BYGGET SELV: Ekteparet har brukt 17 år på å bygge sitt drømmehus, men føler at de blir straffet av kommunen med skyhøy eiendomsskatt.
BYGGET SELV: Ekteparet har brukt 17 år på å bygge sitt drømmehus, men føler at de blir straffet av kommunen med skyhøy eiendomsskatt. Foto: Geir Olsen VG

Kommunen takserte Erik (65) og Alicias (63) bolig til 2,5 millioner mer enn megler

INNENRIKS

LILLEHAMMER (VG) Erik Thanem nekter å tro
at noen vil betale 6,7 millioner kroner for eneboligen han deler med kona. Men det mener derimot kommunen.

  • Oda Marie Midbøe
  • Karl Wig
Publisert:

«Løse kanter - kjøring på eget ansvar», forteller skiltet ved avkjørselen til den svingete og humpete veien som tar ekteparet hjem til Besserudgrenda, noen kilometer fra nærmeste tettsted Fåberg - om lag en 15 minutters kjøretur fra Lillehammer sentrum.

Ekteparet har brukt over 17 år på å bygge det 374 kvadratmeter store huset, men det gjenstår fortsatt arbeid. Thanem nekter å tro at noen vil betale 6,7 millioner for eneboligen. Men det mener derimot kommunen.

– Det er en helt urealistisk verdi som er satt. Folk vil jo ikke ha et stort hus langt fra sentrum. Det trenger massevis av vedlikehold, og yngre folk vil ikke bo her - det er langt til skole og fritidsaktiviteter for barn. Det er en veldig liten gruppe dette huset er aktuelt for, sier Thanem oppgitt.

I mange kommuner pågår det nå heftig debatter om eiendomsskatt og det mange innbyggere mener er urettferdig beskatning og taksering av boligene deres. I Kautokeino ble nylig et hundehus ilagt eiendomsskatt. I Bodø har kommunen måttet snu og se på eiendomsskatten på nytt etter kraftige reaksjoner fra deres egne.

Les også: Alenemor Hege (42) fikk skattesjokk: – Det er en grense for hva som går

Uforstående til taksten

I februar og mars skrev Lillehammer kommune ut ny eiendomsskatt, etter å ha retaksert 12.000 boliger. Resultatet for ekteparet Thanem ble en skatteregning på 23.639 kroner, nesten en dobling av beløpet de tidligere har betalt.

Men det er ikke bare regningen de reagerer på: De stiller seg uforstående til den kommunale taksten på huset som er satt til 6,7 millioner kroner.

– Det ligger i et område som absolutt ikke er attraktivt i Lillehammer. Det er to kilometer privat vei som krever brøyting til 10.000 kroner i året, privat vann og kloakk, sier han.

Saken ble først omtalt av Gudbrandsdølen Dagningen.

Har du tips eller innspill? Kontakt VG og E24s skatte-team her

Megler: Huset verdt 4,2 millioner

Da eiendomsmegler Øyvind Horten i Privatmegleren Lillehammer ble bedt om å gjøre en vurdering av boligen på ekteparets forespørsel, vurderte meglerhuset at boligen var verdt 4,2 millioner. Det er 2,5 millioner kroner mindre enn kommunens vurdering.

– Dette er det verste eksempelet vi har opplevd så langt. Det er fordi det er så stort sprik fra reell verdi til verdien de har fått, sier Horten til VG.

Megleren påpeker at beliggenhet er en av de viktigste faktorene når de gjør prisvurdering av boliger. Kvadratmeterprisen på eneboliger, som brukes i utregningen av eiendomsskatt i Lillehammer, ligger på 20.000 kroner.

– Det kan virke som om boligens areal er hensyntatt i alt for stor grad, og beliggenhet i alt for liten grad. De største avvikene vi har opplevd så langt er på store boliger med usentral beliggenhet, sier han.

Møt ordførerne som håver inn mest på eiendomsskatt: Slik bruker de pengene

– I beste fall en finger i været

Privatmegleren på Lillehammer har fått flere henvendelser fra privatpersoner som ønsker å få vurdert boligverdien i forbindelse med eiendomsskatten. Selv om noen trolig også har fått riktig takst, mener megleren at det virker tilfeldig hvilken takst som er satt.

– Det er i beste fall en finger i været, og ikke eksakt vitenskap. Vi kjenner mange eksempler der verdien også plutselig er satt vesentlig lavere enn hva eiendommen er omsatt for nylig, sier Horten.

– Oppfattes som forskjellsbehandling

Ifølge Gudbrandsdølen Dagningen er det mange eksempler på store sprik mellom kommunens takst og hva boliger faktisk har blitt solgt for.

Mens ekteparet Thanems hus har fått høyere takst enn noen av de mest attraktive boligene i Lillehammer sentrum, finnes det også mange eksempler på det motsatte.

Et hus som ble solgt for 7,6 millioner for to år siden har av kommunen fått en verdi på 3,6 millioner. Lillehammers foreløpige dyreste leilighet på det åpne markedet ble solgt for 8,5 millioner i 2014. Nå har kommunen gitt det en takst på 4,7 millioner, skriver GD.

– De fleste reagerer på at verdien på eiendommen er høyere enn markedsverdien. Men det er også mange som reagerer på det som oppfattes som forskjellsbehandling i nabolaget de bor i. At deres eiendom har fått en takst på fem millioner, mens en tilsvarende eiendom borti gata er taksert til tre millioner, sier Werner Forr Nystuen, distriktsleder i Huseiernes Landsforbund Oppland Sør.

Ber folk klage

Forr Nystuen oppfordrer folk til å klage.

– Jeg oppfordrer de som har fått feil takster til få en uttalelse fra enten eiendomsmegler eller takstmann for å dokumentere at kommunen tar feil og at de selv har rett. Det er ti år til neste taksering, så det er svært viktig at grunnlaget blir riktig.

Frykter økt eiendomsskatt

Ekteparet Thanem forteller at de skal benytte seg av klageretten.

– Kommunens taksering virker veldig tilfeldig, og når man ser at sammenlignbare hus får flere millioner i ulik taksering, er det virkelig noe galt her, sier Erik Thanem.

– Vi er opptatt av likhetsprinsippet i dette, og det sier at skatten skal gjenspeile markedsverdien. Vi ser jo at hus i sentrum som blir solgt for åtte millioner kroner får en langt lavere eiendomsskatt enn oss.

Thanem forteller at eiendomsskatten kan ta knekken på drømmen om å bli boende i huset når ekteparet blir pensjonister.

– Politikerne har med skattevedtaket mulighet til å øke promillesatsen fra dagens nivå på 3,8 promille til 7 promille i årene som kommer. Det kan bety en økning i eiendomsskatten for oss fra 23.000 til 43.000 i året. Det betyr at det blir umulig å bo her som minstepensjonister.

Les også: Nå vil de senke eiendomsskatten flere steder i Bodø

Forsvarer takstarbeidet

I Lillehammer har fem personer med ulik bakgrunn, såkalte besiktigere, befart de 12.000 eiendommene for å sjekke at opplysningene fra eiendomsregisteret stemmer, og tatt bilder av eiendommene.

Takstnemda, som består av tre politikere oppnevnt av kommunestyret, har så taksert eiendommene ut fra såkalte sjablongverdier med fastsatte kvadratmeterpriser, ut fra skjønnsmessige vurderinger, som utsikt og vedlikehold av eiendommen, og sonefaktor for de ulike områdene i kommunen.

Merethe Kjellberg (Ap), som er leder for skattetakstnemda i Lillehammer, vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier de var forberedt på reaksjonene som nå kommer.

– Eiendomsskatt er noe som berører alle som eier bolig, og vi synes egentlig det er som forventet, sier hun til VG.

– Hvordan kan det være et så stort sprik mellom kommunens og meglerens takst, og høyere og lavere takster enn det som boliger nylig er omsatt for?

– På et generelt grunnlag mener vi at de fleste verdivurderingene er innenfor. Så har vi utslag i begge ender som vi må se på når vi behandler klagene. To boliger på 200 kvadratmeter kan være veldig forskjellige. Vi har mulighet til å legge på indre og ytre faktor, hvordan det er vedlikeholdt og beliggenhet. Vår verdivurdering er ikke på linje med det en megler vil gjøre, da de blant annet også gjør vurdering innvendig.

– Fulgt retningslinjene

Rundt 1000 personer har etterspurt mer informasjon om verdivurderingen av boligene sine. Klagefristen har blitt utvidet med flere uker, og så langt har det kommet inn om lag 550 klager.

– Vi har invitert til at folk tar kontakt eller klager når de opplever feil i sin takst eller er usikre, sier ordfører Espen Granberg Johnsen, som er ordfører i Lillehammer (Ap).

Han mener eiendomsskatten er en unnværlig inntektskilde for kommunen.

– Inntekten vi får fra skatten dekker 1000 elever i skolen. Å fjerne eiendomsskatten ville fått dramatiske konsekvenser for skoletilbud, eldreomsorg og tjenestene kommunen gir, sier ordføreren.

Nemdleder Kjellberg har forståelse for at flere boligeiere opplever takseringen som urettferdig, men fastholder at nemden har gjort et godt arbeid.

– Gjennom prosessen har vi jobbet mot både endringer i forhold til taksten som ble satt for ti år siden og mot antatt markedsverdi av boligene som er solgt de siste årene. Vi har forholdt oss til de retningslinjene vi har, sier Kjellberg.

Her kan du lese mer om