Blir Norges første: Her skal alle jobbe heltid

Lambertseterhjemmet åpner i juni, og blir ifølge Oslos helsebyråd det første i Norge som klarer å få turnusen til å gå opp med bare heltidsansatte.

– Hvis dette nå fungerer, tenker jeg at det er noe man må se på rundt i Norge som en kjempemulighet, sier Marthe Scharning Lund (Ap), Oslos nye helsebyråd.

Det nye sykehjemmet på Lambertseter begynner å ta imot de første pasientene i juni, og skal være offisielt åpnet i august.

Da skal det kunne huse 130 beboere, som tas vare på av 114 heltidsansatte.

14 millioner dyrere

Sykehjemmet dekker inn hele turnusen uten noen ekstravakter eller tilkallingsvakter. Det finnes også et slikt heltidssykehjem i Bergen, men ifølge Scharning Lund blir Lamberseterhjemmet det første som i Norge som får det til å gå helt opp med heltid - også uten studentvakter i helgene.

Sammenlignet med et tilsvarende sykehjem har de regnet ut at det vil koste 14 millioner ekstra i året å drifte.

– Det koster litt mer for kommunen, men jeg tror vi får igjen for det på andre områder, som lavere sykefravær, mindre slitasje på ansatte og mindre tid på administrasjon, sier Scharning Lund.

– Likestillingskamp

Mette Nord, leder av Fagforbundet, ble tirsdag vist rundt på Lamberseterhjemmet sammen med helsebyråden. Hun sier mye deltid er et stort problem blant særlig helsefagarbeidere, et yrke med høy kvinneandel.

– Dette er en kjempeviktig likestillingskamp i tillegg, sier hun.

Nord har selv tidligere har jobbet som hjelpepleier. Hun sier det både er et problem for ansatte, lederne, og beboere når det er mange ulike folk på jobb i små prosentstillinger.

– Heltid gir et sosialt og faglig nettverk, og en inntekt som bidrar til at man kan gjøre egne valg uavhengig av andre. For ikke å snakke om at det skal være mulig å leve av en pensjon når den tid kommer, uten at man er avhengig av alle mulige andre ordninger eller familie.

Krevende hverdag

Én av grunnene til at det er vanskelig å få en turnus til å gå opp med bare heltidsansatte, er at det er vanskelig å få helgene til å gå opp.

Her har løsningen blitt en ny type turnus der ansatte jobber 12,5-timersvakter i helgene med 1,5 time betalt pause. De jobber hver tredje helg, i tillegg til tre ekstra helger i året.

Selv om dette er mer helgejobbing enn normalt, med lengre helgevakter, sier helsefagarbeider Trine Worren (46) at hun tror det vil gjøre både hennes og pasientenes hverdag enklere.

– For meg er det i alle fall viktig at man ikke jobber med nye folk hver eneste dag. Alle jobber jo litt forskjellig også, så det kan være krevende, sier hun.

Kjente fjes

Hun har jobbet i helsesektoren i over 20 år, men det er først de siste tre årene at hun har hatt heltidsstilling. Det er det bare tre som har ved avdelingen hun jobber i dag.

– Vi må bruke tiden her på en litt annen måte enn det vi gjør i dag på åtte timer – men vi vil jo bli avløst av folk vi kjenner, og pasientene kjenner oss, sier hun.

Hennes kommende sykepleierkollega Kristin Helleberg (57) påpeker at man også for noen dager å hente seg inn på når man har de lange vaktene.

– Det er ofte i vaktskiftet at det blir mye uro på avdelingen. Hvis vi får vært med beboerne hele dagen tror jeg det er veldig positivt for beboerne også, sier hun.

Tror flere kan orke mer

Mette Nord er full av lovord – og forventninger til hvordan modellen kan utvides hvis den viser seg å fungere så godt som hun tror.

– Mange sier at de velger å jobbe deltid fordi det er for tungt med full stilling. Men her har de en høyere bemanning og stabile arbeidsdager også i helgene, hvor belastningen ellers har vært tung på de som er faste fordi det er så mange vikarer.

Hun mener det kan vise seg at flere kan orke å jobbe 100 prosent hvis man organiserer turnusen på en litt annen måte, som her.

– Og bare tenk deg hva det betyr for den som ligger i en seng som denne å få kjente fjes inn hver dag, som kjenner deg og kan følge med på utviklingen fra dag til dag.

Opprydning

Ifølge sykehjemsledelsen ville det krevd 190 personer i ulike prosentstillinger å få turnusen ved Lamberseterhjemmet til å gå opp hvis man lagde den på normalt vis med mindre stillingsbrøker. Nå er tallet på ansatte 114.

Da svarer det også på behovene Helsepersonellkommisjonen trekker frem, om at man må utnytte ansatte bedre, påpeker Nord.

I år har flere saker belyst kritikkverdige forhold ved eldreomsorgen i Oslo. Tidligere helsebyråd Robert Steen gikk av i februar, og Scharning Lund fikk dermed oppgaven med å rydde opp i Oslos helsehus.

– Vi skal bygge mange sykehjem fremover i Oslo. Vi tror dette er en modell som gjør at vi både får sikret heltid, få sikret at folk har en lønn å leve av og at vi får hevet kvaliteten, sier hun.