Maktkamp, intriger, milliardærer og trygd

2. juni går Helge Lurås (51) inn døren til Elden Advokatkontor.

Redaktøren i den alternative nettavisen Resett skal møte styret sitt.

«Vi vurderer å avslutte ditt arbeidsforhold ved oppsigelse», står det i innkallingen.

Lurås tror møtet skal handle om en konflikt som har pågått i månedsvis. Slik han opplever det, er en fraksjon i avisen ute etter å bli kvitt både ham og en annen journalist, som også er hans forlovede.

Det pågår også en maktkamp med styret. Lurås mistenker at styret har begynt å lytte til opprørerne.

Men styrets advokat begynner å snakke om noe annet: Han spør om pengeoverføringer til Thailand og Filippinene. 

– Dette har foregått på din vakt, sier advokaten i et lydopptak fra møtet. 

Styret lurer: Har det foregått trygdebedragerier i Resett?

Forrige uke fikk halve redaksjonen i Resett enten sparken, sluttet eller ble sykmeldt.

Bak lukkede dører har de ulike frontene i avisen over flere uker kastet beskyldninger mot hverandre om giftig arbeidsmiljø, trakassering, kuppforsøk og trygdebedragerier. 

Det er blitt forhandlet om taushetserklæringer. Nå velger i stedet flere å fortelle åpent om hva som har skjedd på innsiden av avisen. 

Resett skulle bli en revolusjon for alternative medier i Norge da nettavisen startet opp i 2017, med støtte fra noen av Norges rikeste.

Det skjedde i de dager da det var umulig å åpne en avis uten å møte ordene Donald Trump, Steve Bannon, «fake news» og «mainstream media».

I USA så befolkningen ut til å leve på to stadig mer ulike planeter, avhengig av hvilke medier de forholdt seg til: Høyrekonservative Breitbart og Fox News på den ene siden – CNN og MSNBC på den andre.

Dagens Næringsliv spurte på kommentatorplass: Har vi fått et Breitbart på norsk?

Dette er historien om hva som skjedde da den alternative mediebølgen traff Norge – og hvorfor den aldri fikk samme tak i oss som i amerikanerne.

Det begynner med tre mangemillionærer, to milliardærer og én tidligere etterretningsoffiser. Milliardærene er Øystein Stray Spetalen (59) og Jan Haudemann-Andersen (64).

Spetalen og Haudemann-Andersen er to av de største bjellesauene på Oslo Børs, kjent for å få penger til å yngle og henholdsvis Norges 78. og 36. rikeste personer, ifølge Kapital. Begge har gitt betydelige beløp til partier på høyresiden av norsk politikk, ifølge DN. 

Spetalen og Haudemann-Andersen kommer inn som eiere gjennom en av millionærene, Monica Staff, og hennes mann, nå avdøde Lars Ketil Staff (1961-2022). Han var både kaffearving og en profilert investor i utleiekontorer på Aker Brygge og Tjuvholmen. 

Ekteparet likte Helge Lurås’ meninger og hadde tidligere invitert ham til seg for å holde foredrag.

Resten av Resetts startlag er samlet sammen av Mikkel Dobloug (43).

Foruten å være Kazakhstans honorære konsul i Norge, er Dobloug en bemidlet nettverksbygger og liberalist involvert i alt fra hjelpesendinger til Ukraina, partidannelser og en gjestegård på Vinstra.

Den tidligere etterretningsoffiseren på startlaget er Helge Lurås, som har vært en mye brukt ekspertkommentator på NRK. Han har også skrevet kronikker i VG, Aftenposten, Klassekampen og Dagsavisen om utenrikspolitikk.

I sin selvbiografi skildrer Lurås hvordan han opplever seg stadig mer marginalisert etter at han – som flere andre – først pekte mot islamske terrorister på direktesendt tv under terrorangrepet 22. juli 2011.

I de påfølgende årene har han også begynt å ytre seg kritisk om innvandring og multikulturalisme. 

Med Resett er han forberedt på å «brenne alle broer og ofre alt».

Helt fra startskuddet går, får Resett kritikk. Innledningsvis handler profilen mye om innvandring og islam, samt et oppgjør med etablerte norske medier. 

Ideen er egentlig ikke ny. Aviser som Document har allerede kritisert de store norske mediene for å være blinde og feige propagandister i nesten 15 år. 

Tidsånden og de pengesterke investorene resulterer likevel i bred medieomtale.

«Kombinasjonen av Spetalen, Haudemann-Andersen og meg selv ville bli en kombinasjon mediene simpelthen ikke kunne unnlate å interessere seg for. Det var finansens og ‘ekspertisens’ enfant terribles som hadde slått seg sammen. Slikt er klikkvinner», skriver Lurås i sin biografi.

For Resett er lesertallene likevel lave det første halvåret.

Gjennombruddet kommer i januar 2018. Da forteller avisen at kulturminister Trine Skei Grande har hatt sex med en 17-åring under et bryllup i Trøndelag i 2008.

Saken er kontroversiell i seg selv. Så kommer det frem i VG at Resett har tilbudt mannen penger for å fortelle historien – 400.000 kroner, ifølge mannen selv. Han takket nei. 

Tilbudet bidrar til at Norsk Redaktørforening nekter å ta opp Lurås som medlem senere samme år.

I mellomtiden opplever en norsk-somalisk kvinne å havne i avisens søkelys.

I februar 2018 tar en norsk trygdemottaker og webutvikler bosatt i Thailand kontakt med Resett og skriver: «Jeg ønsker å jobbe for Resett».

Mer spesifikt: Mannen ønsker å skrive om samfunnsdebattanten og forfatteren Sumaya Jirde Ali (25). 

Han legger ved en artikkel han allerede har laget, med tittelen «Sumaya Ali hetser Listhaug og politiet».

«Har gjort videre research på Ali og hennes forbindelser til MSM (mainstream media red. anm.)», skriver mannen i en e-post til Lurås.

«Dette er en god artikkel. Det er veldig lovende», skriver Lurås tilbake.

Fra før er mannen koblet til flere små nettsider som ukentlig har publisert svært kritiske tekster om Ali, samt flere nettsider for pornografi fra Sørøst-Asia, ifølge undersøkelser VG har gjort av digitale spor.

Nettsidene som skriver om Ali, blir lagt ned kort tid etter at mannen begynner å skrive for Resett. Resetts ledelse sier i dag at de var ukjente med mannens koblinger til disse nettsidene.

Da mannen kontakter Lurås, har Ali nettopp vunnet prisen «Årets stemme» i gratisavisen Natt & Dag og sagt «fuck Listhaug» på prisutdelingen – en ordbruk hun senere tar selvkritikk for. 

«At hun får lov til å posere som et offer i den etablerte pressen, samtidig som hun hetser andre, er faktisk ganske vanvittig. Prisene hun har vunnet, setter henne nå i en kategori der hun må bli stilt til veggs for sine kontroversielle ytringer», skriver mannen til Lurås.

Resetts nyeste journalist ber om å få bruke pseudonymet Kenneth Olsen. Han foreslår senere at han lønnes delvis gjennom Navs ordning for lønnstilskudd.

«Jeg kjører på», avslutter han e-posten.

De neste ukene og månedene publiseres et titall artikler om Ali. 

En annen av avisens anonyme skribenter, Mumler Gåsegg, omtaler Ali som «spissen på det somaliske og særdeles tunge fødende spydet som er kastet inn i Norge».

Skribenten, som i det daglige er musikklærer, angrer senere ordbruken. 

I kommentarfeltene blir Ali kalt ting som «tragisk skapning». Filter Nyheter har gjengitt flere av karakteristikkene hun blir tildelt:

«Æsj for et menneske», «tragisk eksemplar av et menneske», «returner henne til Afrika», «det er slike vi ikke vil ha i Norge», «frekk sugge», «fælt kvinnemenneske» og «dette ufyselige vesenet, send henne hjem til Somalia».

– Jeg ble syk av det, sier Ali til VG.

– Bare jeg hører navnet Resett, blir jeg fysisk uvel.

Den da 20 år gamle Ali beskriver det som «et tog som krasjer i sakte fart». 

– Det mest invaderende var tekstmeldinger rett inn på mobiltelefonen. Jeg var veldig redd og jeg kunne ikke gå alene noe sted hele dette året. 

Blant alle meldinger og kommentarer som er blitt skrevet om henne i Resetts kommentarfelt, er det bare én hun aldri kommer til å glemme, sier hun:

– Det gikk for langt, sier Lurås i dag. 

– Det skulle aldri ha skjedd, sier mannen bak pseudonymet Kenneth Olsen.

Våren 2018 selger Spetalen seg ut av Resett, etter at det blir klart at Norsk Presseforbund mener hans rolle som medlem for allmennheten i pressens selvdømmeorgan (PFU), er uforenelig med å være aviseier.

Spetalen ønsker ikke å la seg intervjue i forbindelse med denne saken.

– Jeg har ingen kommentar, sier han.

Før han legger til:

– Hva er det som skjer der nå, da?

Det stormer både utenfor og inne i avisen da redaksjonen i Resett samles til julebord på en restaurant på Frogner i 2018.

Nyhetsredaktør Elisabeth Sjølie er sykmeldt og i ferd med å forlate avisen, etter litt over ett år i jobben. Uken før julebordet har hun sagt til NRK at «prosjektet har gått helt av skaftet».

– Helge bestemte alt. Hver eneste ting, ned i minste detalj. Han ville ikke gi meg noe makt, sier Sjølie, som i dag er bibliotekar på Sørlandet.

– Jeg lyttet til Elisabeth så langt det var hensiktsmessig, men det var jeg som var ansvarlig redaktør, svarer Lurås.

– Han begynte å dra inn Shurika. Jeg skjønte etter hvert at de hadde et forhold, sier Sjølie.

Shurika Hansen (37) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant som har skrevet litt for avisen. Fremover skal hun få en stadig mer sentral rolle i Resett.

På julebordet kysser hun og Lurås, forteller de to til VG. Flere av de andre ansatte får det med seg. Noen uker senere feirer hun bursdagen til Lurås på Teatercafeen under et annet julebord, hvor blant annet Sylvi Listhaug og styreleder Monica Staff er tilstede.

Lurås og Hansen innleder et forhold.

Hansen mener kysset på julebordet var startskuddet for en av konfliktene som senere oppsto i Resett.

– Det begynte der, sier Hansen.

Shurika Hansen får etter hvert ansvaret for modereringen av Resetts kommentarfelt, som blir en tilbakevendende hodepine for nettavisen, ifølge intern dialog VG har fått tilgang til. 

På et tidspunkt lenker en bruker inn bilder av likene til en norsk og en dansk jente som ble drept i Marokko i 2018. En moderator får kjeft for å ha latt det slippe igjennom.

Redaksjonen blir enige om å slette bruk av ordet «berikelsen», et ord som brukes sarkastisk om innvandrere fra ikke-vestlige land av ytterliggående innvandringskritikere. «Pakk-istan» og andre lignende rasistiske ord bannlyses også.

Men Resett har profilert seg på å være avisen som forteller deg det «hovedstrømsmediene» holder tilbake – en forkjemper for ytringsfrihet. 

Når kommentarer fjernes, kommer det sinte tilbakemeldinger fra lesere som ikke liker å bli sensurert. 

– Utfordringen var ekstrem. Jeg måtte utestenge konspirasjonsteoretikere, nazister, rasister og Vigrid-sympatisører, sier Hansen.

Innad i redaksjonen går diskusjonene på Messenger om hvor grensene skal gå:

Rothschild-familien er en opprinnelig tysk-jødisk familie som gjennom flere hundre år har vært gjenstand for en rekke antisemittiske konspirasjonsteorier.

I litt ulike varianter handler de om at familien kontrollerer verden eller bankvesenet – og noen ganger også været.

Icke er en fremtredende konspirasjonsteoretiker og tidligere sportskommentator på BBC. Han har forfektet konspirasjonsteorier om Rothschild-familien, men er mest kjent for sin teori om at en rekke fremtredende ledere er reptiler forkledd som mennesker.

Deretter følger et kort munnhuggeri, før redaktør Lurås avslutter diskusjonen ved å skrive:

Journalisten sa senere opp, ifølge Hansen.

– Han var så radikalisert at jeg ønsket ikke at han skulle moderere lenger. Han mente ord som neger og ape skulle kunne brukes om afrikanere, sier hun i dag.

En annen intern samtale handler om hvorvidt man skal tillate debatter om menneskeraser:

En lenke til Store Norske Leksikon er vedlagt.

Leksikonartikkelen beskriver hvordan rasebegrepet gradvis er blitt faset ut av vitenskapen, etter hvert som nyere genforskning har vist at variasjonen i mennesker gjør en slik inndeling lite hensiktsmessig. 

Til VG sier Lurås at han med kommentaren mente å uttrykke at det ikke er mulig å diskutere rase i Norge, «mens man i USA har kommet lenger».

– Mitt poeng er at vi ikke har en offentlighet som er moden til å forholde seg til diskusjonen, selv om anerkjente psykologer og andre har vært inne og prøvd å snakke om det. Det er mitt poeng, at vi ikke kan ha den diskusjonen, for den vil eskalere til et nivå som er problematisk, sier han.

Kritikken utenfra, kombinert med problemene kommentarfeltet skaper, gjør at det blir en rekke interne konfrontasjoner i redaksjonen, ifølge avisens interne chattelogger.

Det er også gnisninger mellom Lurås og styret.

Lurås mener styret går ut over sine fullmakter, både ved å detaljstyre det administrative, men også ved å blande seg i det redaksjonelle.

I en rekke meldinger VG har fått tilgang til, foreslår styreleder Monica Staff saker Resett kan lage, blant annet en om at gründeren av matleveringstjenesten Oda, Karl Munthe-Kaas, eier en dyr villa.

Munthe-Kaas har i samme periode uttalt seg til forsvar for formuesskatten.

«Han der Munthe-Kaas i Oda irriterer vettet av meg», skriver Staff i meldingen. Hun foreslår en sak med et stort bilde av Munthe-Kaas med tittelen: Oda-sjef bor i villa til 55 mill.

Resett publiserer ikke saken.

Dobloug, som først er styreleder og senere styremedlem, ringer Lurås flere ganger og forteller hvilke saker han ville ha færre av, og hvilke han ville ha flere av.

Utover i 2018 og 2019 er også et annet problem i ferd med å bli synlig: Lesertallene stagnerer.

VG har fått tilgang til Resetts lesertall. De viser at Resett fikk et slags gjennombrudd med sakene om Trine Skei Grande – og til dels den påfølgende dekningen av Listhaugs avgang som justisminister noen måneder senere.

Sakene løftet avisen fra knappe 15.000 til over 44.000 daglige unike brukere. 

Daglige unike brukere tilsvarer ikke nødvendigvis unike personer, fordi du vil telles dobbelt om du først besøker siden fra pc-en og så fra mobilen. 

Det indikerer likevel at omkring 40.000 personer leste avisen hver dag. 

Unike brukere daglig

Det plasserte Resett på nivå med små riksdekkende aviser i Norge og mellomstore regionale aviser. 

Men så traff avisen et tak. Norge var ikke like mottakelig som USA for Breitbart-oppskriften.

– USA har vært relativt splittet i over 20 år, sier professor Petter Bae Brandtzæg ved UiO, som har skrevet mye om medieutviklingen i samfunnet.

– Det er derimot små splittelser i Norge, sammenlignet med USA. Vi har en sosialdemokratisk tradisjon i Norge, hvor de fleste er nøkterne og holder til på midten av det politiske spekteret selv, sier han.

Resett får kortvarige blaff med flere lesere ved å gå ut tidlig ut med detaljer andre medier er mer varsomme med. 

Dette gjelder blant annet omtalen av moské -skytingen i Bærum i 2019, massedrapene på Kongsberg i oktober 2021 og politiskytingen etter knivangrepet på Bislett en måned senere. 

Men det fører ikke til flere faste lesere. 

Da pandemien treffer, blir også mange av samfunnsdebattene Resett dyrker, skjøvet ut i periferien.

– En bryter ble slått av. Folk sluttet å være opptatt av kulturkrig, sier daværende redaksjonssjef Lars Akerhaug (40). 

Det store flertallet trakk mot midten, mens «de radikale ble mer radikale», forklarer Akerhaug.

– Man drev journalistikk for en ganske liten, nokså snever gruppe i norsk befolkning, som har som fellestrekk at de er sinte og misfornøyde med samfunnsutviklingen. I hovedsak godt voksne mennesker – og i hovedsak menn, sier Akerhaug, som i dag er lokalavisjournalist på Romerike.

Ved utgangen av fjoråret var omtrent 70 prosent av Resetts lesere menn. Et klart flertall er over 55 år, ifølge avisens interne tall.

I desember 2021 bryter også redaksjonssjef Lars Akerhaug med Resett, etter å ha vært sykmeldt siden sommeren.

Han stiller samtidig opp i et intervju i VG, hvor han sier at avisen har publisert saker som er beviselig feil og har sluppet gjennom meninger som «i beste fall kan kalles rasistiske, i verste fall kan kalles høyreekstreme».

Lurås svarer med å stille spørsmål ved at pressen trykker intervjuet. Under tittelen «Pressen og psykisk helse» i Medier24 spør han seg om Akerhaug «burde beskyttes mot selv».

I den samme perioden begynner styret i Resett å undersøke hvordan det står til på innsiden av avisen. 

Akerhaug har levert en skriftlig vurdering av avisen til styret mens han har vært sykmeldt. 

VG har fått tilgang til evalueringen. Den sier at Resett i større grad er «blitt oppfattet som en høyrepopulistisk aktør enn et nyhetsmedium».

«Samtidig har Resett tiltrukket seg en tilhengerskare jeg i dette notatet karakteriserer som preget av meninger om særlig muslimer, innvandrere og klima som den store majoriteten vil distansere seg fra eller ta avstand fra. De er i liten grad tilhengere av bruk av vold, men kan ofte støtte opp om drastiske virkemidler og sterke fiendebilder. Mange er også preget av ulike konspirasjonsteorier og tanker om sammensvergelser», skriver Akerhaug i vurderingen.

Akerhaug foreslår en rekke endringer og lufter også et hypotetisk scenario, hvor Hansen og Lurås forlater avisen.

Styreleder Staff deler evalueringen med Lurås, og skriver blant annet: «Jeg synes vi skal la Lars prøve seg».

Lurås opplever det som at konsekvensene av det, vil være at han må trekke seg som redaktør.

Det skjer ikke. Akerhaug slutter. 

Jon Helgheim (Frp), som har mistet stortingsplassen, er også inne til intervju for en redaktørstilling som vil innebære at han overtar en del av Lurås’ oppgaver.

En arbeidsavtale viser at han blir tilbudt tittelen politisk redaktør og en million kroner i lønn. Han takker nei.

– Jeg har ingen kommentar, sier Helgheim, som i dag er sekretariatsleder og kommunikasjonssjef i Frps stortingsgruppe.

Selv om ingenting endres umiddelbart, beslutter styret ved inngangen til 2022 å gjennomføre en mer omfattende evaluering av Resett.

Den skal gjennomføres av Øystein Steiro (68). Steiro er en meningssterk, sporadisk Resett-skribent med en fortid i utenrikstjenesten. 

I tillegg er han faren til Resett-styremedlem og tidligere tennisspiller Karoline Steiro (33), som er partneren til milliardær Jan Haudemann Andersen (64). 

Lurås er ikke til stede på styremøtet hvor avgjørelsen blir tatt. Han opplever at styret går bak ryggen på ham, ifølge en senere skriftlig redegjørelse.

Evalueringen ender i en rapport, hvor det foreslås en rekke endringer i avisen.

Profilen skal endres fra et «innvandringskritisk høyrevridd ekkokammer» til en «bred nettavis for faktabasert og balansert samfunnskritikk».

Det må kuttes kostnader og hentes inn nye millioner. Avisen taper også penger på å selge bøker, julekrus og Resett-luer. 

Nye journalister, ferske penger og «logaritmetilpasset klikkjournalistikk» skal firedoble lesertallene til avisen på tre år.

Lurås uttrykker skepsis til planen. Han reagerer også på at evalueringen foreslår å legge ned flere av satsingene Hansen, som nå er blitt hans forlovede, har ansvaret for. I planen står det at hennes fremtidige rolle skal avklares.

En faktura viser at Steiro får over 120.000 kroner for jobben.

Resett er da allerede i en presset økonomisk situasjon. Lurås reagerer på at han ikke har fått vite hvor mye evalueringen skal koste.

«Også dette opplever jeg som en mistillitserklæring og å gå bak ryggen min», skriver Lurås til styrelederen.

I de påfølgende møtene og diskusjonene gjennom våren 2022 oppstår det flere ganger en uvanlig maktbalanse som gjør at ingen av partene kommer videre.

En daglig leder sitter på styrets nåde.

Gjentatte ganger sier Lurås at det virker som om styret ikke har tillit til ham, ifølge skriftlig korrespondanse og lydopptak VG har hørt.

Hvis det er tilfelle, står de fritt til på be ham om å gå, påpeker Lurås.

Men hva skjer da?

Et styremedlem påpeker maktbalansen i et møte: «Du er Resett og Resett er deg», sier han til Lurås.

Lurås sier på et tidspunkt det samme: «Resett er meg».

Utover våren 2022 forverrer forholdet seg.

Lurås sier i dag at det har foregått «et større spill» for å bli kvitt Hansen og ham. Styret benekter at dette er riktig. 

Hvem snakker sant?

En dobbelagent på Filippinene hevder å ha svaret. 

– Jeg er klar til å fortelle deg absolutt alt, sier Resett-journalist John Martin Johansen (51).

Han snakker på telefon fra landsbygda på Filippinene, hvor en hane bråker i bakgrunnen.

– Jeg har spilt et dobbeltspill, sier han.

Han mener det har foregått en bakvaskelseskampanje innad i Resett, med mål om å få fjernet Lurås og Hansen.

Selv har han fungert som en dobbelagent, forklarer han.

I fjor tok en av de andre Resett-journalistene kontakt med ham, forteller han. Han mistenkte at noe var i gjære.

– Han spurte om Shurika [Hansen]. Jeg spilte med for å se hvor langt han ville gå. Så ballet det på seg. Han hadde en forbindelse inn til styret, sier Johansen.

Johansen bisto i flere år turistpolitiet i Thailand, før han selv ble fengslet for anklager om narkotikaforbrytelser – anklager som senere viste seg å være gale.

Han satt tre år i et fengsel i Bangkok før han ble renvasket, ifølge Dagbladet.

Bakgrunnen hans fra etterforskninger gjorde at han bestemte seg for å «legge ut en felle og se hvor dypt det stakk», forteller han.

I april i år tror Johansen det brenner under Lurås’ føtter. Han mener noen av journalistene har bestemt seg for å få fjernet Hansen og Lurås fra Resett. 

Han bestemmer seg for å varsle redaktøren om at noe er i ferd med å skje.

– Men da jeg sa ifra, var det for sent, sier han.

I mai mottar styret et varsel mot Shurika Hansen fra en annen ansatt i avisen. Det er sendt av journalist Maria Zähler, som også er nestleder i Oslo Fremskrittsparti.

VG har styrets gjengivelse av varselet, hvor Hansen beskrives som ubehagelig og demotiverende å jobbe med. Lurås «lar henne holde på», ifølge varselet. 

Det vises ikke til konkrete datoer eller hendelser. 

– Jeg blir beskrevet som en mobber, en narsissistisk psykopat, sier Hansen om varselet.

Hansen tok gjengivelsen av varselet til en advokat. 

– Det er ikke mulig å forsvare seg mot det, med den lille informasjonen som var der, sier Hansens advokat, Arnfinn Andersen. 

Lurås er først ikke er sikker på hva som skjer da han får vite om varselet, sier han. Men relativt fort faller han ned på at noen forsøker å ramme ham. 

– Jeg holder det som sannsynlig at det er et konstruert varsel, det var også grunnen til at jeg erklærte meg habil til å håndtere det, sier han til VG.

– Jeg så det som del av et større spill for å bli kvitt meg og Shurika. Med tanke på alt som foregikk i kulissene, begynte jeg å mistenke at enkelte i styret kan ha vært involvert i å oppmuntre til at varselet ble sendt, sier Lurås.

Noen dager senere, 18. mai, er det styremøte på Tjuvholmen i Oslo.

Både økonomien og varselet er et tema. «Selskapet vil være konkurs i oktober om det ikke tas grep», står det i styreprotokollen. 

Lurås insisterer på selv å behandle varselet mot sin forlovede. Styret mener han er inhabil. Lurås har innhentet en juridisk betenkning fra en advokat som konkluderer med at det ikke er gitt at han er inhabil. 

Et lydopptak fra møtet gjengir den videre diskusjonen:

– Hun skal møte oss på tirsdag, sier styreleder Staff.

– Hun skal ikke møte dere, svarer Lurås.

– Men Helge, drit i hva den advokaten sier. Skjønner du ikke selv at du er inhabil, sier Staff. 

Lurås svarer:

– Vet du hva, det er kanskje sånn at jeg må ta med meg advokat når vi tar dette videre, ok?

– Ja, det hadde jo vært toppen på kransekaken om du begynte med noe sånt piss. Det er jo bare tull [...], svarer Staff. 

Lurås forteller at han er blitt informert av dobbeltagenten om at «det er i ferd med å bli ‘tatt grep’» av styret for å fjerne ham.

I løpet av møtet legger Lurås frem et forslag til en løsning hvor han overtar aksjene styremedlemenne sitter på – og de trekker seg ut.

Etter en kort pause avviser styret forslaget.

Litt senere vender Lurås tilbake til hva han tror kan være i ferd med å skje:

– Hvis vi får sparken …, begynner Lurås.

To av styremedlemmene nær roper i kor:

– Det er ingen som har sagt sparken!

– Jeg har ikke tillit til dere. Jeg mener at måten dere styrer dette på, kjører Resett i grøfta, sier Lurås.

– Vi har jo absolutt ikke hatt en dritt vi skulle ha sagt. [...] Hvis det er noen som kjører Resett i grøfta, så er det jo ikke oss, svarer Staff.

Lurås sier også «at [Mikkel Dobloug] har ringt til Shurika Hansen i beruset tilstand og sagt at ‘Subjekt er en mye bedre avis enn Resett og at Helge Lurås bør byttes ut med Danby Choi’ (redaktør i Subjekt red.anm.)», ifølge styreprotokollen.

Hansen sier det er riktig at Dobloug ringte henne. Dobloug sa at Lurås burde byttes ut og at Subjekt var en mye bedre avis, men at det ikke stemmer at han sa Lurås skulle erstattes med Danby Choi’.

«Begge påstandene ble avvist av [Mikkel Dobloug] som absurde», står det videre i protokollen. 

VG har sett en tekstmelding Dobloug sendte Hansen. Her gir han uttrykk for at Subjekt uke etter uke klarer å sette dagsorden. Så skriver han:

«Det er åpenbart at jeg satte penger på feil avis! (Satt på spissen)».

Møtet ender uten noen klar konklusjon. Begge parter står på sitt.

Så går det fort. 

Dagen etter styremøtet sier Lurås opp personene han mener er kuppmakerne: journalistene Henrik S. Werenskiold og Maria Zähler. 

Han begrunner avgjørelsen med at styret har signalisert at de ønsker kostnadskutt. 

Werenskiold mener oppsigelsen er usaklig. Han går til advokat og leverer fem dager senere et søksmålsvarsel.

Tre dager senere tar styret over oppsigelsesprosessen. De trekker tilbake oppsigelsen senere samme dag, ifølge skriftlig korrespondanse. 

Så går Werenskiold til styret. Han sier han har noe å fortelle. Det handler om økonomien i Resett og hvordan skribenter og moderatorer som mottar trygd, er blitt betalt. 

Ytterligere seks dager senere møter Lurås hos Elden Advokatfirma til et såkalt drøftelsesmøte. Nå skriver styret rett ut at de vurderer å si ham opp.

Her kommer beskyldningene om trygdebedrageri.

Styrets advokat, Hugo Rolf Hansen, legger frem fakturaer for Lurås. 

VG har fått tilgang til flere av fakturaene. 

Den første viser en betaling fra 2018 på 30.000 kroner, for arbeid gjort av journalisten bak pseudonymet Kenneth Olsen. 

Men pengene er sendt til en konto som står i hans daværende kones navn, i en bank i Thailand. 

Etter hvert flyttes betalingene over til en kvinnelig thailender. En betaling i februar i år, på 20.000 kroner, er sendt til denne kvinnen.

«Kenneth Olsen» mottar uføretrygd fra Norge. Tjener han mer enn bare noen få tusen kroner i måneden, skal det kuttes i trygden.

– Dette med fakturering er det ingen ulovligheter med. Mye av pengene har gått til andre som har gjort jobber for Resett her nede i Thailand. Dette må dere ta videre med Resett, sier «Olsen».

Dobbeltagenten, John Martin Johansen, har også et eget oppsett for lønnsutbetalinger. 

I oktober 2020 sender han en melding til journalisten Werenskiold. Han forteller at han fra november må trappe ned på jobbingen.

Litt senere sender han en ny melding og sier at en av moderatorene i Resett, som også bor på Filippinene, vil motta hans lønn for oktober.

De neste månedene reduseres utbetalingene til Johansen til 3.000 kroner i måneden. Det er under grensen for hva du kan tjene uten å få mindre trygd. 

Et selskap den andre moderatoren på Filippinene jobber for, begynner på sin side å fakturere høyere summer hver måned, ifølge kontoutskrifter VG har fått tilgang til. 

I desember samme år sender moderatoren en melding for å purre på en faktura:

– Jeg har ikke gjort noe galt. Det er bare tull, sier Johansen på telefon fra Filippinene da VG ringer ham igjen.

Moderatoren fikk mer betalt fordi han overtok jobben Johansen hadde gjort, sier han. 

– Det er jo bare vås. Selskapet han jobbet for på Filippinene, overtok jobben jeg gjorde – og betalingene som fulgte med.

– Jeg falt sammen mentalt og klarte ikke å jobbe mer. Jeg tenkte å slutte, men Helge [Lurås] fikk overbevist meg til å fortsette, men da bare tre dager i uken, sier Johansen.

Så spør VG ham om meldingene.

Johansen forklarer at meldingene som ble sendt var en del av dobbeltspillet.

– Dette var en del av spillet jeg drev. Jeg ville se om han hadde kontakter inn i styret eller ikke. Det er en del av opplegget.

– Meldingene er en del av et dobbeltspill?

– Det er helt korrekt, sier Johansen. 

Johansen har tidligere forklart at han begynte dobbeltspillet i 2021. Meldingene er sendt i 2020. 

Den andre moderatoren svarer gjennom en kvinne som eier selskapet på Filippinene. Også han forklarer meldingene han sendte med et dobbeltspill, og at de ble sendt på vegne av Johansen:

– Han jobbet for å finne ut hvem som motarbeidet Helge, skriver kvinnen i en e-post.

Etter pinse setter styret og Lurås seg på nytt ned hos Elden Advokatfirma. 

Styret har nå lagt bort varslingssaken mot Shurika Hansen. Samtidig ønsker styret å undersøke hvordan tidligere og nåværende ansatte oppfatter Hansen – og om henne og Lurås’ forhold er et problem på arbeidsplassen. 

Men temaet for møtet er pengeutbetalingene til Thailand og Filippinene.

– Arbeidsgivers vurdering er at dette er medvirkning til trygdebedrageri, begynner advokat Hugo Hansen, ifølge et lydopptak fra møtet.

– Sånn som vi vurderer det, er det noe som Helge var kjent med, godkjente, og som potensielt pådrar Resett et straffeansvar, pluss selvfølgelig de andre impliserte partene. I tillegg er det en voldsom renommérisiko. Og sånn som arbeidsgiver vurderer det, er det en avskjedsgrunn, fortsetter advokaten.

Men styret ønsker ikke å si opp Lurås, de ønsker «primært å inngå en sluttavtale», forklarer advokaten. 

Partene har i forkant diskutert hva en sånn avtale kan inneholde. Men partene står langt fra hverandre, forklarer advokaten. 

Styret har derfor et nytt forslag.

Resett har søkt om pressestøtte, og i høst kommer avgjørelsen fra Medietilsynet. 

Styret foreslår at Lurås skal få 250.000 kroner uansett. Men dersom Resett får pressestøtte, skal Lurås få en tredjedel i sluttpakken sin. 

Det vil innebære cirka én million kroner totalt, etter fradrag, for Lurås. 

En forutsetning er at Lurås ikke skal starte noen konkurrerende avis de neste tre månedene og at det inngås en taushetsavtale. Partene skal kun gå ut med en felles pressemelding.

– Det tror jeg er i alle parters interesse, Helge, selv om jeg vet at du ville fortelle din historie. Men hvis du forteller din historie, må Resett nødvendigvis også fortelle sin historie, om det man mener er medvirkning til trygdebedrageri, som er straffbart, og som potensielt kan gi et straffeansvar, sier advokaten. 

Lurås tar en pause. Så kommer han med et motbud: Han kan si opp på dagen og styret kan betale ham så lite eller mye de mener er et rimelig sluttvederlag.

Men noen taushetskontrakt har han ikke tenkt å underskrive.

På et tidspunkt i møtet ringer milliardær og aksjonær Jan Haudemann-Andersens til sin samboer i styret og ber om å få snakke med Lurås.

Han spør om de ikke kan finne en løsning?

Det blir også gjennomført et møte hjemme i villaen til Haudemann-Andersen.

Men det blir ingen løsning. 

Lurås får beskjed fra styret om å terminere arbeidsavtalene med frilanserne på Filippinene og i Thailand. 

De ulike frontene i avisen begynner alle å hente inn vurderinger av Shurika Hansen fra nåværende og tidligere ansatte, og spør i tillegg hvorvidt hennes forhold til Lurås er et problem. 

– Vi ligger godt an til å vinne, men vi trenger mest mulig skyts, skriver en av dem idet vedkommende ber om en tilbakemelding.

VG har sett et stort antall av vurderingene. De deler seg mellom svært positive og svært kritiske.

To dager etter det siste møtet hos Elden, trekker Dobloug seg fra styret. 

Lurås og Hansen blir sykmeldt. Maria Zähler overtar som redaktør og Henrik S. Werenskiold som daglig leder.

Torsdag denne uken snakker VG med Lurås på telefon. Han sier han er sliten. Han mener anklagene om trygdebedrageri ikke er styrets reelle grunn for å forsøke å fjerne ham. 

– Jeg anser det som et rent påskudd. Men også som en trussel for å få meg til å holde kjeft om de reelle årsakene til konflikten som har oppstått, sier han. 

– Hva er den reelle årsaken?

– Det er en kamp mellom oss om hvem som skal bestemme, i alle fall for styret. For Maria [Zähler] og Henrik [S. Werenskiold] er det et hovedmotiv å få fjernet Shurika [Hansen], sier han. 

– Er beskyldningen om trygdebedrageri sann?

– Nei, jeg mener ikke det, fra hva jeg kan svare for. Vi har forholdt oss til de fakturaene vi har fått fra de personene som har gjort en innsats. Jeg er ikke blitt varslet om at det skulle være noe problem. Vi har hatt regnskapsfører og revisjon, svarer Lurås.

Lurås mener det uansett er Werenskiold som har «vært økonomisjef for alle praktiske formål». 

– Han har styret nå utpekt som daglig leder. Mener de at dette er kritikkverdig eller avskjedigelsesgrunn, er det påfallende at de utpeker han som har stått for betalingene til ny daglig leder, sier Lurås.

Henrik S. Werenskiold avviser dette.

– Jeg har ikke gjort noen av disse betalingene til utlandet. Jeg har kun videresendt fakturaene til regnskapsfører. Alt dette er avtaler Lurås har gjort, sier Henrik Werenskiold.

På spørsmål om hva han vil gjøre nå, svarer Lurås:

– Det avhenger av hva som skjer. Jeg vurdere å skrive en bok om disse erfaringene. Jeg skylder andre aksjonærer, abonnenter, støttespillere og lesere en forklaring på hvorfor Resett imploderer, sier han.

Biografien hans het «Veien til Resett». Oppfølgeren har han tenkt å kalle «Veien ut av Resett». 

Han vurderer også å starte en ny nettavis.