EKSPERT: Karsten Alnæs skal skrive i VG om de dramatiske hendelsene gjennom vinteren, våre og sommeren 1814. Foto: ALF ØYSTEIN STØTVIG

Karsten Alnæs blogger: Det underlige valget

Det var stinn fullt i kirkene på Østlandet den 25. februar 1814, for i dag skulle det holdes høymesse og valg.

Artikkelen er over seks år gammel

Det var en ekstraordinær bededag, folk hadde kledd seg i sin fineste stas og var høytidstemte.

For en uke siden hadde de fått kunngjøringene fra den tidligere stattholderen, prins Christian Frederik, som forkynte at det norske folk i dag skulle velge representanter til en Riksforsamling, som igjen skulle gi landet en grunnlov.

Siden budskapet kom, hadde de vært «halvt bevisstløse av glede», omfavnet hverandre på gaten som «frie nordmenn», og jublet over at «det gamle herlige Norge igjen fritt og selvstendig skulle ta sin plass blant nasjonenes rekker».

For prins Christian Frederik, som nå hadde erklært seg som landets regent, hadde ikke bare gjort opprør mot freden i Kiel, der den danske kong Frederik hadde avstått landet til svenskekongen. Han hadde også erklært at Norge fra nå av skulle være et selvstendig rike. Dagen før, den 24. februar, hadde han også gitt sitt nei til de svenske sendemennene som krevde å få Norge overlevert.

Men i dag skulle voksne og ansvarlige menn i bygda velge to representanter i kirken. Om fjorten dager skulle disse sammen med andre utkårne peke ut tre menn fra amtet som skulle møte i Riksforsamlingen på Eidsvoll den 10. april.

Salmer var sunget, dagens tekst var lest, presten holdt sin preken, og bad så med høy stemme alle reise seg. Deretter strakte han opp høyre hånd i været og strakte ut tommelen, pekefingeren og langfingeren, tegnet på den hellige tre-enigheten.

«Sverger I at hevde Norges selvstendighet og våge liv og blod for det elskede fedreland.»

Øyeblikkelig runget det tilbake fra rekkene av menn som også hevet høyre armen og viste kristentegnet på samme måte som presten.

«Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord.»

Det var ikke anledning til å reservere seg, men det var enkelte som holdt munn likevel. Både i Gloppen i Nordfjord, på Nes på Hedemarken og andre steder. Det fantes dem som syntes de hadde våget nok liv og blod i sju nødsårene de nettopp hadde lagt bak seg, og de ville slett ikke slåss for selvstendigheten, men heller forhandle med svenskene så raskt som mulig, og få slutt på den kvelende blokaden som hadde ført til sultedød og økonomisk katastrofe.

Etter at eden var avlagt, fant valgene sted. Enkelte steder hadde kloke menn i bygda skrevet opp to navn på en seddel på forhånd slik at de slapp å tenke, andre steder ilte velvillige til og hjalp dem med å skrive navn som høvet best. Etterpå signerte 12 gjeve menn under et brev, der de forsikret at alt hadde gått rett for seg, og at de sto i evig takknemlighetsgjeld til Christian Frederik for at han hadde maket det så velsignet godt til for dem.

Ikke alle foregikk i kirkene. De militære avga sin ed og sine stemmer enten på festningene eller ved garnisonene, og det var ikke presten i bygda, men kommanderende offiser som var seremonimester, ledsaget mer av kanonsalutter og hurrarop enn av salmesang og bibelord.

RIKSSAMLINGEN: Oscar Wergelands maleri «Riksforsamlingen på Eidsvold 1814» henger i Stortingssalen. Foto: NTB SCANPIX


Hvert amt valgte tre grunnlovsfedre, hvorav en skulle være bonde. Christian Frederiks valgregler førte dermed til at det kom hele 37 bønder og 31 militære i Riksforsamlingen, og samlet sett også 57 embetsmenn, som dermed utgjorde mer enn halvparten av de som møtte på Eidsvoll.

Hans støttespillere blant befolkningen kom dermed i solid overtall. Ellers fikk valgene flere pussige utslag. Stiftsbyen Christiania sendte to riksdagsmenn, det samme gjorde Hokksund! Som by valgte Holmestrand en eidsvollsmann, slik også Drammen, selv om det i den byen bodde ti ganger så mange!

Men uansett. Begeistringen rullet over bygdene, og aldri har et valg, verken før eller senere, vært så viktig og fått så store følger for landet vårt.

Karsten Alnæs

LES OGSÅ: Da eneveldet raste sammen

Les også

  1. Denne videoen ville Eidsvoll 1814-museet sensurere

    I musikkvideoen til Bare Egil Band-sangen «Nasjonen» ender det med slåsskamp i Rikssalen på Eidsvoll.
  2. Dette har kostet 350 millioner kroner

    EIDSVOLL (VG) Til tross for en stor overraskelse underveis, som kunne gitt bråstopp for hele Eidsvoll-restaureringen, er…
  3. Hun ble for sterk kost for eidsvollsmennene

    Nakne Venus var for drøy da eidsvollsmennene samlet seg i 1814. Når den ny-gamle Rikssalen nå åpner dørene, får alle se…
  4. Vinni skrev grunnlovslåt - les teksten her

    EIDSVOLL (VG) Stine Dahl-Johansen (13) og Davin Meidel Olsen (13) er to av ungdommene man møter i 1814-filmen, hvor…
  5. Film: Den gode propaganda

    Hvordan skal vi bevare det beste ved det norske samfunnet - og hvordan ønsker vi det skal utvikle seg?

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet
  2. Karsten Alnæs

Flere artikler

  1. 21. mars 1814: - Gi opp, prins Christian!

  2. 19. april 1814: Slaget om utenrikspolitikken

  3. Kongens ja - en høytidsstund selv for tvilerne?

  4. Karsten Alnæs: «Den norske bjørn»

  5. Mannen i kottet på Eidsvoll: - En skrøne

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder