MOBBEARENA: Skolegården er for mange barn forbundet med utestenging, erting og mobbing. Flere VG-lesere forteller at de skiftet status mellom å bli mobbet og å mobbe som barn og unge. Illustrasjonsfoto: KYRRE LIEN / VG

Leserne forteller: Var mobbeoffer, ble mobber selv

Flere VG-lesere forteller at de har gått fra å være mobbeoffer til å mobbe andre. Spesialist i barnepsykologi tror det må et miljøskifte til før rollene kan snu radikalt.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL


Mange VG-lesere har den siste uken fortalt om sin fortid som både mobbeoffer og mobber. Blant dem som definerer seg selv som mobbere, er det en historie som går igjen: De har gått fra å være den som ble mobbet, til å bli den som mobbet andre.

Emilie (22) fra Oslo startet å mobbe etter mange år som mobbeoffer. 22-åringen har en teori om hvordan rollene ble snudd opp/ned:

- Opp gjennom årene som mobbeoffer, så jeg aldri noen konsekvenser av hva jeg ble utsatt for. I tillegg var det gjerne en ting som de populære barna gjorde og som vi tok etter, utdyper hun overfor VG.

Har du mobbet og vil si unnskyld? Del din historie her!

Byttet miljø

For Marianne (39) fra Bodø var det utslagsgivende å skifte miljø.

- Jeg kom til en annen skole der ingen visste hvem jeg var eller kjente fortiden min. Jeg kunne dermed vise meg som en tøffere person enn jeg egentlig var og få overtaket. Så vil man ta igjen for den behandlingen man har fått av mobbere i skolen tidligere, og så lar man det gå utover «svakere» personer i det nye skolemiljøet, sier Marianne.

Hverken Emilie eller Marianne ønsker å gå ut med fullt navn.

Les også: Står frem som mobber på barneskolen: - Vi var grusomme, og vi skjønte det ikke

Kan være hevnaksjon

Erling Roland, professor i pedagogisk psykologi ved Senter for atferdsforskning, understreker at rollebyttene er snarere unntaket enn regelen.

- Når de som har blitt mobbet kommer i en ny situasjon, eller blir større og sterkere og får mer kapasitet, kan de ta det ut som en slags hevn. En slags «takk for sist», sier Roland.

Han peker på at mobbeofferet kan ha en iboende mobber, som først kommer til syne når vedkommende har fått mer makt.
I den grad mobbeofrene tar hevn, rammer det i svært liten grad dem som faktisk mobbet i sin tid.

- Det er en absolutt en destruktiv måte å bygge seg selv opp, mener professoren.

Les også: - Jeg var klassens store mobbeoffer

Flesteparten forblir i rollen

Willy Tore Mørch, spesialist i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø, påpeker at det vanligste er at mobbeofrene forblir nettopp det.

- De fleste mobbeofre har opplevd så stort ubehag ved å bli mobbet, at de ikke vil plage andre. De vet for ille det er, og unner ingen andre det samme.

Men det finnes unntak.

- Noen blir kvitt stempelet som mobbeoffer og kan enklere innta en mobberolle. Jeg tror at forutsetningen for å skifte rolle, er at man også skifter miljø, sier Mørch.

Kommentar: Mobbing slår sprekker i glansbildet

Utdrag fra VGs mobbeprotokoll :

«Jeg var først et mobbeoffer, er født blind, ble kalt «din enøyde pirat» og det ble altså slengt dritt etter meg:( Da skjønte jeg at jeg MÅTTE ta igjen, det var da det skjedde. Jeg begynte å mobbe medeleven... Slengte selvfølgelig dritt etter henne.» - K (16)

«Jeg var populær på barneskolen helt til jeg flyttet til Bærum i 6. klasse. Jeg ble dårlig mottatt fordi jeg hadde for god selvtillit, og ble mer eller mindre utestengt og slengt dritt om i 6 mnd. Så ble jeg godtatt, og for å beholde statusen, ble jeg selv en drittslenger som holdt noen ute fra bursdager og andre tilstelninger.» - Anonym (34) fra Bærum

«Jeg ble mobbet fordi jeg var lubben og fordi jeg var en av de tre i klassen som ikke spilte fotball. (¿) På ungdomsskolen kjente jeg følelsen av å kunne gi revansje til alle andre gutter som var populære. Jeg hadde et ekstremt behov for å straffe dem for det guttene på barneskolen hadde gjort mot meg som liten.» - Vegard (19) fra Lørenskog

«Jeg har vært i begge posisjoner. Etter å ha blitt mobbet i grunnskolen, begynte jeg å mobbe på folkehøgskolen selv. Jeg tok senere kontakt med den jeg mobbet og unnskyldte fordi det jeg hadde gjort var helt forferdelig.» - Marianne (39) fra Bodø

«Ble mobbet hard gjennom barneskolen. Jeg tok rollen som stor-mobber i ungdomskolen, og her sitter jeg uten venner.» - Leon (26) fra Bjarkøy

«Jeg ble et mobbeoffer da jeg flyttet og startet på ny skole som niåring. Jeg husker hendelser hvor nye klær ble stjålet av medelever, og at jeg fant de igjen ødelagte og nedsølte i skolens søppelcontainer. Da puberteten satte i gang, ble jeg plutselig attraktiv, og det resulterte i at jeg selv ble en mobber der jeg slang med leppa og gjorde alt for å gjøre dagen sur for de som ble sett på som svakere både fysisk og psykisk.» - Emilie (22) fra Oslo

«Jeg ble mobbet alvorlig uten at lærere, egne foreldre eller andre foreldre tok grep. Jeg følte meg ingenting verdt som menneske. Jeg fant en annen som jeg plaget og mobbet en stund, men gudskjelov tok foreldrene ansvar og min mobbing stoppet takket være voksnes inngripen.» - Anonym (41) fra Bærum

«Da jeg begynte på skolen, ble jeg mobbet for det meste; klær, sko, hår, dialekt. Jeg ble mer og mer knust, samtidig var jeg ett rasshøl som «tok igjen» på en som jeg oppfatta som «svakere» enn meg.» - Roger (43) fra Sørfold

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder