenker: «Jeg slipper unna, det er ikke så nøye», så har vi et livstruende problem i Tysfjord. Det vi har fått kjennskap til gjennom VGs reportasjer, er ødeleggende for mennesker.

Politiet om Tysfjord: – Vitner reserverer seg

– Overgriperen har alltid ansvaret

Urheim frykter imidlertid at debatten vil spore av, hvis ansvaret legges på den læstadianske menigheten.

– Hva predikanter sier og gjør kan av og til være viktig, men i mitt tilfelle hadde dette intet med forsamlingen å gjøre. Flere tilfeller som jeg kjenner til har heller ingenting med læstadianerne å gjøre. At et predikantråd nærmest gjøres til medansvarlig, blir derfor feil og skivebom. Det er mer riktig å si at overgrep har skjedd i Tysfjord-samfunnet, også blant medlemmer av forsamlingen.

Les også: Menighet undersøker selv mistanker om seksuelle overgrep

– Overgriperen har alltid ansvaret. Et barn er uskyldig og bærer aldri ansvaret. Er det mistanke om overgrep så kontakt politiet, uten å nøle. Det er politiet som er rett instans for å vurdere videre forløp, sier Urheim.

Her kan du lese mer om