ADVARER: Seksjonsoverlege Bjørn Bendz ved kardiologisk overvåking på Rikshospitalet er bekymret for legemiddelforsyningen til hjertetransplanterte pasienter.Foto: FRODE HANSEN, VG Foto: ,

Hjertetransplanterte
trues av medisin-mangel

BERGEN/OSLO (VG) Mangel på livsviktige medikamenter kan få fatale følger for hjertetransplanterte pasienter på Rikshospitalet.

  • Frank Haugsbø

Artikkelen er over fem år gammel

Det skriver Oslo legeforenings medlemsblad Journalen denne uken.

I et intervju med tidsskriftet forteller kardiolog Bjørn Bendz at både mangel på legemidler som det ikke finnes gode alternativer til, og utfasing av gamle medikamenter til fordel for nye, skaper problemer for behandlerne.

Flere ganger i året mottar Bendz en e-post fra sykehusets egen innkjøpssentral om at beholdningen av et bestemt legemiddel snart kan være slutt. Da må legene øke beredskapen og planlegge for at medikamentet ikke lenger er mulig å skaffe, forteller han.

Sier ingenting til pasientene

– Vi sier det selvsagt ikke til pasientene. De har det vanskelig nok fra før, sier Bendz, som er seksjonsleder for kardiologisk overvåkning ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

2900 pasienter er innlagt på kardiologisk avdeling ved Rikshospitalet i året. I tillegg til å behandle akutte tilfeller, har avdelingen også landsfunksjon for hjertetransplantasjon.

Bendz sier til Journalen at når det kommer et varsel om at det snart kan bli tomt for et legemiddel, må legene planlegge for å bruke noe annet, selv om det vil føre til ulemper for pasienten.

– Hvis det ikke er mulig å få ta i et legemiddel som er kritisk for en pasientgruppe, kan det få svært alvorlige konsekvenser. I verste fall kan det gå galt, sier Bendz til VG.

Et av medikamentene som det har vært mangel på, Niprid, brukes for å redusere hjertets arbeid i forkant av en transplantasjon.

Ingen fullgod erstatning

EKSPORTERER MEDISINER: Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør i i Statens Legemiddelverk.FOTO: TROND SOLBERG/VG. Foto: ,

– Det finnes ingen fullgod erstatning for dette medikamentet. Et alternativ er nitroglyserol. Det kan kanskje brukes på sovende pasienter, men hos våkne kan det gi kraftig hodepine. Et annet problem er at pasienten vil utvikle toleranse for medikamentet, sier Bendz til Journalen.

Også medikamentet noradrenalin, som brukes for å heve blodtrykket hos intensivpasienter, har det vært leveringsproblemer på. Alternativet er ikke like godt dokumentert som noradrenalin, sier Bendz i intervjuet.

Ifølge kardiologen har situasjonen med varslet leveringsmangel hittil løst seg i siste liten. Men flere ganger har han kontaktet kolleger i utlandet for å sjekke om de har hatt tilgang til medisiner som i nødsfall kunne fraktes til Norge.

– Til nå har heldigvis ikke dette vært nødvendig, sier han.

Utfasing av velkjente legemidler

En annen utfordring for kardiologene er utfasing av velbrukte og velkjente medikamenter til fordel for nye.

Blant annet gjelder dette byttet fra det blodfortynnende medikamentet warfarin (Marevan) hos pasienter med arterieflimmer, til nye tilsvarende medikamenter der pasienten ikke trenger å ta regelmessige blodprøver (INR) for å måle den blodfortynnende effekten.

– De nye medikamentene har ikke indikasjon for behandling av mekaniske hjerteventiler. Vi har sett livstruende ventiltromboser (blod som klumper seg, journ.anm.) fordi noen leger har forskrevet et av de nye medikamentene i stedet for warfarin, sier Bendz.

Til VG sier Bendz at det er viktig at sykehusene har tilstrekkelig med doser av medikamenter.

Må ha ammunisjon

– Vi må ha ammunisjon, og det er nødvendig å ha store nok depoter som kan vare en god stund. Dette må de som har ansvaret for legemiddelforsyningen sørge for er på plass, sier Bendz.

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier til Journalen at leveringsproblemene er sammensatte.

Ifølge Madsen er en av utfordringene at legemidler har vært ganske rimelige i Norge. Dermed har norske grossister vært fristet til å eksportere noe av det de har mottatt, noe som har gitt god fortjeneste.

– Mange produsenter har ikke vært særlig tilfredse når de har oppdaget at legemidler beregnet på det norske markedet har dukket opp i Frankrike, sier han.

IKKE IMPONERT: Karita Bekkemellem er direktør i Legemiddelindustriforeningen.Foto: FRODE HANSEN/VG Foto: ,

Direktør i legemiddelindustriforeningen, Karita Bekkemellem, sier til tidsskriftet at leveringsproblemene skyldes råstoffmangel eller at det er for få fabrikker.

Må tenke beredskap

Bekkemellom mener Norge må bygge opp sin produksjons­kapasitet og produksjons­kompetanse til bruk i krisesituasjoner, i tillegg til å bedre samarbeidet nasjonene imellom. Men hun er ikke imponert over myndighetenes innsats.

– Jeg har jobbet med dette i seks år nå og har gjentatte ganger tatt opp viktigheten av å tenke legemiddelberedskap på alle nivå. Men jeg har ikke sett den helt store interessen fra norske politikere.

Flere artikler

  1. Rekordmangel på medisiner i Norge

  2. Kan gå tomt for antibiotikum som
    gis til alvorlig syke pasienter: Flere sykehus har innført
    medisin-rasjonering

  3. Mangel på livsviktig stoffskiftemedisin: – Folk føler seg hjelpeløse

  4. Advarer mot legemiddel etter studie – gir økt risiko for død

  5. Storbritannia med nytt eksportforbud: Brexit kan gi medisinmangel i Norge

Fra andre aviser

  1. Fikk blokket ut blodåren som 85-åring – kan fremdeles gå sin daglige tur

    Aftenposten
  2. Gikk tom for en type cellegift. Måtte prioritere mellom voksne og barn.

    Aftenposten
  3. Legemiddelmangelen: Gikk tom for en type cellegift. Måtte prioritere mellom voksne og barn.

    Fædrelandsvennen
  4. Forskere: - Eldre bør få bedre hjertebehandling

    Fædrelandsvennen
  5. Rekordmange alarmer om medisinmangel

    Bergens Tidende
  6. Legemiddelverket frykter at pasienter vil dø hvis ikke Norge hamstrer inn hjertemedisin

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder