BLE KIKKET PÅ: I januar i fjor kikket en mann på Synnøve Fossheim Karlsen gjennom vinduet flere ganger. Hun var ikledd t-skjorte og truse. Nylig ble mannen frikjent. Foto: Terje Mortensen

Voldtektsdømt ble frikjent for «rov-stalking»: Synnøve så snikende skikkelse utenfor vinduet

TROMSØ (VG) En 40 år gammel mann ble nylig frikjent etter å ha kikket på Synnøve Fossheim Karlsen og flere andre kvinner. Nå vil de fornærmede og statsadvokaten at straffeloven skal endres.

1. januar i fjor, like rundt midnatt, står en voldtektsdømt og personlighetsforstyrret mann og kikker på Synnøve Fossheim Karlsen gjennom vinduet i Trondheim. Hun er kledd i T-skjorte og truse.

Han skal også komme tilbake noen dager etterpå, noe politiets spanere får med seg.

Noen måneder tidligere har han tatt bilde av postkassen hennes.

– Jeg så en skikkelse som snek utenfor vinduet mitt. Men det var mørkt ute og jeg så aldri ansiktet. Problemet er at jeg ikke ringte politiet. Jeg skulle bare gjort det med en gang, sier Fossheim Karlsen til VG, som i dag bor i Tromsø.

SPANET PÅ: Politiet spanet på mannen mens han kikket gjennom vinduene til en rekke kvinner i Trondheim. Foto: Politiet

Hun er en av kvinnene som ble kikket på av den 40 år gamle mannen, som tidligere er dømt til forvaring for en rekke voldtekter.

Hun hevder at hun så en skikkelse utenfor vinduet sitt i Trondheim flere ganger, og at skikkelsen ved én anledning sprang da det ble banket på vinduet.

– Jeg ble skremt og jeg gikk rundt og var forsiktig i mitt eget hjem etter det. Jeg følte meg glodd på, sier Fossheim Karlsen.

Hun forteller at hun har gått til psykolog i etterkant av hendelsen og at kikkingen har vært en utløsende faktor for det.

les også

Stalking er tillatt – Dersom man ikke blir oppdaget

Kan ikke straffes

I forrige uke slo Høyesterett fast at mannen ikke kan straffes for å ha beveget seg rundt i boligområder og kikket inn i boliger, ofte gjennom gliper i gardiner og persienner.

Mannen ble frikjent og forvaringsdommen fra lagmannsretten ble opphevet.

Straffelovens stalking-paragraf forbyr nemlig bare stalking dersom gjerningsmannen har såkalt forsett om at fornærmede skal oppfatte krenkelsen, som i dette tilfelle var kikking.

Forsett i denne saken kan forklares med at gjerningsmannen må ha tenkt og vært bevisst på at kikkingen skulle være egnet til å fremkalle «frykt eller engstelse» hos de fornærmede.

VIL HA ENDRING: Synnøve Fossheim Karlsen ønsker at loven skal endres, i likhet med statsadvokaten. Foto: Terje Mortensen

Høyesterett viser i dommen til lagmannsrettens bevisvurdering, som ikke fant det bevist at 40-åringen hadde et slikt forsett.

I lagmannsretten var det nemlig ført bevis for, i form av filmopptak fra politispaning og vitnebeskrivelser, at mannen hadde lagt mye innsats i å ikke bli sett av de fornærmede:

Bevisførselen pekte på at han ikke ønsket å bli oppdaget og forsøkte å holde seg skjult.

Høyesterett kom ut fra dette til at tiltaltes handlinger ikke rammes av straffelovens paragrafer om hensynsløs atferd og alvorlig personforfølgelse.

STATSADVOKAT: Kaia Strandjord fører stalking-saken for påtalemyndigheten. Foto: Tor-Hartvig Bondø

Ikke spesielt heldig

Stalking er dermed ikke ulovlig så lenge man klarer å holde det skjult.

– Kikking og overvåkning er ikke straffbart ut fra dagens rettstilstand. Det må vi få endret på, sier statsadvokat Kaia Strandjord, som førte påtalemyndighetens sak for Høyesterett.

Strandjord mener at loven ikke beskytter kvinnene fra en alvorlig form for «stalking», nemlig «rov-stalking». Hun har nå sendt et nytt lovforslag til Riksadvokaten.

– Vi må gå bort fra kravet om at gjerningsmannen må ha forsett om at de fornærmede skal oppfatte stalkingen. Jeg tror at lovgiver ikke har tenkt på at de ikke fikk med seg alle typer stalking inn i bestemmelsen, sier Strandjord.

Fossheim Karlsen er glad for at loven er foreslått endret.

– Jeg har full forståelse for at Høyesterett må følge loven, men har vanskelig for å forstå at han ikke kan dømmes når det han har gjort ikke er spesielt heldig, sier Fossheim Karlsen.

BLE KIKKET PÅ: Lotte Gjørsvik måtte gjennom en lang rettsprosess etter å ha blitt kikket på. Foto: Privat

– Skjønte ingenting

Lotte Gjørsvik ble også kikket på av mannen. En desemberkveld i 2017 oppdaget hun fotspor i snøen utenfor leiligheten og merker i vinduskarmen. Deretter fikk hun en melding av huseieren om å ta bort verdigjenstander som var synlig fra utsiden.

Dagen etter ringte hun politiet for å varsle om mulige innbruddstyver. Etter noen dager ringte politiet og ba henne om et avhør. Da visste ikke hun hva saken gjaldt.

– Jeg skjønte ingenting. Jeg tenkte det ikke hadde skjedd noe kriminelt. Plutselig fikk jeg et brev om at politiet hadde anmeldt saken. Jeg ble sur fordi de hadde anmeldt en sak uten mitt samtykke. Deretter ringte de og spurte om jeg ville ha bistandsadvokat. Først i møtet med advokaten ble jeg fortalt at jeg var blitt kikket på av en veldig farlig mann, sier Gjørsvik.

Hun forteller om en lang rettsprosess, og en skuffelse da saken endte med frifinnelse. Hun mener også at loven må endres.

– Siden det var politiet som anmeldte dette «mot min vilje», for å så tape saken, så kunne jeg egentlig heller tenkt meg å ha vært lykkelig uvitende om at jeg var blitt stalket av denne mannen, sier Gjørsvik.

FORSVARER: Øystein Storrvik forsvarer 40-åringen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Fornuftigheten for seg

Øystein Storrvik, som forsvarer 40-åringen, mener løsningen Høyesterett kom frem til er fornuftig.

– Lovbestemmelsen har en strafferamme på fire år og skal ramme omfattende plaging. Det som først og fremst anses som alvorlig personforfølgelse, rammes da allerede av paragrafen fordi det kan vanskelig tenkes at en alvorlig personforfølgelse faktisk ikke oppdages, sier Storrvik.

Stortingspolitikerne Peter Frølich (Høyre) og Lene Vågslid (Ap) har reagert på dommen i Dagbladet.

– Jeg vil sende spørsmål til justisministeren i dag for å få svar på om det er aktuelt for regjeringen å endre stalkingparagrafen, sier Vågslid.

– Dette er et lærebokeksempel på samspill mellom domstol og Stortinget. Stortinget laget lover, og når de blir testet i praksis i domstolen, slår det ikke ut som ønsket. Da korrigerer vi i etterkant, sier Frølich

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder