FRA VUGGE TIL GRAV: I en 40-årsperiode bidrar du med mer verdiskaping enn det du får fra fellesskapet. Resten av livet overstiger overføringen det du økonomisk tilfører samfunnet.

FRA VUGGE TIL GRAV: I en 40-årsperiode bidrar du med mer verdiskaping enn det du får fra fellesskapet. Resten av livet overstiger overføringen det du økonomisk tilfører samfunnet. Foto: iStockphoto

Så mye koster du Norge

Her kan du se hvor mye du koster samfunnet gjennom ditt livsløp. Og hvor mye du bidrar med.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Basert på tall fra Perspektivmeldingen 2017 har VG laget grafikken som viser hvor mye du får i offentlige overføringer fra du er født til du dør – og hvor mye ditt årskull bidrar til verdiskapningen i samfunnet.

Det er nærmest ved vuggen og graven, kostnadene er høye:

De første årene koster barna mye. Fra man er ett til ti år, får barna vel 100 000 kroner i overføringer. Gratis fødsel, helsekontroller, tannlege, billig barnehage og SFO og gratis skole, for å nevne noe.

Les også: Pensjonister jobbet gratis for 25 milliarder i fjor

Bidrar med inntekter

Er du 16 år, topper du statistikken over dem som får mest offentlige overføringer i ung alder: Alle 16-åringer får 155 000 kroner i offentlige overføringer årlig.

Viktige årsaker til at 16- og 17-åringene koster samfunnet mye, er kostnadene til utdanning og helseutgifter. En del må flytte for å gå videregående og grunnlagstallene viser at kostnader til psykiatri øker noe.

En 19-åring er nede i 47.000 kroner i overføringer, så flater overføringene ut, helt til du plutselig blir en positiv bidragsyter til AS Norge.

Det skjer når du er 24 år. Da bidrar du med 1000 kroner til samfunnet: Det er da det statistisk vipper, ved at mange begynner å jobbe og skape verdier.

Les også: Pensjonstips til unge

I 40 år, fra du er 24 år til du er 64 år, er du positiv bidragsyter. Det er 47- og 49-åringene som bidrar mest; med 172.000 kroner årlig.

Vi understreker at dette gjelder for hele årskullet og at noen bidrar med mer og at andre kan være syke eller uføre og få overføringer.

Fra 65 år er det flere som mottar enn gir; de blir pensjonister. Fra fylte 68 øker det bratt og så stiger utgiftene år for år, fordi man får stadig større behov for offentlig hjelp.

Når man er 80 år er kostnaden 255.000 kroner, og når mange blir pleietrengende og trenger heltids sykehjemsplass utover i 90-årene, stiger kostnadene til over 400.000 kroner.

Les også: Varsler kraftig økt skatt

Stadig flere pensjonister

En hundreåring koster samfunnet 637.000 kroner i snitt. Lenger går ikke statistikken.

Følgende faktum er en av de største utfordringene landets politikere og det norske samfunnet står overfor:

I 1970 var det 19,2 prosent pensjonister (67 år og eldre) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år).

I år er det 23,6 prosent pensjonister pr. yrkesaktive viser fremskrivningene til Finansdepartementet. I 2031 vipper vi 30 prosent pensjonister og i 2060 vil det være 39,5 prosent pensjonister pr. yrkesaktiv.

Les også: Sender seniorer ut i ledighet

Siv Jensen advarer

Og selv om oljefondet for tiden er på 7830 milliarder kroner og vil øke, så er økningen i antallet pensjonister og nedgangen i andelen i arbeidsfør alder, så alvorlig at finansminister Siv Jensen sier det så brutalt:

– Oljeinntektene er ikke nok.

Hun trekker frem følgende utfordring ved at nordmenn lever stadig lenger:

– Vi blir flere eldre, og vi lever lenger. Det er godt nytt. Men utfordringen er at utgiftene i staten om ti-femten år begynner å vokse mer enn inntektene. Oljeinntektene vil ikke veie opp for dette, de får tvert imot mindre betydning, sier hun til VG.

Arbeidsglede: De er over 60 og elsker jobben

PROBLEM: Finansminister og Frp-leder Siv Jensen sier det er for mange i arbeidsfør alder som ikke jobber. Foto: Trond Solberg VG

Her trekker hun opp linjene for hvordan regjeringen vil løse gigantutfordringen.

– Dette betyr at vi må gjøre noe annerledes i fremtiden. Regjeringen mener det er to strategier for å trygge velferdssamfunnet i fremtiden: Øke yrkesdeltagelsen og ta i bruk nye og bedre løsninger i offentlig sektor. At mange er i jobb er nøkkelen til å finansiere velferdsordningene.

– Derfor, sier hun:

– Må vi skape flere jobber, flere må stå lenger i arbeid, og flere må jobbe heltid. Vi må sørge for at ikke helseproblemer, språkvansker eller manglende eller utdatert kompetanse hindrer folk i å være i jobb. Hvis vi i tillegg lykkes med å få mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor, får vi mer velferd.

Les også: Pensjonistene har fått lite

Kritisk LO

I LO er man langt på vei enig i analysen, men veldig uenig i oppskriften.

– Regjeringens politikk gir ikke flere heltidsjobber, den gir flere på deltid når de svekker arbeidsmiljøloven. Regjeringens skattelettelser på 25 milliarder kroner siden 2013, går i stor grad til de rikeste i Norge og bidrar ikke til å skape nye arbeidsplasser, sier påtroppende LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse sier det er en utfordring, men at ikke alt er negativt.

– Når befolkningen i Norge eldes, eller når de fleste lever lenger enn tidligere, er det positivt for den enkelte, men dyrt for statskassen. Men det er andre sider som er mer positive og som ikke er med i tallene. For eksempel har NyAnalyse utredet samfunnsgevinster fra frivillig arbeid blant norske pensjonister for Statens seniorråd og funnet at dette gir 25 milliarder kroner i årlig verdiskaping for samfunnet. Det er dermed overdrevet at eldre kun er en utgiftspost.

Les også: Eldrebølge bak rattet

EKSPERT: Terje Strøm er sjeføkonom i NyAnalyse. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Strøm har tidligere vært makroøkonom i NHO og finanspolitisk rådgiver på Stortinget for Høyre. Foto: Privat

Han sier de eldre får igjen for innsats i et langt arbeidsliv.

– En lang yrkeskarriere eller hjemmearbeid har bidratt stort til vårt samfunn og sitt nærmiljø.

Han sier det kan hende at inntektene må skrus opp i fremtiden:

– Mest sannsynlig vil en høyere egenandel på sykehus eller helsetjenester komme, men den bør ha en god sosial profil, sier Strøm.

Les også: Statsbudsjettet på 1,2,3

Han viser at alderspensjonskostnadene skyter i været.

– Vi har hatt en vekst med 66 milliarder kroner i alderspensjon fra 2011 til 2016. Det er en økning med 49 prosent, som ikke sluses inn som en årlig beregnet økning, men som må tas over statsbudsjettet hvert år og som dermed bidrar til å redusere politikernes handlefrihet. Oljepengebruken justeres for arbeidsledighet, men burde nok også korrigeres for eldrebølge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder