Stortingstopp om reiseregnings-rotet: Vi må ha et bedre system

– Jeg synes vi bør ha en runde på om det er behov for å stramme inn ytterligere, sier parlamentarisk leder i KrF, Hans Fredrik Grøvan om Stortingets regelverk for å levere inn reiseregninger.

Parlamentarisk leder i KrF, Hans Fredrik Grøvan, tror det er et behov for å ha mer kontroll over reiseregningene til stortingsrepresentantene.

– Vi ser av den situasjonen som har oppstått nå, at vi må ha et bedre system for kontroll enn det som har vært, sier Grøvan til VG.

Tirsdag avslørte Aftenposten at Ap-politiker Hege Haukeland Liadal har levert fiktive reiseregninger for over 60.000 kroner. Haukeland Liadal har innrømt dette.

Grøvan påpeker at det 1. januar ble innført nye regler for krav til dokumentasjon til innleverte reiseregninger, for eksempel at man kan vise til invitasjoner, program eller eposter som viser at man faktisk har reist.

– Jeg synes vi bør ha en runde på om det er behov for å stramme ytterligere til i det regelverket vi nettopp har fått. Jeg kan ikke si nøyaktig hvordan systemet bør være, men det handler om en helt grunnleggende kritikk av oss som er satt til å lage lover. Det handler om tillit, sier Grøvan til VG.

Grøvan sier til VG at det ikke kommer til å bli gjennomført separate tiltak i hans parti, og viser til at reiseregningsordningen administreres av Stortinget.

Parlamentarisk nestleder i Høyre, Svein Harberg, skriver i en epost til VG at det er ønskelig at reiseregninger kontrolleres oftere.

– Prinsippet rundt alle reiseregninger er, og har alltid vært, at opplysningene i regningene skal gjøre det mulig å etterprøve at kostnaden er reell. Jeg sitter selv i brukerrådet for stortingsrepresentantene, og vi har der uttrykt ønske om at denne etterprøvbarheten følges opp med hyppigere kontroller enn det som til nå har vært vanlig.

– Åpenbart at det ikke er godt nok

Administrerende direktør i Revisorforeningen, Per Hanstad, mener det er åpenbart at Stortingets refusjonssystem bør endres.

– Når vi har hatt så mange saker er det helt åpenbart at det tillitsbaserte systemet ikke er godt nok. Det er ingen andre organisasjoner som har slike tillitsbaserte systemer, og det går helt klart an å lage et system med en bedre kontroll, dersom de ønsker det, sier Hanstad til VG.

Hanstad mener at gjentatte saker der politikere leverer fiktive reiseregninger er et tegn på at systemet er for dårlig, og at det går ut over tilliten til stortingsrepresentantene.

– Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere.

Hanstad synes ikke forklaringen til Haukeland Liadal er troverdig. Haukeland Liadal har forklart Aftenpostens funn med at hun har bommet på datoer og at planlagte reiser har blitt avlyst, men at det likevel har blitt lagt inn refusjon for disse fordi de lå i kalenderen.

– Med det omfanget som Aftenposten har dokumentert, høres det veldig rart ut at hun ikke husker å ha reist. Det høres ikke ut som en veldig troverdig forklaring, sier han.

– Tror du det kan eksistere flere slike tilfeller, som ikke er avdekket?

– Med tre saker som vedrører profilerte politikere på veldig kort tid, så er det i alle fall ikke unaturlig å stille dette spørsmålet. Det er jo også et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten og ikke av Stortingets eget kontrollsystem, sier han.