REAGERER: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener rettssikkerheten til utviklingshemmede har vært for dårlig under pandemien. Foto: Tore Kristiansen

Bjurstrøm om besøksforbud: − Vergene gjorde ikke nok

Profesjonelle verger gjorde ikke nok for å stoppe ulovlige besøksforbud under pandemien, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

  • Ronny Berg
  • Mona Grivi Norman
Publisert:

Vergemålsloven forteller at verger skal «ivareta interessene til den som er under vergemål».

– I saker VG har belyst, tyder dessverre mye på at det er tilfeller hvor vergene ikke hadde god nok rettssikkerhetsrefleks, mener Bjurstrøm som ønsker å erstatte dagens vergesystem.

I flere artikler har VG avslørt hvordan utviklingshemmedes rettssikkerhet ble svekket under pandemien: Mer uhjemlet tvang, dårligere klagemulighet og færre tilsyn.

Les alle VGs saker: Hva skjedde med de sårbare da Norge stengte ned?

Saka Maljicaj opplevde at advokatvergen til hennes språkløse og utviklingshemmede lillesøster stilte seg bak Grimstad kommunes vedtak om besøksforbud.

Den tidligere vergen har svart at taushetsplikt forhindrer henne fra å svare på spørsmål.

I Asker beklaget både kommuneoverlegen og daglig leder i Askervangen bofellesskap at en plakat med «besøksforbud» hang på ytterdøren Anja Haralstad i en måned.

BESØKSFORBUD: Plakaten som kom på hoveddøren i Askervangen bofellesskap skulle aldri vært satt opp. Foto: Espen Rasmussen / VG

– Jeg har hatt ukentlig kontakt med Anja, men er ikke kjent med at det har vært noen ulovligheter i boligen, skriver verge Lise Traheim i en tekstmelding til VG.

– Jeg skulle ønske jeg hadde en verge som skjønte det samme som meg, svarer Anja.

Hanne Bjurstrøm mener verger ikke har gjort nok for å utfordre ulovlige besøksforbud. Kritikken retter hun mot advokatverger og profesjonelle verger, ikke de mange pårørende som er verger for sine nærmeste.

– Av profesjonelle verger mener jeg det kan forventes at de protesterer og klager på besøksforbud i private hjem. Vergemålet kan ikke samtykke til tvang uten særskilt hjemmel i lov, sier Bjurstrøm.

Tenkte på å beskytte sårbare mot smitte

Da profesjonell verge Anne Kari Vindenes leste en av VGs saker om besøksstans, tenkte hun: «Er det vi som skulle reagert?» «Burde vi verger gått til kommunen og spurt om lovligheten?»

Nestlederen i foreningen Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon sier hun ikke så det som sin vergeoppgave.

– Jeg tenker mer på det nå, men ikke da. Vi tenkte på å beskytte sårbare mot smitte, sier Vindenes til VG.

Hun tenkte heller ikke på forskjellen på institusjoner og omsorgsboliger.

– Vi har ikke koblet rollen vår til å undersøke og påpeke ulovlige besøksforbud, sier Vindenes.

les også

Den andre bølgen

Fylkesmannen i Oslo og Viken er tilsynsmyndighet for vergene i de to fylkene. Hva gjorde vergemålsavdelingen for å informere vergene og forhindre ulovlig besøksstans?

Fylkesmannen sendte ut denne informasjonen til vergene i fylket 10. mars: «Situasjonen utvikler seg raskt, og vergemålsmyndigheten har hverken rolle eller kompetanse til å gi spesifikke råd tilknyttet dette.»

Avdelingsdirektør for vergemålsavdeling hos Fylkesmannen, Eldbjørg Sande, sier til VG at de ikke har detaljoversikt over hva vergene har gjort.

INGEN KLAGER: Avdelingsdirektør Eldbjørg Sande hos Fylkesmannen.

Totalt er det 13 338 voksne personer med vergemål i fylket. Kun et mindretall av vergene er advokater:

– Når forsto dere at det foregikk ulovlige nedstenginger av private hjem med utviklingshemmede?

– Fylkesmannens vergemålsavdeling har ikke fått noen meldinger eller klager tilknyttet disse forholdene, og har ingen kjennskap til problemstillingen utover å ha lest artikkelen i VG, svarer Sande.

Verge og advokat Øyvind Tvedt fra Grimstad tror at få verger var klar over at det ikke var hjemler for å stenge omsorgsboliger i mars. I tillegg påpeker han at det var kommunene som stengte boligene, ikke vergene.

– Det oppsto nok noen tilfeller der verger ut fra et nødrettsprinsipp tilsidesatte vante rutiner og regelverk som ikke var kalibrert for høy smittefare, sier Tvedt.

Graver: Kan ikke begrunnes i nødrett

– I etterpåklokskapens lys vil jeg ikke kritisere dem som handlet ut fra et føre-var prinsipp, fordi det var en nokså dramatisk situasjon i mars. Vi visste ikke hvor farlig viruset var. På TV så vi hvordan sykehusene i Italia mistet kontrollen.

– Det er likevel ikke lovhjemmel for å stenge private hjem?

– Nødrett kan trumfe annen lovgivning når det vurderes å foreligge en akutt fare for liv og helse. Samtidig har jeg stor forståelse for at pårørende reagerte med fortvilelse på situasjonen som oppsto.

Jusprofessor Hans Petter Graver sier vergens oppgave er ikke å verne samfunnet, men å ivareta interessene til den som er under vergemål.

– Nødrett ikke kan begrunne å sperre en gruppe av befolkningen inne fordi samfunnet er i en pandemi, sier Graver.

FEIL: Jusprofessor Hans Petter Graver reagerer på ulovlig besøksstans for utviklingshemmede. Foto: Tore Kristiansen

– Det er en del av oppdraget man tar på seg som verge å være klar over hva som finnes av hjemler for å underlegge psykisk utviklingshemmede tvang. Det er jo derfor man bruker advokater til et slikt oppdrag, sier Graver.

Til dette sier verge Tvedt:

– I etterpåklokskapens lys skulle jeg ønske at vi ble spurt til råds fra kommunene og tatt med i beslutningene om besøksstans.

Verge Anne Kari Vindenes forteller at hun kontaktet Fylkesmannen i Oslo og Viken for råd.

– Derfra var beskjeden at vi skulle følge de nasjonale smittevernrådene. Utfordringen rundt besøksstans, var ikke en problemstilling, sier vergen.

Hun mener det er et myndighetsansvar at kommunene stengte private hjem, ikke et vergeansvar.

– Når det er sagt, jeg tror ikke dette var en problemstilling for noen av oss verger den gang, sier Vindenes.

– Hvis noen hadde ment at vergene skulle spilt en rolle under nedstengningen, er det i så fall en juridisk problemstilling som Fylkesmannen burde gitt oss informasjon og instruks om, sier Vindenes.

Menneskerettsforpliktelser

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener dagens vergesystem ikke er utformet på en måte som sikrer rettssikkerheten til den som har verge.

– Et av problemene er at vergenes rolle og myndighet er for uklart definert i dagens lovverk, sier hun.

Ombudet mener regjeringen snarest bør sette ned et lovutvalg for å utrede et system som bedrer rettssikkerheten i saker som gjelder inngrep i privatliv og tvang.

– Et slikt system bør utformes i tråd med våre menneskerettsforpliktelser og erstatte dagens vergesystem, sier Bjurstrøm:

– Det er statens ansvar å utforme et nytt system som fremmer selvbestemmelse og gir rettssikkerhet også til utviklingshemmede.

Publisert:

Mer om

De utsatte

Coronaviruset

Smittevern

Hanne Bjurstrøm

Flere artikler

  1. Høie om barne- og ungdomspsykiatri: – Flere har lengre opphold på akuttenhet

  2. Flere sykehus skrev ut rusavhengige

  3. Da alt ble mørkt

  4. Politiet fikk flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn

  5. Fastlegens kamp for rusavhengige Roy: – Tror han kunne levd i dag

Fra andre aviser

  1. Aud møtte døden alene

    Bergens Tidende
  2. FHI slår alarm: Hele nedgangen kan være utradert

    Aftenposten
  3. Internasjonal coronavaksinering går tregere enn planlagt

    Aftenposten
  4. Seks av ti er i gang med ferieplanleggingen

    Aftenposten
  5. Ap etterlyser ny krisehjelp

    Aftenposten
  6. Regjeringen med nye tiltak: – Må sette det sosiale livet vårt på vent

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no