NESTEN-LÆRER: Turid Kristensen har jobbet i mange år administrativt ved Universitetet i Oslo, men sier hun lenge vurderte å omskolere seg til å bli lærer. – Fordi matte er gøy og fordi det hadde vært spennende å få elever til å være enige i det. Foto: Frode Hansen

Høyre slår matte-alarm – strid i regjeringen

Høyre krever mer matte i skolen, men det er matte-strid i regjeringen. – Du trenger ikke være matematiker for å skjønne at denne mattekurven er alarmerende, sier Høyres skolepolitiske talsperson, Turid Kristensen.

– Vi har en skole i dag som ikke klarer å lære alle det de skal kunne: Som ikke godt nok klarer å kompensere for sosiale forskjeller hjemmefra. Det jeg vil kalle en forskjellsskole. Slik skal det ikke være. Det er spesielt ekstremt når det gjelder matte, sier Kristensen:

Statistikk fra SSB viser at barn av foreldre uten utdanning gjør det mye dårligere enn barn av foreldre som har lang utdannelse (Se full statistikk over de ulike fagene i tabell lenger ned i saken).

Her er mattekurven Turid Kristensen mener er alarmerende.

Kurven på bildet viser at gjennomsnittskarakteren i matematikk for barn med foreldre uten utdanning, er 2,8, mens snittkarakteren for barn med foreldre med lang utdanning er 4,4.

– Jeg vet at mange «hater» matte

– Det skal ikke ha noe å si hvem foreldrene dine er eller hvor du bor for hva du kan lykkes med på skolen. Siden matematikk er det faget hvor det har størst betydning hvilken utdanning foreldrene dine har, så mener jeg det er fornuftig at den ekstra timen vi skal innføre i realfag, går til matematikk – for å bøte på forskjellene hjemmefra, sier Kristensen.

Den ekstra timen hun viser til, er regjeringsplattformens krav om at det skal innføres en time ekstra undervisning i realfag.

Annonsørinnhold: Denne appen «lurer» barn til å forstå matematikk

– Er det vanskelig å få gjennomslag i regjeringen for at den ekstra timen skal være matte?

– Vi kommer til å jobbe for det når regjeringen skal avgjøre hva den ekstra timen skal brukes til. Vi mener en ekstra time i matematikk vil gi elevene mer og bedre undervisning i dette faget: Læreren får bedre tid til å gå gjennom det som skal læres, og ikke minst bedre muligheter til å gi mer variert og kanskje mer praktisk undervisning, slik at flere mestrer faget.

Stoltenberg-utvalget: Matte-karakter bør telle mer enn mat og helse-karakter

– Hva tilsier at de mattesvake vil like at det kommer enda en time i faget de ikke liker eller mestrer: Kan det ikke ha en motsatt effekt; at de vil kvie seg enda mer?

– Jeg vet at mange «hater» matte, fordi de ikke mestrer det – og at det tidvis understøttes av at foreldrene sier at de også «hatet» det. Men jeg tror på at forsterket og mer praktisk undervisning kan gjøre at de som sliter kan få mer tilpasset undervisning, som vil gjøre det lettere å mestre.

Skeptisk KrF

Mattelærernes beste råd: Slik blir barna dine matte-eksperter

KrFs utdanningspolitiske talsperson, Hans-Fredrik Grøvan, er skeptisk.

– Matte er et viktig fag. Men jeg synes ikke at det er åpenbart at realfagsatsingen bare må bety en time mer matematikk i uken. Foreldres utdanningsnivå vil ofte slå ut som faktor for barnas prestasjonsnivå i flere fag enn matematikk.

Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori

Han fortsetter:

– Uten at jeg har konkludert kan etter mitt syn realfagsstyrkingen gjerne innebære at man deler året i flere bolker slik at også andre realfag enn matematikk blir prioritert. Fag som kjemi og fysikk er også viktige realfag og vil bidra til styrket realfagskompetanse. Dette er også fag som kan være mer praktiske og oppleves som en motvekt mot for mye teori i skolen.

Kritisk Venstre

Venstres skolepolitiske talsperson på Stortinget, Guri Melby, kommenterer saken på en måte som tilsier at det står strid i regjeringspartiene om saken.

– Jeg mener det er viktig å prioritere teknologikompetanse inn i det nye realfaget. Vi trenger et sterkere teknologifag i skolen med både programmering, koding, bruk av digitale verktøy og økt forståelse for hvordan teknologi påvirker samfunnet vårt – det er helt avgjørende for at barn skal få med seg kunnskaper og ferdigheter de trenger for fremtiden.

Hun sier at dette i dag kun er valgfag i ungdomsskolen.

– En konsekvens av det er at jentene mange steder velger bort et fag som kan gi dem nyttig kompetanse for fremtiden. Jeg mener derfor dette må komme sterkt inn i den ekstra realfagstimen, sier hun og legger til:

– Det vil også kunne bidra til økt forståelse for matematikk, dersom hovedbekymringen er elevenes mattekunnskaper. Det er ikke alltid det å pøse på med flere timer med det samme gjør at flere lærer mer, noen ganger trenger vi andre veier inn til kunnskapen også. Det er litt gammeldags å tro at mer av det samme gjør elevene flinkere, tenker jeg.

Støtte i Frp

Leder for Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (FrP), er enig i at matematikk bør prioriteres i realfagssatsingen.

– Det er nødvendig med en tydelig satsing på realfagene, og da er det naturlig at matematikk blir særlig prioritert. Det finnes elever som går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig, og vi ser at matematikk står i en særstilling når det gjelder dårlige resultater. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Med en ekstra time i matematikk legger vi opp til å løfte opp både elever som presterer på et lavt nivå og de som presterer på et høyt nivå, sier Steffensen.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken ble tallene i to av radene over rundet av ved en feil. Dette ble rettet 16. mai, klokken 14.45.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder