FØLGER NØYE MED: Generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, sier at de følger ekstra godt med i Ukraina.

FØLGER NØYE MED: Generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, sier at de følger ekstra godt med i Ukraina. Foto:Jan Petter Lynau,VG

E-sjefen om Ukraina-konflikten: Russland ønsker kontinuerlig konflikt

E-tjenesten mener at Russland har all interesse av en permanent konflikt i Ukraina, for å hindre at landet knytter seg tettere mot vesten.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Mens generalløytnant Kjell Grandhagen holdt sin offentlige presentasjon av E-tjenestens trusselvurdering for 2015, kom de første meldingene om en våpenhvileavtale med Russland om Ukraina.

Likevel fastholder Grandhagen synet på Russlands langsiktige interesse i det konfliktherjede landet:

Fastlåst

– Vi mener at den åpenbare russiske intensjonen er å få en fastlåst, frossen konflikt ut av dette, som nødvendigvis legger en del utenrikspolitiske begrensninger på Ukraina, sier Grandhagen til VG.

– Russland ser ut til å ville lage en situasjon hvor det kontinuerlig er en konflikt der, legger han til.

Nattlige forhandlinger

Fredsavtalen ble lagt fram i Minsk torsdag formiddag, etter forhandlinger mellom Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike natten igjennom.

– Det viktigste vi har fått til, er at det skal inngås en ubetinget våpenhvile fra lørdag til søndag, sier Petro Porosjenko, Ukrainas president.

To døgn etter at våpenhvilen trer i kraft, skal partene trekke sitt artilleri ut av Øst-Ukraina. Partene skal møtes regelmessig for å forsikre at avtalen opprettholdes. Partene er også enige om å frigi gisler.

Stor oppmerksomhet

Porosjenko sier han tror Ukraina vil klare å ta tilbake kontrollen over sin grense med Russland innen utgangen av 2015.

Kjell Grandhagen sier at E-tjenesten har hatt stor oppmerksomhet på Ukraina det siste året, ikke minst for å gi norske beslutningstagere et godt faktagrunnlag.

Han sier at Russland har brukt et bredt spekter av virkemidler i Ukraina. både skjulte og åpne, militære og sivile, for å oppnå sine mål der:

– I Øst-Ukraina har vi hatt faktisk krig gående, kraftig støttet av Russland som har understøttet opprørerne med tungt militært materiell og rådgivere, men også regulært militært personell.

– Soldater på bakken, altså?

– Ja. Det har vi sett, sier Grandhagen

Det er uklart om Krim er nevnt i fredsavtalen, halvøya som Russland først annekterte i fjor vår. Grandhagen vil ikke svare på om det finnes noen mulighet for Ukraina å få okkuperte Krim tilbake:

Krims videre skjebne

– Det er et politisk spørsmål. Det vi konstaterer, er at Russland gikk in, tok Krim gjennom en sofistikert militær operasjon, og dermed endret en landegrense i Europa uten å konsultere landet de gikk inn i. Hva som skal bli det politiske løsningen, er ikke opp til oss å vurdere, sier e-sjefen.

– Hva skal til for at Krim kommer under ukrainsk kontroll igjen?

– Det er det vanskelig å spekulere i. Det ville måtte komme som et resultat av en russisk medvirkning, men det er vanskelig å se en russisk vilje og intensjon om å gjøre det i dag.

Den amerikanske avisen USA Today trykket onsdag et kart over Ukraina hvor Krim ikke lengre er en del av landet.


I trusselvurderingen presiserer e-tjenesten at Russland, i dagens situasjon, ikke utgjør noen militær trussel mot Norge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder