– For tiden bygges det ett eneste hus i denne byen

VADSØ (VG) Det blåser en trist motvind i snøkastene i Vadsø.

– Vi er nødt til å være optimistiske, fordi jeg ser at pessimismen er i ferd med å spre seg. Du ser det blant annet på salg av boliger. Folk får ikke solgt, sier Johan Storaune.

VG har tatt pulsen på byen hans: Det som var et stolt administrasjonssenter i Finnmark. Etter den omstridte sammenslåingen med Troms, er det Tromsø som har tatt over som sjefsbyen i det nye fylket her nord.

Storaune sitter på stamstedet Hildonen bakeri og konditori – midt i sentrum. Der råder latter og pessimisme om hverandre.

– Jeg er trønder og skulle bare vært her i tre år. Men så traff jeg på hun der og det har blitt til 45 år, sier Johan.

Kona hans, Arnhild Bohinen Storaune, har slått seg ned blant gutta. Hun har et familiært argument for å bli i byen – og tre imot:

– Vi har fire barn. En er lærer i Vadsø, en er lærer i Trondheim, en er lærer i Hokksund og en jobber med økonomi i Oslo.

Og i den familien faller ikke læreren langt fra stammen:

Både Johan og Arnhild har lange lærerkarriere.

– Ett hus bygges i byen

De forteller om et dødt boligmarked. Kanskje ikke så rart, sier Hjalmar Steinnes:

– For tiden bygges det ett eneste nytt hus i hele byen.

Gamleordfører Hauk Johnsen sitter også ved bordet.

– Når fylkeshovedstaden flyttes til Tromsø, er jeg redd for at vi står foran en sakte nedbygging. Det er nesten noe som skjer automatisk. Det er lovet at det blir gjort noe med, men vi har ikke sett noen tiltak som monner.

Vi tusler fra kakeluktende varme, ut i bitende kald og snøfull vind.

Det er mørke midt på dagen.

Vi har avtalt å møte Inger Jankila. Ved et stort tomt bygg.

– Det er alltids en trøst. Jeg velger å være optimist. Det er en flott liten by vi har. Og snart kommer solen, sier hun.

Jankila er deleier i det private selskapet som stilte opp med boliger da flyktningkrisen rammet og tusenvis av flyktninger strømmet over russergrensen ved Storskog i Finnmark fra høsten 2015.

– Vi kjøpte 11 boenheter rundt om i byen. På det meste huset vi 275 flyktninger i våre mottak.

Byen uten parkeringsbøter

Nå er flyktningene over alle hauger og mottaket står stengt og forlatt tilbake i vintermørket.

– Vi sitter igjen med tre firemannsboliger og selve hovedmottaket. Vi får ikke solgt. Markedet er dødt. Du får flotte eneboliger her nå til 1,3 millioner kroner. Jeg vil anbefale alle å flytte til Vadsø. Her slipper du både bompenger og parkeringsvakter, sier hun muntert.

Det siste hun viser til er at det ikke er regningssvarende lenger å drive parkeringsselskap i byen. Så stikker du innom byen med bil eller leiebil, må du ikke la deg lure av alle parkeringsskiltene: Ingen kommer med bot.

Konsekvensen av at det knapt er flyktninger i kommunen, er dramatisk for kommunekassen: 120 millioner kroner i ulike støtteordninger er fjernet fra de kommunale budsjettene på to år.

– Det er ikke hyggelig å være ordfører i en kommune som opplever så mange tilbakeslag på tilbakeslag – og som mister så mange innbyggere og inntekter, sier ordfører Wenche Pedersen (Ap).

– Vi rammes av prioriteringene som gjøres i offentlig regi, der nede i Oslo. Vi opplever en kraftig sniksentralisering og er sterkt kritisk til konsekvensene av regjeringens politikk, sier hun og lister opp nedleggelser på nedleggelser:

– Halvparten av de ansatte i Fiskeridirektoratet forsvinner, fordi ledelsen flyttes fra Vadsø til Tromsø.

– Skattedirektoratet kutter 25 årsverk i Vadsø og veivesenet skal redusere staben.

– Ubegripelig

– Dette er kutt som tas i ytre ledd i ulike etater, som rammer oss som samfunn hardt. Det er drypp på drypp, som alle går i gal retning. Vi frykter at det bare er en begynnelse: Vi er redd for at regionreformen vil forsterke denne trenden, ettersom mye ledelse skal gjøres fra Tromsø – statlig regionalisering har vi dårlige erfaringer med.

– På toppen av dette, kommer en kraftig nedgang i flyktninger og arbeidsinnvandrere. Vi stilte opp da flyktningstrømmen kom, og hadde et stort flyktningmottak. Nå har regjeringen redusert antallet og det bidrar til at antall innbyggere går ned, sier ordføreren.

I fjor økte befolkningen i Norge med 32 593 personer, 0,6 prosent, til 5,32 millioner.

Men lengst nord sank folketallet.

I Finnmark sank folketallet med 302 personer (0,4 prosent), til 75 865.

I Vadsø vippet folketallet i fjor under 6000: Antallet innbyggere sank fra 6033 i 2018 til 5894 i fjor. En tilbakegang på 2,3 prosent bare på ett år.

– Og så har altså Barne- ungdoms og familiedirektoratet (BUF) Nord valgt å legge ned den eneste barnevernsinstitusjonen i Vadsø. Det er ubegripelig: Vi blir stående uten et helt sentralt tilbud. Det er spesielt at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland godtar at det skjer, når hun selv i høst gikk ut med en pressemelding og fastslo at de «må unngå at enkeltsteder rammes urettmessig hard når statlige arbeidsplasser flyttes eller legges ned», sier ordføreren.

– Det er tungt i Vadsø akkurat nå

Hun er ikke den eneste politikeren i byen som er bekymret.

– Nedgangen i innbyggertilskudd, bosetningstilskudd og flyktningtilskudd har gjort at kommunens inntekter har falt med 120 millioner kroner på to år, fra 690 til 570 millioner kroner. Det er brutalt, sier leder Tor Johnny Aikio i Vadsø Høyre.

Rådmann Jens Betsi blir med VG ut i de snøfulle gatene i byen, hvor innbyggerne har tatt i bruk den gode gamle sparkestøttingen.

Han maner til å tenke litt større og langsiktig.

– Det er tungt i Vadsø akkurat nå, hvor vi må kutte på alle områder. Men ser vi de fem kommunene på Varangerhalvøya under ett, så er nivået ansatte i statlige og kommunale virksomheter omtrent på samme nivå som i år 2000. Det er næringslivet som har sviktet; der er det rundt 700 færre arbeidsplasser i dag.

De fem kommunene er Vardø, Vadsø, Nesseby, Båtsfjord og Berlevåg.

Mange av jobbene som er borte, er bearbeiding av fisk.

– Fiskefilet-fabrikkene er borte. I Vadsø har vi en fiskeflåte hvor fisk som landes her fraktes andre steder for bearbeiding, spesielt til Båtsfjord. Det gir ikke mange arbeidsplasser på land, sier rådmannen.

Han har ett råd til befolkningen.

– Putin har hjulpet oss

– Vi er for «protestantiske»: Vi må legge grunnlag for at noen vil satse her. Alle landets kommuner kjemper om statlige arbeidsplasser. Det må vi forholde oss til. Nei, det vi trenger er litt initiativ, sier han – etter en aha-opplevelse.

– Over grensen mot Finland, møtte jeg altså en sverm av asiater. Asiatene i Nord-Finland vitner om et potensial.

–Vet du hva de gjorde for å få dem hit?

– Jeg tror ikke de har noe mer enn oss. Men de har nok lokket dem med eventyr, Nordlys og nissen.

Vi møter på sparkende Liv Myklebust Hoftaniska.

– Jeg håper det blir litt optimisme, slik at de unge vil flytte hjem igjen.

Hun sier hun selv har en sønn, som har flyttet sørover – før hun og bikkjene seiler videre på glatta.

Men alt er ikke bare dystert. Verdiskapningen er god i nord, hvis man fordeler den pr. innbygger.

Og gamleordfører Johnsen har en oppløftende melding, som er temmelig hemmelig:

– Jeg har i mange år jobbet i etterretningen her i nord og der har det ikke skjedd noen nedbygging. Putin har hjulpet oss.