2015: 82 prosent av afganere fikk asyl
2016: 26 prosent av afghanere får asyl

Norge er blant de strengeste i Europa overfor afghanske
asylsøkere, viser tall VG har hentet inn fra ni land. På Vestlandet sitter en tobarnsmor (22) ved ektemannens sykeseng og frykter for fremtiden.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Mange afghanere har i høst måttet gi opp håpet om et nytt liv i Europa. Tall fra ni europeiske land viser at bare Danmark gir færre afghanere asyl enn Norge.

I 2015 fikk 82 prosent av de afghanske søkerne asyl i Norge. I år er 26 prosent innvilget asyl.

I Danmark har antallet falt fra 38 prosent innvilgelser i fjor til 10 prosent i år. Dette viser tall VG har fått innsyn i. Også andre sammenlignbare europeiske land har strammet inn, men ikke i samme grad som Norge.

Les også: Norge tvangsreturnerer flest barn

Endringen i norsk praksis kom da UDI i vinter foretok en ny vurdering av Afghanistan som returland. Samtidig fastslo en høyesterettsdom at det ikke er urimelig å sende barnefamilier til internflukt i Kabul.

Ga opp

Blant familiene som nå er frykter for fremtiden er et ektepar fra Baghlan-provinsen i Afghanistan. Da håpet om et liv i Norge var ute, forsøkte mannen (24) å ta sitt eget liv.

– Han var redd for barnas fremtid, for hva som kan skje hvis vi blir sendt tilbake til Afghanistan. Den eneste årsaken til at mannen min gjordet dette, er barnas fremtid, forteller den unge kvinnen.

Ifølge avslaget mener norske myndigheter at familien ikke har krav på beskyttelse. Kvinnen ønsker at familiens historie skal bli kjent.

– Ingen tar afghanere på alvor. De hører ikke på oss. De bare skriver avslaget og sender oss tilbake. Det er ikke trygt for oss i Afghanistan. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, sier kvinnen.

Familiens situasjon har gjort sterkt inntrykk på alle som kjenner til den. De har forsøkt å hjelpe dem så godt det lar seg gjøre.

Kvinnen må nå være sterk for alle: Sønnen (4) og datteren (3 måneder) krever oppfølging. Ektemannen, som nå ikke kan gå og må ha hjelp til det meste.

Skadene er omfattende og kanskje livsvarige. Han husker ikke gårsdagen og sliter med å uttrykke seg.

Han ønsker seg besøk hver dag. Men hun er så sliten, forteller hun.

– Jeg sover ikke. Det er så vanskelig.

På flukt i andre land

Da de bestemte seg for å reise mot Europa, hadde familien vært illegale flyktninger i Iran i mange år. Mange av de afghanske flyktningene som er kommet til Europa i 2015 og 2016 har flyktet fra hjemlandet for mange år siden.

Familiene har levd i Iran eller Pakistan, som nå sender tusenvis tilbake til Afghanistan hver eneste uke. Mange av barna har aldri vært i landet de sendes tilbake til.

Samtidig vil hele Europa returnere afghanerne.

I begynnelsen av oktober signerte ledere fra EU og Afghanistan en intensjonsavtale som forplikter Afghanistan til å ta imot et ubegrenset antall avviste asylsøkere.

– Fra vondt til verre

Det skjer mens sikkerhetssituasjonen i landet stadig blir verre.

– Den går fra vondt til verre, sier PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken.

– Det er flere som mister livet i forbindelse med kamphandlinger og terrorangrep for hvert år. Det gjelder både sivile og folk fra sikkerhetsstyrkene. Taliban fortsetter å utvide sin innflytelse, og det er nå frykt for at flere provinshovedsteder kan stå for fall.

Han mener at mange av dem som sendes tilbake fra Norge og andre europeiske land vil forsøke å flykte på nytt, og at det ikke bare handler om en tøff sikkerhetssituasjon nå, men også om at fremtidsutsiktene ser dystre ut.

– Det er vanskelig å være optimist i Afghanistan, hvert fall på kort sikt, og mange flykter fra en fremtid de frykter, sier Harpviken.

Tapte i Høyesterett: Afghansk familie fikk opphold likevel

Tobarnsmoren fra Baghlan er sikker på å bli drept hvis familien returnerer til Afghanistan.

– Det er ikke et sted for barn. De blir tvangsrekruttert til prostitusjon eller som Taliban-soldater. Familien min rømte til Iran da faren min sa nei til å samarbeide med Taliban. Han hadde et bilverksted og jobbet for guvernøren i provinsen.

– Da han døde, ville Taliban at faren min skulle jobbe for dem. En uke etter at han sa nei til det, brente de ned verkstedet. Da dro vi. Det er for farlig for oss å leve i Afghanistan. Det fortalte jeg i asylintervjuet, sier hun.

Her kan du lese EU-organet EASOs rapport om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan fra januar 2016

Ble anbefalt Norge

I fjor, den høsten familien dro fra Iran, fikk åtte av ti afghanere opphold i Norge.

FRA VONDT TIL VERRE: Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (Peace Research Institute Oslo, PRIO) Foto: NTB scanpix

De gjorde som veldig mange andre, de reiste over den østre flyktningruten: Iran, Tyrkia, båt til Hellas. Buss opp gjennom Balkan og tog gjennom Tyskland mot Norge. Hvorfor valgte de Norge?

– Vi stanset en uke i Tyskland. Der snakket vi med folk som sa det var bra i Norge. Vi visste ikke mye om landet, men de sa at Norge tar menneskerettigheter på alvor og at barna har det bra. I Tyskland var det så mange flyktninger. Vi dro videre og her var alt sånn som de hadde sagt, helt til avslaget kom.

Den dagen de fikk endelig nei, låste ektemannen seg inne i det lille rommet i den ene enden av den mobile brakken familien bor i.

Han nektet å spise sammen med dem og ville ikke komme ut. Dagen etter fikk hun vite at han hadde forsøkt å gjøre slutt på livet sitt.

Listhaug: Trygt å returnere til Afghanistan

Ikke uvanlig

Mona Bentzen jobber som frivillig og har kontakt med mange afghanske asylsøkere.

ENGASJERT: Mona Bentzen er engasjert i afghanernes sak. Foto: Terje Bringedal VG

Hun sier at mange afghanere med avslag på asylsøknaden, reiser fra Norge før utreisefristen og prøver på nytt i andre land.

– Det finnes noen som lykkes i å få beskyttelse i andre land. Noen er blitt kvoteflyktninger i Canada. Noen har fått innvilget asyl i Tyskland etter å ha fått nei i Norge, sier Bentzen.

– Det er en del fedre som drar fra familien sin fordi de tror at det er lettere for mor og barn å få opphold i Norge. Mange er i dårlig psykisk forfatning og lever under et voldsomt press, sier hun.

Les også: Brødre sendt ut etter nesten fem år i Norge

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder