Ekspertene advarer: Overgrep mot barn på nettet øker kraftig

Barnepsykolog: - Foreldre har rett og plikt til å overvåke barna

Kripos har registrert en økning i antall barn som blir utsatt for
utpressing og manipuleres til å delta i seksuelle aktiviteter på
internett.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Selv om det er vanskelig å tallfeste det reelle omfanget, ser vi på det som et økende problem at barn blir kontaktet på internett av potensielle overgripere. Dette kan skje gjennom lokking med gaver eller et tilbud for å møtes fysisk. Eller barnet kan lures til å kle av seg eller gjøre seksuelle handlinger med seg selv foran webkamera. Disse bildene og filmene kan senere brukes til utpressing, sier presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen til VG.

Ifølge tall fra Kripos har antall anmeldelser av «grooming» økt med 83 prosent de siste to årene. Det er imidlertid fortsatt snakk om nokså lave tall, fordi mange tilfeller av overgrep mot barn på nett faller under andre seksuallovbrudd.

Dette er de vanligste nettovergrepene mot unge:

■ Stripping og posering foran webkamera

■ Seksuelle overgrep som følge av et nettmøte

■ Blotting og eksponering for ulovlig innhold

■ Salg og bytte av seksuelle tjenester

De første fire månedene i år ble det registrert 262 anmeldelser for seksuell handling med barn under 16 år. En rekke av tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende, registreres under denne bestemmelsen.

Det er ifølge Kripos en økning fra 128 anmeldelser i samme periode i fjor – en økning på hele 105 prosent.

Les også: Første del av VGs serie om Nedlasterne

Starter med chatting

I mange tilfeller starter kontakten mellom barnet og overgriperen gjennom chatting og deling av bilder i sosiale medier, gjerne ved at overgriperen har gjemt seg bak en fiktiv profil, ifølge ung.no, den offentlige informasjonskanalen for ungdom.

Ifølge nettstedet er bestikkelser i form av penger, gaver eller lovnader om modelloppdrag eller skuespillerjobber, noen av metodene disse overgriperne benytter seg av.

Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna, jobber spesielt med beskyttelse av barn på nett. Hun sier til VG at det er veldig viktig at foreldre blir klar over hvor viktig rolle de har i barns liv.

– Mange tenker at barna er kompetente, men foreldre må vite at barn får ganske mange henvendelser som er seksuelle og grove, på sosiale medier og gjennom spill og nettsamfunn ment for barn, da gjerne med falsk identitet.

Les også: En av to kjenner noen som er blitt utsatt for overgrep som barn

Bygger tillit først

Hegg forteller at barn og unge ofte er flinke til å slette og ikke svare på meldinger med konkrete seksualiserte spørsmål.

Utfordringen er når voksne, som fremstår som hyggelige og vennskapelige personer, over tid bygger opp tillit til barna.

– Disse personene stiller ikke ubehagelige spørsmål, og kan ofte utgi seg for å være en helsesøster eller en jevnaldrende – en som kan bygge opp behovet disse barna har for å bli sett og hørt. De bruker tid på å bygge tillit, og begynner aldri med det seksualiserte før tilliten er i boks, sier hun, og fortsetter:

– Når tilliten er på plass kan de be barna sende bilder eller gjøre ting med seg selv, og bruke bildene som pressmiddel til å møtes. En typisk trussel er «hvis du ikke sender et grovere bilde av deg selv forteller jeg moren din hva du har gjort».

Les også: Barn venter for lenge på avhør

Bilder på avveie

Hun understreker at barn i dag er aktører i et sosialt univers, og at foreldrene ikke kan fraskrive seg ansvaret for hva som skjer med barnet på nettet.

Slettmeg.no er en råd- og veiledningstjeneste for personer som føler seg krenket på nett. De kontaktes jevnlig om utpressingssaker, og har sett en betydelig økning av trusler de siste årene. Disse sakene sendes videre til politiet.

– Flere av sakene vi får inn handler om tenåringsjenter, og ofte er det snakk om bilder som har kommet på avveie, sier leder Hans Marius Tessem til VG.

Tessem sier at foreldre er nødt til å være delaktige i barnas nettliv, men at de ikke skal overvåke. Han mener barna har rett til privatliv, samtidig som foreldrene må lære dem sunn skepsis i møte med andre på internett.

Les også: Barnehusene trenger mer kunnskap om nettovergrep

Barnepsykolog: Plikt å overvåke

ADVARER: Barnepsykolog professor Willy-Tore Mørch. Foto: Terje Mortensen , VG

Barnepsykolog og professor Willy-Tore Mørch mener imidlertid foreldre har en rett og en plikt til å overvåke barna sine i alle situasjoner – også på internett.

– Vi er alle er enige om at hvis fjortisen er på fest vil foreldrene være opptatt av hvor han er, hva han gjør, hvem han er sammen med og når han kommer hjem, og de aller fleste vil bryte inn hvis noe skjer og barnet ikke kommer hjem. Når det gjelder internett og sosiale medier er det av en eller annen grunn blitt uenighet, og noen mener barn har privatliv vi ikke må krenke.

Han mener det kan oppstå store konflikter dersom foreldre bryter seg inn på barnas kontoer på sosiale medier, men er krystallklar på at hvis de har en berettiget mistanke om at det foregår noe farlig eller ulovlig, skal de ikke nøle med å tvinge seg inn.

– Det normale bør være at foreldrene får tilgang til de sosiale mediene med ungens samtykke. De må regelmessig snakke med barnet om trusler og farene ved bruk, for det er som kjent store risikoer på nett, sier Mørch.

Les også: Slik lærer du barnet nettvett (krever innlogging)

– Utfordrende å følge med på barnas nettbruk

Elisabeth Rolsdorph (43) følger barna sine tett på sosiale medier.

– «Du vet du kan stole på meg, mamma», får jeg ofte høre fra datteren min. Problemet er ikke at jeg ikke stoler på barna mine – det er alle de andre der ute som bekymrer meg.

Elisabeth Rolsdorph (43) er mamma til Eva Emilie (16) og Christian (9). Hun er svært bevisst på barnas nettbruk, men forteller at hun synes det er utfordrende å følge med på barnas aktivitet i alle de ulike kommunikasjonskanalene som finnes.

– Vi tror vi kan så mye, men vi har ikke kjennskap til alle de sosiale mediene som finnes. Vår generasjon har vært veldig beskyttet, og barn og unge lærer ekstremt mye fortere enn oss, sier hun.

Mens sønnen er storforbruker av ulike spill, benytter datteren Facebook, Instagram og Snapchat. Selv om hun tror hun har kontroll på barnas sosiale medie-vaner utelukker ikke Rolsdorph at de også bruker apper hun ikke har kjennskap til.

– Foreldre er nødt til å bygge en relasjon til barna sine som gjør at kommunikasjonen også flyter gjennom de litt vanskelige tenårene. Jeg mener foreldre må snakke med barna om konsekvensene av det de legger ut, og tørre å spørre og blande seg mer, for det finnes mange mennesker der ute med dårlige intensjoner.

Hun har hatt brukernavnet og passordet til datterens Facebook-profil helt siden Eva Emilie var 12 år og fikk lov til å lage seg en konto på det sosiale nettverket. Hun har også stilt krav til at de skal være venner på Facebook, og følger jevnlig med på datterens venneliste.

– Det er en hårfin balansegang mellom å overvåke og følge med, men jeg er villig til å trå feil noen ganger fremfor ikke å gjøre noe.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder