ØKER ASYLMULIGHETEN: De øvrige partiene konkurrerer om å komme med flest mulig innstramminger, men SV og Audun Lysbakken vil gjøre det lettere å søke asyl.

ØKER ASYLMULIGHETEN: De øvrige partiene konkurrerer om å komme med flest mulig innstramminger, men SV og Audun Lysbakken vil gjøre det lettere å søke asyl. Foto: Klaudia Lech , VG

SV vil åpne for asylsøknader fra flyktningeleirene

Vil stoppe de farlige reisene mot Europa

Vil åpne folkehøyskolene for de enslige asylbarna

SV-leder Audun Lysbakken kaster nå inn forslaget om at flyktninger må kunne søke asyl i Norge fra sitt oppholdssted, uten legge ut på en farefull reise for å komme til landet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Torsdag ettermiddag møtes partilederne i Stortinget for å diskutere både innstramminger og ny politikk på asyl- og innvandringsfeltet.

Onsdag kveld la Ap, SP, KrF og Venstre sine forslag ved siden av de 15 tiltakene som regjeringspartiene Høyre og Frp ble enige om i helgen.

Her kan du lese mer om hva Ap, Venstre og KrF vil endre.

Regjeringspartienes forslag finner du her.

VG har sett alle partienes innspill, bortsett fra enmannsgruppen til Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Partiene, også SV, er på forhånd helt enige om at åpenbart grunnløse asylsøkere må sendes raskere ut av landet, for å prioritere de som har beskyttelsesbehov. Dermed vil regjeringen få solid flertall for endringene i utlendingsloven som blir lagt frem fredag, og som skal vedtas i Stortinget om en uke.

Les mer: Slik vil regjeringen dobbelt-stenge russergrensen

Endre asylprinsippet

SVs bidrag er blant annet å endre prinsippet om at man ikke kan søke asyl fra et tredjeland:

– Debatten nå handler altfor mye om innstramninger, og det er viktig nok, men vi må også snakke om hvordan vi i fremtiden kan hindre disse livsfarlige reisene mot Europa og la folk søke trygt om beskyttelse, sier SV-leder Audun Lysbakken til VG.

SV-forslaget ser slik ut:

«Norge tar initiativ overfor UNHCR for å få i gang et internasjonalt arbeid med sikte på å etablere trygge måter å søke asyl, som alternativ til dagens farlige fluktruter. Blant det som må vurderes er mulighet til å søke fra gitte ambassader og utvalgte flyktningleire, og felleseuropeiske asylinstitusjoner i de største pressområdene.»

Lysbakken bekrefter at ordningen langt på vei ligner på kvoteuttakene som gjøres fra FNs høykommissær, og hvor Norge allerede har forpliktet seg til å ta imot 8.000 kvoteflyktninger de to neste årene.

– Dette må skje i samarbeid med FN. Men vi må alvorlig vurdere om det kan søkes asyl uten å ta seg fram til den norske grensen. Dette vil gjøre det lettere å sortere ut de som ikke har behov, men vil også sikrte at de som har behov for beskyttelse kan reise trygt og vite at de blir tatt imot, sier Lysbakken.

Høyre er skeptiske

Ingjerd Schou, (H), medlem av Stortingets kommunalkomité, er imidlertid skeptisk. Dels fordi ordningen delvis er dekket gjennom FN-systemet med kvoteflyktninger, men også fordi det kan hindre asylinstituttets mulighet for dem som ikke kan legge en åpen søknad i en ambassade eller flyktningleir:

– Men jeg husker også at Sverigedemokraterna, før siste utvikling i Sverige, kun ville ta imot kvoteflyktninger fra FN. Er det dit SV vil, spør Schou.

Også Flyktninghjelpen uttrykker skepsis, ikke til ideen, men til en eventuell gjennomføring av den:

– Et glimrende forslag, men dessverre er det lite realisme i det. FN plukker ut kvoteflyktninger som man vet trenger beskyttelse, men altfor få av dem får komme, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen til VG.

– Se på debatten da Norge skulle ta imot 8.000 kvoteflyktninger over tre år. Forsetill deg hvordan dette skulle bli dersom en million i Syria fikk rett til å søke asyl derfra. Vi ville gjerne hatt et slikt system, som ville fjernet den farlige ferden til Europa, men har ikke tro på at det kan gjennomføres. Det er viktigere å ta imot flere kvoteflyktninger, sier Nesse.

Plass på folkehøyskoler

Audun Lysbakken lanserer også ideen om å rydde plass til en stor del av de mindreårige asylbarna, på landets folkehøyskoler:

– Vi har hatt kontakt med folkehøyskolene, som selv har foreslått dette. Nårt vi nå vet at over 40 barn har forsvunnet i Norge, uten at så mange tar notis av det, er det akutt behov for å etablere bedre ordninger. Folkehøyskolene har lang erfaring i å ta seg godt av ungdommer, og de kan tilby både internater og solide og trygge rammer. Er det noe disse barna trenger, så er det trygghet, sier Lysbakken.

– Vi er jo bedt om å komme med ideer og er invitert til en kreativ diskusjon. For at vi skal godta regjeringens innstramninger, må de kunne godta noen av våre forslag også, fremholder Lysbakken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder